Elisabeth Aukrust

4

De tok ikke abort etter voldtekt

En tankevekkende erfaring fra et asylmottak: Kvinner som var blitt gravide etter voldtekt, så på abort som ganske utenkelig.

Publisert: 23. apr 2013

Jeg har jobbet som fastlege i 14 år, og har tidligere vært tilsynslege på et asylmottak en dag i uka i 11 år. Der hadde vi mange gravide kvinner, og en ganske stor andel av disse var gravide etter voldtekt. Et ganske forsiktig anslag er at vi i løpet av de 11 årene hadde om lag 100 kvinner som var blitt gravide etter voldtekt. De kom for det meste fra afrikanske land, og hadde blitt voldtatt før de flyktet fra hjemlandet eller underveis på flukten. 

De ankom Norge i forskjellige faser av svangerskapet. Noen kom tidlig, og hadde nettopp oppdaget at de var gravide eller oppdaget det etter ankomst, og noen kom senere i svangerskapet.

Abort uaktuelt. De som var under 12 uker gravide, fikk informasjon på helsekontoret om at de hadde mulighet for å velge abort hvis de ønsket det. Det var viktig for meg å presentere dette som en forståelig valgmulighet, hvis de ønsket det, men ikke som deres eneste valgmulighet, og å støtte de kvinnene som ikke ønsket å ta abort i deres valg, og hjelpe dem videre.

Vår erfaring var at svært få av disse kvinnene anså abort som en aktuell valgmulighet, til tross for at de opplagt ikke hadde ønsket å bli gravide, spesielt ikke under slike omstendigheter.

Som asylsøkere har de en svært usikker og vanskelig situasjon. De er ofte alene, har opplevd betydelige overgrep, ofte med tap av sine kjære, og har meget usikre framtidsutsikter. I tillegg opplevde disse kvinnene fare for stigmatisering fra familie og landsmenn, for i mange kulturer anser man ofte voldtekt som «kvinnens skyld»

Det var derfor alltid viktig for dem at ingen andre skulle vite at de var blitt gravide etter voldtekt. Dette fulgte vi opp, samtidig som vi var veldig klare på at vi ikke anså dette som deres skyld, men snarere som et uakseptabelt overgrep. Til tross for dette opplevde vi altså at disse kvinnene ikke tenkte på abort som en særlig aktuell «løsning» på situasjonen, og jeg anslår at kun to-tre av dem tok abort. Mange av dem var kristne, enten kulturelt eller personlig. Mitt inntrykk av deres holdning var at dette var et svangerskap som de på ingen måte hadde ønsket, men når de nå var blitt gravide, var det ikke opp til dem å avslutte et liv som var påbegynt. 

Fulgte opp. Vi fulgte opp alle ganske tett, og snakket med dem om det vanskelige i situasjonen. De hadde naturlig nok mye motvilje og ambivalens overfor å være gravide og skulle få et barn, og traumatiseringen etter overgrepet var også ganske langt fremme. Vi støttet dem i at dette var en naturlig reaksjon, men at det var lang tid til fødselen, og at disse følelsene, etter vår erfaring, kunne forandres noe innen den tid. Vi hjalp dem også med traumebearbeiding og prøvde å styrke deres egen identitet.

I starten av svangerskapene så vi at de negative følelsene og motviljen var mest fremtredende, men vi observerte at de for det meste avtok underveis i svangerskapet. Etter hvert la de mer vekt på at de skulle få et barn. Og når barnet var født, så vi i nesten alle tilfeller at de opplevde barnet som «sitt barn» og ikke som et «resultat av et overgrep».

Gode bånd. De aller fleste fikk en god tilknytning til barnet sitt, og opplevde at barnet ble en kilde til glede i en ellers trist og usikker situasjon, snarere enn en belastning. Jeg kan huske et par tilfeller hvor hele forløpet av svangerskap og fødsel ble noe mer krevende.

Det ene var et tilfelle hvor kvinnen ikke visste om det var hennes mann eller overgriperen som var far til barnet, og mannen hennes visste ikke om voldtekten. Han var ikke sammen med henne, men hun var redd for hva som kunne skje hvis han kom til Norge og fikk vite om overgrepet. I hennes tilfelle varte motviljen og ambivalensen overfor barnet i hele svangerskapet og det var litt vanskelig med tilknytningen til barnet. Hun var redd for at hun ville oppleve å «se» overgriperens ansikt i barnets ansikt. Dette opplevde hun i en viss grad den første tiden etter fødselen.

I disse tilfellene henviste vi mor og barn til oppfølging hos spesialisthelsetjeneste for mor og spedbarn, og jeg mener å huske at det gikk bedre etter hvert. Totalt sett så vi ikke flere problemer med tilknytning mellom mor og barn hos kvinnene som var blitt gravide etter voldtekt enn i hele gruppen av kvinner som fødte mens de var hos oss. I hele gruppen av gravide var det enkelte mødre som strevde med tilknytning, blant annet på grunn av egne psykiske plager, og de trengte henvisning for å få hjelp med dette.

Tankevekkende. I den norske debatten er alle, selv de sterkeste kritikerne av abortloven, enige i at det må være rett til abort etter voldtekt. Og det er veldig forståelig at både kvinnen selv og omgivelsene kan oppleve abort som den eneste løsningen.

Likevel er disse erfaringene, som ikke mange har, ganske tankevekkende, og viktige i debatten. Spesielt er det bemerkelsesverdig at det gikk så bra som det gjorde med disse kvinnene mens vi observerte dem hos oss, og at barnet de fikk oftest ble en kilde til stor glede til tross for så negative omstendigheter rundt unnfangelsen.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 19.04.2013. BASERT PÅ ET BIDRAG AUKRUST GA I MORTEN MAGELSSENS BOK MENNESKEVERD I KLINIKK OG POLITIKK

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #251

Elisabeth Aukrust

4 innlegg  12 kommentarer

Forebygging

Publisert over 7 år siden

Det er klart at KrF og de fleste andre er interessert i å forebygge uønskede graviditeter. Det er glimrende uttrykt i sitatet fra Erik Lunde. Det er også planen og målet for KrF å øke forebyggingen, hvis de får muligheten. Jeg tror det kan være mulig å gjøre noe med dagens abortlov, slik at bla. fosterets rettsvern og kvinnens rett til å fullføre svangerskapet blir styrket, samtidig som det fortsatt er kvinnen som skal ha det avgjørende valget mhp. abort eller ikke. Retten til abort etter voldtekt vil uansett alltid være tilstede.

 

Forøvring når det gjelder det at de gravide asylkvinnene er en svak gruppe, så var de på ingen måte bare svake. De hadde blitt kraftig kvestet, men de hadde utrolig mye styrke, som de hentet frem, og mange reiste seg etter fornedrelsene, når de fikk hjelp og støtte til det. Det at de bar frem og fikk disse barna, var faktisk med på å hjelpe dem i denne gjenreisningsprosessen.

 

 

Kommentar #252

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Elisabeth Aukrust. Gå til den siterte teksten.
Forøvring når det gjelder det at de gravide asylkvinnene er en svak gruppe, så var de på ingen måte bare svake. De hadde blitt kraftig kvestet, men de hadde utrolig mye styrke, som de hentet frem, og mange reiste seg etter fornedrelsene, når de fikk hjelp og støtte til det. Det at de bar frem og fikk disse barna, var faktisk med på å hjelpe dem i denne gjenreisningsprosessen.

Er det en sannhet eller din oppfattning?

Ett helt liv, et valg med komplekse konsekvenser, og så kan du med letthet oppsumere det i at de hjalp dem.

Det er deres valg. Jeg vil bære frem barnet er en helt grei avgjørelse og en avgjørelse jeg ikke skal mene noe om. Min erfaring er at det i ettertid blir ett liv hvor valget får konsekvenser. Det er uproblematisk, alle våre valg får konsekvenser. Spørsmål som om en skal fortelle det til familien, når man ikke forteller, hvordan forklare barnet at det ikke ligner de andre i familien, at det er en del særtrekk som skiller seg ut, komplekse følelser ovenfor barnet, hvordan leve med traumer, minimalt med hjelp og oppdra barn. Hvordan påvirker det en selv, hvordan påvirker det barnet.

