Verdidebatt

Om å finne sine røtter

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Så du intervjuet med den svenske skuespilleren Michael Nyquist på NRK lørdag kveld?

Michael Nyquist ble adoptert bort som ettåring, etter å ha blitt satt på barnehjem som spedbarn. Han har skrevet en bok om sin "reise" for å finne sine biologiske røtter; sin mor og sin far. Det var gripende å høre om hvordan han, etter å ha funnet og møtt sin italienske far, kjente igjen seg selv i sin pappa.

Vi har debattert dette med kunstig befruktning ved hjelp av sæddonor, og noen mener at det viktigste er at barnet får gode omsorgspersoner (sosiale foreldre) og kjærlighet. Er dette SANT? Hvorfor er det da så viktig for adopterte barn å finne sine biologiske foreldre? Kan det ha med IDENTITET å gjøre? Hvem er jeg, hvor kommer jeg fra?

Michael Nyquist er en av mange som har gjort denne reisen, å søke sitt opphav, sine biologiske foreldre. Også for ham var denne reisen avgjørende for hans selvbilde og selvfølelse. Hvorfor skal vi med loven i hånd tillate at enda flere barn må vokse opp uten en klar identitet, uten kontakt med sitt opphav? For meg er det åpenbart at det å planlegge dette for en annen person, er en alvorlig krenkelse.

Jeg lurer på om dere som tar så lett på det å tillate at barn "avles" med sæddonor, så programmet? Og i så fall, hvilke tanker dere gjør dere når dere hører mennesker fortelle om sin søken etter sitt opphav?

For å bestemme hva som er rett, må vi vite hva som er sant. Er det sant at omsorg og kjærlighet er viktigere enn identitet; hvem er jeg, hvor kommer jeg fra?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt