I skyggen av Wilders

T-banen durer utover det flate landskapet. 20 minutter unna sentrum av Rotterdam ligger i bydelen Hoogvliet.

Dette er en forstad til Rotterdam som flere har flyttet fra for å slippe det multikulturelle bylivet i Nederland. Når valget blir avholdt i morgen er det likevel innvandring som står på dagsorden. Også her ute i forstaden.

Små steinhus, hester og sauer,­ lite trafikk. Jacky de Wije står klar på stasjonen med en knallgul, liten bil.

– Du finner ikke fram, skjønner du.

Ingen informasjon. Hun bor hun sammen med moren Kathleen­ og datteren Samantha. I oktober i fjor ble de Wije plutselig, og for første gang, politisk engasjert. Det ble bestemt at tolv syriske flyktninger, alle menn, skulle bosettes i Hoogvliet. En søndag kveld satte hun seg ned og skrev om det på Face­book. Morgenen etter hadde­ hun fått tusen støttemeldinger. Jacky de Wije forteller­ at de ikke fikk ­informasjon, bare noen husstander­ fikk brev med beskjed om at det snart kom flyktninger til bydelen.

– Altså, de har dratt fra konene sine. Hvem gjør det? Det er ikke bra at så mange går rundt i et så lite område som vårt. Mennene går på gata, de er traumatiserte, det er ingen hjelp å få fra psykologer, heller. Det er mange barn her, sier hun.

Flere hundre møtte på folkemøtet i idrettshallen. Lokalpolitikerne var der.

– Hva med sikkerheten, sa vi. – Det må dere fikse selv, sa de. Det utviklet seg raskt, folk var rasende, nærmest jagde politikerne ut døra. De måtte rømme lokalene. Folk kastet ting etter dem.

– Jeg ble redd. Jeg hadde det på følelsen før møtet, og sa at nå må vi ikke lage bråk. Men det ble det, sier de Wije.

Helsa

Noen dager tidligere forteller Jacky de Wije at folk i Hoogvliet fremdeles kjemper. De har møter to ganger i uka. Selv er ikke aktivisten i front, det er ikke bra for helsa hennes, sier hun. Men hun holder orden på Facebook-siden. Og flyktningene er fremdeles ikke kommet, sier de Wije fornøyd.

– Menn som forlater kone og barn i krigen ...

De Wije leter etter ordene.

... er ikke menn.

Det siste kommer fra moren, som sitter ved kjøkkenbordet.

Jacky de Wije sier at folk er trøtte av flyktninger. De får 10.000 euro og eget hus, hevder hun, mens andre i Nederland ikke har noe.

– Men de har flyktet fra krig, bør de ikke ha et sted å være?

– Det er klart vi skal hjelpe. Men her bør de ikke være. Det er for lite her, se rundt deg! Stille,­ hester som gresser. Ingenting å gjøre. Hva skjer når de kjeder seg? Nei, det er bedre for dem å være i Rotterdam.

Mange her ute kommer til å stemme på Wilders, det er hun sikker på.

– Hva med deg?

– Nei, jeg er jo ikke rasist, ­heller.

Hun får ikke grepet på hva Wilders egentlig vil. For uansett hva man snakker om så vender han alltid tilbake til motstanden mot islam og muslimer.

– Men han kommer nok på ­andre plass.

---

Rotterdam

• Nederlands nest største by med 600.000 innbyggere
• Har den største innvandrerbefolkningen i Nederland
• Ahmed Aboutaleb kom til Nederland som 15-åring fra Marokko.
• Han er den første muslimske ordføreren i Europa, og er både nederlandsk og marokkansk statsborger.
• Aboutaleb er medlem av det nederlandske arbeiderpartiet.
• Han er mest kjent for å ha bedt de innvandrerne som ikke vil integrere seg om å forlate Nederland.

---

Misnøye

Flyktningkrise, islamistisk ­terror, eurokrise, økende økonomisk ulikhet og misnøye med løsningene de politiske ­elitene tilbyr. Dette går igjen i de ytterliggående partienes ­retorikk. Geert Wilders, med sitt «frihetsparti» – Partij voor de Vrijheid (PVV) – vil ha ­regjeringsmakt, og har vært størst på meningsmålingene mer eller mindre hele tiden siden flyktningkrisen i 2015. I det siste har oppslutningen falt noe igjen.