For meg er dette ett kompleks tema med utrolig mange nyanser. Er din konklusjon over riktig og dekkene eller er det en konklusjon som passer godt med ditt eget ståsted?

Mitt mål her er ikke å si at de bure velge anderledes, det valget har jeg ingetning med, målet mitt er å problematisere det jeg oppfatter som dine meninger som jeg synes er i overkant lettvinte.

Kommentar #253

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Solveig A. Wahl. Gå til den siterte teksten.
Når jeg blir spurt om jeg tror på Gud, så vil jeg svare at jeg ikke tror på denne guden som straffer kvinnen: «Jeg vil gjøre din møie stor i ditt svangerskap; med smerte skal du føde dine barn, og til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over dig». Jeg håper ikke at dewre, søstre, tro på dette heller.

Søstre? Utelukker du menn som medmennesker? Å danne kjønnsparti er ikke veien å gå. La heller empati og kjærlighet omfavne ditt hjerte.

At du ser på Gud og Hans ord som en som straffer skal jeg ikke nekte deg. Jeg ser ikke annet enn konsekvenser av dårskap her. Egoisme, hat og stolthet er fallen naturs drivkraft. Kjærlighet er Guds natur.    

Kommentar #254

svein krogenæs

11 innlegg  95 kommentarer

Parasitt?

Publisert over 7 år siden

Å kalle et barn i mors liv, for en parasitt, er noe av det drøyeste jeg har lest her på debatten.

Du burde skamme deg Wah. I !! Hvor er det blitt av kjærligheten?

Om du har barn selv, og så se på dem som en parasitt i livet ditt, så stakkers både deg selv og det/de barna.

Det å kalle barnet et embryo eller foster, er "medisinske" uttrykk, som brukes om barnet i de forskjellige faser av svangerskapet. Likefullt er det HELE tiden et menneskebarn vi snakker om.

Når Wah. I bruker disse uttrykkene, så er det en måte å distansere seg fra, at det er et liv, et menneske, et levende barn vi snakker om.

Abort er også et medisinsk uttrykk, som brukes i stedet for avliving/mord.

Om ikke, så hva er da forskjellen på om barnet drepes i mors liv, eller en stund etter at det er født? Av en eller annen uforståelig grunn, så er det første helt lovlig slik vi har det i dag, mens det andre blir kalt mord, og ender med tiltale. Men er det noen forskjell?

At kvinnen skal ha ansvar for sin egen kropp, er greit, men når hun frivillig lar seg "bestige," så har hun ansvar for at ta forholdsregler, slik at det ikke resulterer i et uønsket svangerskap, men dette er et ikketema, som Wah.I og mange med henne glatt hopper over. 

Dette ansvaret er det kanskje ikke så nøye med, eller hva? En kan jo "bare" ta abort, så er vi jo kvitt det problemet, og således ikke noe å bry seg særlig med. En har jo frihet må vite.

Men denne frihet til å selv å velge, får dessverre aldri disse barna.

Ellers vil jeg si at Leif Op heim har noen gode innlegg her, som jeg helt støtter.

  

 

Kommentar #255

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Fosteret: En parasitt?

Publisert over 7 år siden
Solveig A. Wahl. Gå til den siterte teksten.
opplevdes som at det nye liv inni i meg var en uvelkommen parasitt.

Jeg registrerer at Solvei Wah.l stadig omtaler fosteret som en parasitt i flere innlegg. Det er nesten uhyggelig å lese, synes jeg. Jeg har aldri sett noe lignende noen gang i abortdebatten.

Kanskje det kan forklare hennes til tider sterkt anklagende holdning til dem av oss som ser på barnet som en guddommelig gave som vi får ansvaret for å gi en god oppvekst?

Jeg registrerer ellers hennes nedlatende holdning til oss menn fordi vi ikke føder barn og ikke vet noe om smertene som er involvert.

