Sannhet, sex og løgn på TV - ufarlig underholdning?

I går kveld så jeg TVNorges  og sesongens siste "Sannhetens øyeblikk". En sjarmerende kjekkas satt i forhørsstolen og vant en halv million kroner. Konseptet går ut på at man først går gjennom en løgndetektortest, der man stilles en haug med intrikate og utleverende personlige spørsmål. Noen av disse gjentas i studio. Der sitter ogsa gjerne far eller mor, en bror eller søster og en kompis - med uttrykksfullt og avslørende kroppsspråk. Spørsmålene går mye på seksualitet - de er brutalt direkte og kan gå på flørting, utroskap, ennattssopplegg etc

Da jeg så på den i og for seg sympatiske kjekkasen i går, tenkte jeg:

Hva gjør denne type utleverende program følelsesmessig og moralsk med seerne - spesielt de aller yngste?

Hvis sannheten (det man konkret har gjort i livet) er umoralsk og det applauderes og man honoreres økonomisk - hva slags (smitte)effekt får det for seerne?

Fins det ikke lenger noen (kristen) moral og etikk igjen i det norske folk?

Er vi et folk som er i ferd med å føle skam og skyld?

Hvilket ansvar har programskaperne for de eventuelle sår, brudd og konflikter som kan komme i etterdønningene av slike utleverende opplysninger?

Eller - er dette bare tullete og ufarlig underholdning?