Ett parti har aldri regjert alene­ i Nederland, i over hundre år har koalisjoner styrt landet. Men ­ingen vil regjere med Geert Wilders. Hans partiprogram får plass på ett ark, med tittelen «Nederland er vårt igjen». Blant de elleve punktene er å de-­islamisere landet. Han vil stenge moskeer og muslimske skoler, forby Koranen og ikke ta inn ­flere «immigranter fra muslimske land». Han vil stenge grensen, og med det «spare milliarder som vil gå tilbake til det nederlandske folk».

Han vil også senke pensjonsgrensen til 65 år igjen, noe mange­ i Nederland er opptatt av.

– Geert Wilders er ikke til høyre­ politisk når det gjelder økonomi. Han er for mer støtte til eldreomsorg og til dem som ikke kan betale sin egen bolig. Derfor får han stemmer fra lavt utdannede arbeidere, som tidligere støttet Arbeidepartiet. De ønsker mindre innvandring og mer sosial støtte. Som stats­viter vil jeg si at han står kulturelt til høyre og økonomisk til venstre, sier Pieter de Wilde, første­amanuensis i ­Europastudier ved NTNi Trondheim.

For mye Wilders. Han mener­ at det har vært altfor mye oppmerksomhet rundt Wilders, særlig fra utenlandsk presse. Det som er mer interessant, ifølge de Wilde, er at det er de ekstreme som «vinner» – på begge sider. Politikken endrer seg, fra den gamle høyre-venstre-aksen, til noe nytt.

– Det er ikke en kamp om klasse, men om globalisering. Hvor åpne skal vi være? Skal vi jobbe sammen over grensene­ ­eller lukke og forsvare det ­nasjonale, sier han.

De viktigste konfliktspørsmålene i Europa er åpne eller lukkede grenser, Eog innvandring.

– Partiene på midten, sosialdemokratene, høyre og kristeligdemokratene taper. Den forsvarlige sentrumspolitikken fungerer ikke, sier de Wilde.

Han forklarer hvor krevende det vil bli å danne regjering i et land hvor det kun kreves 0,7 prosent av stemmene for å få plass i parlamentet. De største partiene vil trolig bare få rundt 15 prosent av stemmene, og det krever flere­ partier for å danne regjering, kanskje så mange som fem-seks.

– Selv på valgnatta vet vi ikke hvem som vinner. Det kan ta uker, eller måneder til vet hvordan den nye regjeringen ser ut, sier han.

Julestemning

– Der er Åse! Alltid spennende hvor mange som kommer, men vi blir ganske mange i kveld, ser det ut som.

Kari Vabø jobber på den norske ambassaden i Haag, og er tidlig ute i kveld. Jula varer virkelig hele året på sjømannskirka i Rotterdam. I hvert fall på tirsdagene. Da er en gruppe, flest kvinner, samlet til Nattklubbens basarverksted. De fleste har nederlandske ektefeller, ­eller har bodd lenge i Nederland. Husmor Åse Skarpengland har handlet råvarer til studentmiddagen senere­ i uken.

– Sjøfolk har så mye å gjøre at de ikke har tid til å komme hit, men vi kommer til dem, forteller Skarpengland.

En diakon besøker skipene mens de er i Rotterdam havn, som fremdeles er en av verdens største.

Vabø følger nøye med på ­nederlandsk politikk, og er spent på valgresultatet. Hun har merket seg at lederen for kristen­demokratene denne gangen snakker mer om nederlandske verdier, samfunn og hvordan leve sammen.

– Men ikke slik Wilders gjør det, påpeker hun.

– Det er på en mye mer positiv måte.

Organisten

– Stenge grensene! Mot Nederland, med alle småveiene fra Tyskland og Belgia? Hvordan i all verden skal Wilders greie det? Og hva skal vi gjøre med mødre og barn som kommer til grensen?

Lokalpolitikeren Jan Hecker rister oppgitt på hodet. Hans parti­ er kristendemokratene. Han er strategisk rådgiver og jobber på rådhuset i Vlaardingen, en by med 72.000 innbyggere.

Men hver tirsdag øver han på orgelet i Sjømannskirken, mens kona Judith Hecker er med på verkstedet. I kveld vever hun vakre bokmerker. Tingene de lager selges på julemarkedet og bringer kjærkomne inntekter til kirken.

Nederlenderen Hecker har vært organist her i 32 år. Han påpeker at de fleste partiene står for en strengere asylpolitikk enn før. De påvirkes av Wilders, mener han. Også statsminister Mark Rutte drar innvandringspolitikken mot høyre. I begynnelsen av januar ba han folk «oppføre seg normalt eller stikke». Han skrev han var lei av folk som «kalte vanlige nederlendere for rasister».

– Jeg er overbevist om at Trump lærte å tvitre av Geert Wilders. Han formulerer skillet mellom eliten og de andre, de som er vanlige mennesker, sier Hecker.