For ikke lenge siden leste jeg et intervju med en kvinne som hadde lidd i flere år av alvorlig ryggprolaps. Hun beskrev smerter som var så ulidelig vonde at de langt overgikk de smertene hun hadde hatt ved sine fødsler, dessuten var de kroniske over lang tid. Det var som om en fødsel skulle pågå i 3 mnd. Og hva da med alle de mennene som har opplevd en ryggprolaps? De kjenner vel de samme smertene som denne kvinnen?

Det er ikke bare kvinner som opplever vonde smerter, Wah.l. Du tiltror tydeligvis oss menn svært lite, men faktisk er det mange av oss som vet godt hva smerte er.

Det å føde er kanskje ikke en fantastisk og enestående prestasjon som du innbiller deg. De fleste kvinner klarer det helt fint uten å opphøye seg til allvitere om smerter av den grunn.

Jeg registrerer også at du og enkelte andre kvinner synes å mene at det er utidig av oss menn å mene noe som helst om det fosteret vi har vært med på å gi livet. I dine øyne er det kanskje snakk om jomfrufødsler?

Det må to parter til for skape et barn. Det sier seg selv at begge parter bør delta i det som skjer både under svangerskapet og etter fødselen.

Men jeg antar at du mener at mennene skal opptre som umælende og underdanige noksagter helt uten innflytelse?

Jeg er glad at de fleste ikke tenker som deg. De fleste kvinner vil gjerne være to om å føle ansvar - både mannen og kvinnen. Heldigvis.

De fleste kvinner er kloke, ønsker å samarbeide med mannen, og dele ansvaret.

Det er jeg glad for.

Mvh Sverre

 

 

 

Kommentar #256

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Det sier seg selv at begge parter bør delta i det som skjer både under svangerskapet og etter fødselen.

Ja, dette er selvsagt. Men det er også selvsagt at det i siste ende er kvinnen som har det siste, finale ordet i slike saker. En kvinnes mann kan ikke tvinge henne til å bære frem barnet hvis kvinnen ikke selv ønsker; enda mer umulig blir det hvis uvedkommende mennesker også skal ha et ord med i laget. Det er ikke slik disse ting fungerer.

Angående parasitt-metaforen: det er en metafor. Og en ganske kurant metafor; det er ikke nødvendig å mane frem de styggeste konnotasjoner omkring parasitten. Men se på de mer formelle aspektene ved parasittens levemåte. Forøvrig er egentlig alt liv, utenom plantene, parasitter i denne forstand. Altså: ikke angrep Wahl for dette.

Kommentar #257

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Parasitten er en uønsket, laverestående organisme

Publisert over 7 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Forøvrig er egentlig alt liv, utenom plantene, parasitter i denne forstand.

Jeg kan godt være med på at denne betegnelsen kan ha sin berettigelse dersom man vil beskrive en kvinnes opplevelse av å ha blitt gravid etter voldtekt.

Da kan jeg forstå at fosteret kan oppleves som en parasitt fordi kvinnen ikke selv har ønsket å bli gravid, og hun er sikkert følelsesmessig medtatt og deprimert etter overgrepet.

Men selv i de tilfellene må man erindre at fosteret er så uendelig mye mer enn en laverestående organisme som utnytter et annet dyrs eller menneskes næringsopptak.

Når man bruker metaforer, følger alle assosiasjonene til metaforen med på kjøpet enten man ønsker det eller ikke. Derfor skal man velge sine metaforer med stort omhu.

Man ser det samme i innvandrerdebatten der noen tyr til Hitler- og nazisme metaforen og tror at de ikke dermed får med hele lasset av jødeutryddelse, gasskamre, krig osv med på kjøpet.

Man kan ikke da regne med å bli tross dersom man sier at "nei, jeg mener selvsagt ikke at du går inn for jødeutrydning, men din argumentasjon har visse felles trekk ved visse sider ved nazismen....." osv.

Å anvende ordet "parasitt" om et menneskefoster vitner i mine øyne om at man har en så følelseskald tilknytning til fosteret, at man finner en slik (meget verdiladet) betegnelse å være passende.

Ordene man bruker gjenspeiler gjerne ens følelser og opplevelser av det man vil omtale.

Jeg tør garantere at en kvinne med en dypere følelsesmessig relasjon til det barnet hun bærer på, aldri i verden ville kunne ta en slik betegnelse i sin munn. Det ville rett og slett by henne i mot å omtale sitt eget barn på en slik nedverdigende måte.

Språket gjenspeiler følelser og dypere opplevelser.

Og sine metaforer bør man anvende med stor omhu, for de kan være uhyre avslørende.

Mvh Sverre

 

 

 

Kommentar #258

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Forøvrig er egentlig alt liv, utenom plantene, parasitter i denne forstand. Altså: ikke angrep Wahl for dette.

Det hjelper/ holder ikke, derfor anbefaler jeg iskalde, kyniske og ateister Jesus Kristus. Personen Whal angripes ikke men verdiene uten kjærlighet, hun er ett menneske som deg og meg. 

Menneske, eller alt levende er individer og ett eget liv fra den dag det unnfanges. Det spiller ingen rolle hva fagpersoner definerer som person eller ikke person, det er liv.  Dette liv fra unnfangelsen er ett skaperverk av to mennesker og skal ikelide døden fordi mennesker i denne verden er onde, voldtar og dreper. Dette skapte liv skal ikke lide døden fordi det er uønsket av uansett årsak fordi det bygger på/ kommer av ondt. Hat er aldri veien men kjærlighet er veien, hvor er empatien? Jeg skjønner det er vanskelig å svelge å bli voldtatt og i tillegg eventuellt komme ett barn ut av denne hendelse. Barnet erett bilde av voldtektsmannen og moren. Det er ett forferdelig overgrep men man kan ikke la en tragedie tillate en ny tragedie og rettferdiggjøre den ved åavslutte ett uskyldig liv. Dette uskyldige liv er uskyldig og bør omfavnes og skjermes fra verdier som ikke er verdier. Ett liv uten grenser har ingen verdi. 

Jeg tenkte på : Matt 24,12 Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kold hos de fleste. 

Urett ferd er å bryte grenser, altså uten lov/ grenser.  Hos Gud gjelder Kjærlighetens grenser og den er ikke iskald. Derfor Jesus Kristus, derfor følg Ham og med det hold budene.

Kommentar #259

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Elisabeth Aukrust. Gå til den siterte teksten.
Det er klart at KrF og de fleste andre er interessert i å forebygge uønskede graviditeter. Det er glimrende uttrykt i sitatet fra Erik Lunde. Det er også planen og målet for KrF å øke forebyggingen, hvis de får muligheten. Jeg tror det kan være mulig å gjøre noe med dagens abortlov, slik at bla. fosterets rettsvern og kvinnens rett til å fullføre svangerskapet blir styrket, samtidig som det fortsatt er kvinnen som skal ha det avgjørende valget mhp. abort eller ikke. Retten til abort etter voldtekt vil uansett alltid være tilstede.

@Elisabeth,

Ang. å øke forebygging av uønsket graviditet hvis KrF får mulighet. Jeg tolker dette dithen at andre partier ikke ønsker å gjøre noe for å øke forebygging. Kan det være riktig? (NB jeg er et upolitisk menneske – især partipolitisk. Valgkamp er helt fremmed for meg. Ta det med i betraktning :))

Jeg har forstått at KrF vil grunnlovfeste fosterets rettsvern. Det må bety at kvinnen som skaffer seg abortpillen via nettet begår en kriminell handling. Og om hun så får komplikasjonen kan hun ikke få hjelp av helsevesenet? Har jeg forstått konsekvensene riktig?

Så er det dette med at «kvinnens rett til å fullføre svangerskapet blir styrket». Hva snakker du om her? Ut fraSiri Fuglem Bergsopplevelse, som mot egen vilje ble forsøkt presses til abort fordi fosteret hadde trisomi 18, kan vi vel ikke trekke konklusjonen at regelverket er i mot kvinnens rett til å bestemme selv? Det må da dreie seg om legers (andre autoriteters) maktovergrep/ holdninger? Eller har leger en etisk lov å forholde seg til som tilsier at et slikt barn ikke skal få den oppfølging etter fødselen lik alle andre barn? Eller snakker du rett og slett om å forby abort i lignende tilfeller som Siris?