Han mener et av problemene med Wilders' og hans politikk, er at man ikke vet hva han mener.

– Han svarer ikke når noen spør om hvordan han konkret tenker at Nederlands grenser skal stenges. Wilders adresserer det han mener er problemet, men gir ingen løsninger. Da sier han bare «det er for mye islam», «islam er farlig», og så videre.

Unge muslimer

– Det er så mange som vil snakke med oss. Japansk fjernsyn har vært her, og Le Monde, blant annet. Etter valget kommer CNN.

Jeroen Schilder ler. Han jobber i partikontoret til NIDA, et muslimsk parti i Rotterdam, som fikk to seter i byrådet ved siste valg.

– De fleste snakker om ulikhet som et problem, men vi ­mener det er en berikelse. Religion er ikke noe fra fortiden, eller noe du «gjør» bak lukkede dører. Vi sier det er en berikelse for samfunnet, sier sosiologen Schilder.

Sammen med Yasmina Jennifer Kahsai og Siham el Mammouti sitter de på partikontoret på rådhuset, en av de få bygning­ene i byen som ikke ble bombet under krigen.

Alle i familie

Alle i familie. De mener man må tenke etter hva slags idealer man vil leve etter, og ikke bare den enkeltes særinteresser. Derfor har de fem pilarer som er viktige; natur/økologi, anerkjenne rom for tro, dele de økonomiske godene, talenter og kultur. Vi er alle i familie, vi er alle naboer.
– En av de viktigste utfordringene er ubalansen mellom menneske og natur. Her er religion essensielt, vi må være mer spirituelle. Livet handler så mye om økonomiske utfordringer sier Jeroen.
28-årige Yasmina Jennifer Kahsai jobber som politisk rådgiver i partiet. Hun har alltid vært interessert i politikk, men fant ikke et parti som reflekterte hennes verdier, før hun fant NIDA. For henne er et inkluderende samfunn avgjørende, der alle er akseptert og kan gjøre hva de vil. Likhet for alle, uansett bakgrunn.
– Jeg synes det er en vakker tilnærming, det at vi alle er brødre og søstre, sier hun.

Stikk

Statsminister Mark Rutte nevnte ikke muslimer spesielt i sitt åpne brev i januar, men beskjeden var klar, og det sjokkerte NIDAs grunnlegger, Nourdin el Ouali. Man må kunne forvente at landets statsminister prøver å bringe folk sammen, ikke splitte, sa han til avisa The Guardian.

Venstresidas sviktende ­respons for å møte høyrepopulismen i det flerkulturelle Nederland er en av grunnene til at han startet partiet for tre år siden:

– Vi sier vi har et Rotterdam-DNA med islamsk inspirasjon.

For sent på banen

Jeroen Schilder ser Geert Wilders' harde utfall mot islam fra ulike sider. På en måte er det positivt at folk faktisk blir mer oppmerksomme på hvem de er og sin egen identitet. Han mener de andre partiene i Nederland har vært altfor sene i sin kritikk av Wilders, og at det er en del av problemet.

– Alle sosioøkonomiske problemer som folk snakker om, er jo ikke nye! Se på 1920-tallet, se på 50-tallet. Mye av de samme problemene var da, men da ble det ikke sett som et etnisk problem. Problemene er ikke nødvendigvis nye, men måten vi ser på problemene, er det, sier han.

---

Fakta om politiske partier i Nederland

• Her er en oversikt over de største partiene i landet:
• * Folkepartiet for frihet og demokrati (VVD): Høyreliberalt parti. Sitter i regjering, ledes av sittende statsminister Mark Rutte. Lover stø kurs, men vil stille strengere krav til innvandrere.
• * Frihetspartiet (PVV): Ytre høyreparti, som er mot islam og EU. Ledes av Geert Wilders.
• * Kristendemokratisk appell (CDA): Kristendemokratisk parti som har mistet oppslutning etter hvert som både det og landet generelt har blitt mer sekulært. Ledes av Sybrand Buma.
• * Demokratene 66 (D66): Sosialliberalt pro-EU-parti. Ledes av Alexander Pechthold.
• * Grønne Venstre (GL): Grønt venstreparti. Ledes av Jesse Klaver.
• * Sosialistpartiet (SP): EU-skeptisk sosialistisk parti.
• * Arbeiderpartiet (PvdA): Sosialdemokratisk parti. Sitter i regjeringen.
• * I tillegg ligger en rekke småpartier an til å vinne færre enn ti seter.
• (Kilde: AFP)

---