Ang. asylkvinnene som jeg betegnet som svak gruppe: Jeg tror du mistolket meg her, fordi jeg overhode ikke tenkte på disse kvinners manglende indre styrke/ svakhet. Jeg tviler ikke på at noen av dem reiste seg og fant igjen sin verdighet. Det jeg tenkte på var at disse kvinner kom fra samfunn der kvinnen ikke har særlig egenverd og slettes ikke de grunnleggende rettigheter som kvinner har i Norge. De står vel egentlig «med lua i hånden»? Kan du forstå meg bedre nå?

Kommentar #260

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Elisabeth Aukrust. Gå til den siterte teksten.
For meg er det viktig å ha en god, ærlig og respektfull dialog med kvinner som står overfor valget abort eller ikke. Det er kvinnens valg hva hun vil gjøre, men defleste kjenner på at det er et stort, alvorlig og vanskelig valg.

@Elisabeth

Jeg har tenkt mye på din kommentar her, og har flg tanker: For deg er det viktig å ha en god, ærlig respektfull dialog med abortsøkende kvinner. Om vi løfter dette vekk fra din person og går over til det jeg mener er allmenngyldig, vil jeg her gi mitt syn tilkjenne: Først, jeg er helt på linje med deg at kvinnen trenger sannferdig informasjon. Det er hennes rett. Men denne informasjonen skal etter min mening komme i takt med de spørsmål kvinnen har ... etterhvert. Min hovedregel er at en kvinne som er i en vanskelig situasjon trenger et stort øre. En lytter, slik at hun kan jobbe seg gjennom de følelsene som måtte være forbundet med hennes situasjon. Så kan hun forhåpentligvis ta et valg på selvstendig grunnlag. En dialog anser jeg som problematisk, for i en slik situasjon kan dialogen skjule hennes egentlige problemstillinger. De må hun daslite medsenere– uansett hvilket valg hun tar.

Kommentar #261

Elisabeth Aukrust

4 innlegg  12 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Kommentar til Solveig

Jeg er veldig enig med deg i hva du sier om samtaler med kvinner, spesielt det med lytting og gi informasjon ettersom kvinnen ønsker det.

Når det gjelder forebygging av uønskede svangerskap, er nok alle for det, men jeg tror KrF har et spesielt fokus på det. Å styrke fosterets rettsvern og kvinnens rett til å fullføre svangerskapet betyr absolutt ikke at abort blir forbudt, men bla. å presisere at kvinner ikke skal oppleve et press slik som Siri gjorde. Jeg vet ikke helt hvordan et slikt lovforslag vil bli, men NKLF har et forslag som er ganske interessant, og som vil bli presentert mer i detalj på et senere tidspunkt.

 

Kommentar #262

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Jarl Hanni Afsar. Gå til den siterte teksten.
At Sverre ser på fosteret som et selvstendig individ må han få lov til å si så mye han vil. Men han har neppe noen inngående kjennskap til hvordan man definerer når noe er et selvstendig liv. Da stoler jeg heller på vitenskapen som har forsket på dette en tid og ikke på noen religiøse mennesker som snakker med følelser.

Man går nok forgæves til biologien for stringente generelt gældende regler.

En naturvidenskabelig vinkel, som vel kunne have noget for sig, kunne være at embryoet er en, i genetisk henseende, enestående organisme. Antallet af mulige enestående genetiske konstellationer er så stort at hvert nyt menneske i praksis vil være dette, eneståene.

Antager man videre, i overensstemmelse med tidens bedste estimater og selvsagt lidt skematisk, at genetikken er determinerende for halvdelen af 'hvad vi er', er der altså tale om at man destruerer 'en halv' Gandhi, Marx, Che...

Kommentar #263

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Det gis et slags uvegerlig juridisk

Det er indlysende når to parters interesser er modstridende, konflikten skal løses og man ikke accepterer 'skæbne', tilfældigheder e.l.

Det er dog ikke indlysende at dette forhold medfører at den ene part skal være helt retsløs.

Jeg har diskuteret det her en del og bl.a. med en teenage kommunistpige, som ingen problemer havde thi, 'et foster er ikke defineret som et menneske'.

Man skal passe på med at der ikke går for meget teenage-man-kan-definere-sig-ud-af-alt-mentalitet i alvorlige moralske spørgsmål ;-)

Hmm..., det meste af citatet forsvandt - det er de to første linier i Robins indlæg.

Kommentar #264

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Bare apropos 'menneske': i realiteten er vi ikke fullt utviklede som mennesker før ved 25-årsalderen når hjernen endelig har nådd full modenhet.

Et udmærket argument for legal postnatal abort frem til den alder ;-)

Før kristendommen havde man 'postnatal abort' i dage eller uger efter fødslen.

Dette er ikke fjendtligt ment - enig i at man må vende tingene i fællesskab - men jeg tror hurtigt man kunne opstille definitioner og rationaler for ovennævnte 'ordning' - og også for at det ville være forkasteligt ikke at 'abortere' folk, der viste sig at udvikle sig mindre optimalt.

Kommentar #265

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Mer tid til forebygging, mindre tid på å diskutere abort

Publisert over 7 år siden

Noen ganger så undrer jeg på hvor mye vi faktisk kunne ha bidratt med mht til å forebygge at kvinner og unge jenter ble ufrivillig og uplanlagte gravide, dersom vi hadde brukt den samme energien på nettopp forebygging fremfor å diskutere oss blå over "for" eller "imot" abort.

Og da tenker jeg ikke på kvinner som blir voldtatt og utsatt for ting de selv ikke er herre over.
Men på alle dem som av en eller annen årsak ikke brukte prevensjon, eller som brukte prevensjonen feil.
Enten av mangel på kunnskap (sikkert ikke så mange av dem lenger da men), eller av andre årsaker. Og av andre årsaker så kan feks det at jenta ikke har et godt nok forhold til sin egen kropp være nok til at hun lar seg "overtale" av gutten hun er forelsket i, til å ha ubeskyttet sex.

Årsakene til at kvinner og jenter havner i slike situasjoner er ofte mange og svært sammensatte. Begynner man å tenke over hvorfor jenter som godt vet hvordan man feks bruker en kondom, likevel risikerer å bli gravide ved å ha ubeskyttet sex. Så tror jeg at det å gjøre jenters selvbilde og selvtillit langt større og sterkere, vil være en enorm bidragsyter i det å forebygge uplanlagte graviditeter.

Samt selvfølgelig en masse andre ting også. Og man må heller ikke glemme forebyggingen blant gutter og menn på det området.

Men jeg har inntrykk av at alt for mange bruker langt mer energi på selve abortspørsmålet enn på forebyggende tiltak.

Kommentar #266

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.
Noen ganger så undrer jeg på hvor mye vi faktisk kunne ha bidratt med mht til å forebygge at kvinner og unge jenter ble ufrivillig og uplanlagte gravide, dersom vi hadde brukt den samme energien på nettopp forebygging fremfor å diskutere oss blå over "for" eller "imot" abort.


Sølvi, jeg ble inderlig glad for din kommentar. Du peker på så viktige momenter. Det er utrolig hvor mye tid og krefter som går med til å diskutere abort. Igjen og igjen har jeg prøvd å dreie andre debatter her VD over på forebygging. Til ingen nytte

 Og hvorfor brukes det så mye tid på å diskutere for-og-imot abort? Jeg kan ikke fri meg fra at dette for enkeltes vedkommen kan handler om makt over kvinnen. Det er enkelte her som overhode ikke er interessert i forebygging.

Jeg selv kjenner to motstridende strømninger i meg: Å ta vare på det påbegynte – og å ikke frata kvinnen retten til valg før 12. uke. Det svir i magen.

Men så har jeg funnet frem noen linker til dem som ønsker å bære frem eller har båret frem sitt barn med spesielle behov.

Valget     

Å leve eller å ha et liv

 

Selv om forumet www.BarnVedHjertet.no er stengt, ligger det mye informasjon her :

Bæring av barn med spesielle behov 

Møteplass for oss med barn som har Down Syndrom, og andre

Kommentar #267

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Hallvard Klingenberg. Gå til den siterte teksten.
Dette kan ha värt det mest opplöftende innlegg jeg noen gang har lest på Verdidebatt. Hvorfor har vi ikke hört noe om disse kvinnene för ? De velger livet fremfor döden for sine barn. De burde virkelig betraktes som våre helter. Forövrig vil alltid adopsjon väre bedre enn abort, og burde väre et reelt alternativ til abort også i Norge

Når en kvinne først har gått igjennom et uønsket svangerskap så er det faktisk veldig ofte slik at når barnet blir født, så kommer morskjærligheten uansett hvordan barnet ble unnfanget. Og hun vil i svært mange tilfeller såklart beholde barnet og ikke adoptere det bort. 

Det som er risiko for at vil skje dersom det skulle bli adopsjon fremfor abort, er at kvinnen må skrive under på adopsjonspapirer før barnet er født eller mer eller mindre under press i barselperioden. Og det er IKKE BRA i det hele tatt. 

Nå er det jo rent bingo at en skulle bli gravid etter en voldtekt da. Kvinner har bare ca en dag i mnd hun kan bli gravid på. at voldtekten skla ha skjedd just da er jo vell mest å regne som lite mulig, men skjer altså. Det som da kommer frem for meg er at disse kvinner som her er omtalt (voldtektsofrene ) nok er blitt voldtatt flere ganger over  mange dager.

Forøvrig bruker vell en del norkse jenter`kvinner prevengsjon i dag.

Abort bør jo ikke være et prevengsjonsmiddel da. Men er vell dårlig med prevengsjon i mange land da. 

uansett så er jeg veldig sikker på at de aller aller fleste kvinner blirsvært svært glade i sitt barn om de beholder det og uansett om det er unfanget ved en voldtekt. Morskjærligheten er bare utrolig sterk.Og de fleste friske sunne kvinner har overhodet ingen problemer med å adskille barnet fra en evt voldtektsmann. 

Kommentar #268

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Hallvard Klingenberg. Gå til den siterte teksten.
. De burde virkelig betraktes som våre helter.

Helter er vell og bra, men en må aldri glemme hvem Jesus var. Jesus var syndrenes venn. De som ikke klarte leve opp til de religiøses krav og andre krav de som var mer eller å anse som fortapte sjler i mange øyers syn. De elsker Jesus veldig veldig mye . han har garantert håldt hånden og sett i hjertet på den stakkars kvinnen på et sykehus som tok en abort etter håreisende grufulle opplevelser som en voldtekt kan være. 

Uten å forsvare abort i seg selv så kan jeg forsvare de svake som Jesus kom for. Slik kan en og si at kvinner som ikke makter å gjennom gå et svangerskap kan bare Jesus se hjertet til. Å dømme dem blir ikke våre kristnes ansvar. Tviler på at jesus kapper hånden av dem. Og Jesus kom jo for de svake for synderene.....ikke bare for heltene.Man trenger altså ikke være en helt for å tro og bli frlst av Jesus. Det er faktisk ingen krav til det å være kristen. Gud elsker oss vi trneger ikke å elske han engang.

Slik er Guds kjærlighet. Han elsker oss.Og en trenger ikke prestere noe for å være et Guds barn. Gullungen til Gud mistenker jeg sterkt for å være den mange religiøse stive og andre perfeksjonister baktaler som værst og styggest og rakker fælt ned på å ser på som en fjert. Den minste av de minste er nok yndlingsungen til Gud!!!! Jesus var til for synderene og var venn med syndere. Det var dem han omgikkes med.

Les bibeln og finn hvordan Jesus Gud elsket de arme stakkare og de svært syndige

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
25 dager siden / 2901 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 1984 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
13 dager siden / 1109 visninger
Drømmen om tempelet
av
Joav Melchior
27 dager siden / 621 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
6 dager siden / 581 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
12 dager siden / 577 visninger
Om islam og humanisme
av
Marie Rørvik
24 dager siden / 376 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere