Natasha Pedersen

9

Kan vi snakke om den gode død?

I prioriteringsdebattens hete har vi et sterkt fokus på medisiner, hvem som skal få velge hva. Sannheten er at på tross av utviklingen av medisinen, vil mennesker alltid dø og ingen kan enda velge å unngå døden.

Publisert: 16. apr 2013

Når skal prioriteringsdebatten også begynne å omhandle hvordan vi prioriterer den gode død? Den gode døden som kan gis av kvalifisert helsepersonell med utdanning og kunnskap om palliasjon, og som er trent til og nettopp å gi den beste og riktige omsorgen for et døende menneske og deres pårørende. Som gir den døende og de rundt en opplevelse av medmenneskelighet og verdighet. En prioriteringsdebatt som tar døden på alvor på en god og positiv måte. Hospicer som vi har for få av i dette landet og lindrende enheter gir nettopp mennesker med u kurerbar og uhelbredelig syke, muligheten til den gode død.  Det er bare et men- det er for få av dem og vi er i bakevja på å gi denne tjenesten i forhold til store deler av verden!Det blir bare tydeligere og tydeligere at vi må løfte frem hospicebegrepet og de verdiene det står for i denne debatten- det handler om å snakke om døden; om livskvalitet og livsviktig tid for pasienter og pårørende. Vi vet at det som skjer den siste tiden føre et menneske dør, kan lege tidligere sår, eller forbli som uutholdelige erindringer som forhindrer veien gjennom sorg. Vi kunne sannelig trenge positive nyheter om den gode død, som verken er tragisk eller er uverdig. En nyhet om at døden ble en god og verdig avslutning. - Om vi er så heldige og blir gitt muligheten til å få oppleve - den gode død. Døden som er endel av vår helse, bør absolutt få en prioritet! Våger våre politiker og løfte dette inn i prioriteringsdebatten?

Natasha Pedersen.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Natasha Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Sannheten er at på tross av utviklingen av medisinen, vil mennesker alltid dø og ingen kan enda velge å unngå døden.

Når skal prioriteringsdebatten også begynne å omhandle hvordan vi prioriterer den gode død? Den gode døden som kan gis av kvalifisert helsepersonell med utdanning og kunnskap om palliasjon, og som er trent til og nettopp å gi den beste og riktige omsorgen for et døende menneske og deres pårørende. Som gir den døende og de rundt en opplevelse av medmenneskelighet og verdighet. En prioriteringsdebatt som tar døden på alvor på en god og positiv måte.

Hei Natasha.

Jeg våger meg innpå her jeg og selv om det ligger under helse tar jeg det opp sett ut ifra Guds ord, det jeg tror på. For liksom å fremme noen kritiske spørsmål som kan virke merkelig for noen.

Ett perspektiv, bare for å finne noen kanter verd å tenke over. Da Eva falt inn i syndig natur falt hun fordi hun grep følelsen at å bli Gud lik, udødelig og ingen grenser når det gjelder kunnskap om godt.., og ondt. Hun spiste av kunnskapens tre, ikke livets tre som ga evig liv. Gud tok vekk livets tre så mennesket ike skulle i fallen syndig natur skaffe seg evig liv, men hva er det mennsekheten jager etter? Jo, evig liv i fallen syndig natur. Vi feiler, vi drikker oss inn i sykehuskøer, vi ruser oss, vi røyker og vi spiser usunt og vi haster hit og dit så vi ramler, kolliderer kriger og slår oss. Dette rotterace forsøker vi å reparere ved good medesin så vi kan fortsette å leve som vi gjør, uten å endre oss. Bare tenk litt over det vi holder på med i ett fugleperspektiv, det også selv uten å tro at vi er falne mennesker. Hva og hvorfor jager vi med hvilien intensjon? Jeg tror vi har det for travelt.

Døden, skal egentlig ikke skje slik vi er biologisk, men vi dør allikevell. Guds ord forteller hvorfor vi dør og inviterer til også en fullsatt jord som en målsetning/ ende til noe annet. Mens sett ut ifra en naturalistisk side, uten tro på Gud må vi dø av naturlige årsaken. Det blir fullt. Dør vi av en genetisk evolsjonistisk omtanke, programmert i mrna, for egne og verdens kommende avkoms skyld? 

Jeg husker min fantastiske varme farmor sa at hun gledet seg til å få dø, enda hun var fornøyd med tilværelsen en mengde barnebarn og oldebarn. Hun var dog enke men helt frisk og selvstendig da hun sa det. Hun var mett av dager, fornøyd men jeg vet ikke om hun trodde på Gud. Hun var klar.

Sitat:

"det handler om å snakke om døden; om livskvalitet og livsviktig tid for pasienter og pårørende. Vi vet at det som skjer den siste tiden føre et menneske dør, kan lege tidligere sår, eller forbli som uutholdelige erindringer som forhindrer veien gjennom sorg."

Jeg husker jeg hadde en samtale/ diskusjon med noen engang, ca 10 år siden og det var om det å leve livet mens man hadde det og var ung. Den ene siden, vi var fem total, tre var enig i å feste og drikke nå mens en lyttet og den siste var meg som mente at om man levde sunt og for andre i ung alder ville man leve lengre og ha det bedre. Den andre siden sa at det var nå det gjldt for når en var gammel ville man allkevell ligge på sykeseng og bli matet, skiftet bleie på. Dette var av alle ting sykepleierstudenter. Vi er for korttenkte, vi tenker ikke på at om man lever mest mulig uten alkohol og usunne ting i ung alder vil alderdommen bli oftere en frisk oplevelse i fred og fortrolighet, ja en verdig livskvaltitet til en er 100, istedet for 70 med smerter og 10 år og kanskje mere angrende, kanskje også fysisk pine og ensom uten å få ut frusterasjon, anger, sår og etc. i seng.

Jeg tror på åpenhet og åpen respektfull aksept av åndelighet og med det også tilgang/ invitasjon til samtalepartnere omkring liv, død og smerte. Jeg tror på mere vågal ledelse på private og kommunale hjem, og skoler som inviterer Menigheter til å snakke eller synge om sorg, tilgivelse, medfølende liv, og død i det daglige men i det vise til tro, håp og kjærlighet. Samfunnet må bry seg mer, jeg må bry meg delaktig mere. Kjærlighet, respekt, ro/ fredsommelighet og ydmykhet er medisin. Spørsmålet er kanskje, hva krever rotteracet og hva vil vi ha.   

Jeg tror ikke på medisinene jeg, jeg tror på å ta i bruk livet slik det er. Selvfølgelig er medisin ett hjelpemiddel, men ikke nr. 1. Sann medisin er ett sunt liv fra før unnfangelsen skjer. 

Lurer på hvordan politikerne skal gripe fatt i en slik kultur som fremmer ett liv uten alkohol, ja alkohol er samfunnsfiende (ingen over og ingen ved siden), sykehuskø og død med ditto avlegs og manglende teknisk utvikling og utstyr.

Derfor bør man kanskje priorite konkrete bevisstgjørende nytteverdier i samfunnet, hva er nytte og hva er ikke nytte. Hva hjelper/ støtter økende menings/  håpløshet, kontra hva hjelper økende tro og håp i ett samfunn? Ser vi på Helsevesenetets rådgivere og ledere blir man deprimert, tenker da på de som forsvarer vaksiner og rådgivere som eksempel. Hva er det de driver med?? Sa noen korruptert? Det er imidlertid ikke det temaet er men det er verd å ta frem for å vise hvordan helsevesenet bommer på målet. Ett godt holistisk liv, fra a til å. God helse er ikke å medisnere seg så man kanskje ikke blir syk men å leve så man ikke blir syk og med det ikke hjelper virus å utvikle seg. Man er på etterskudd fordi man er feig og satser på feil hest fordi den er populær og mest penger og ståhei rundt.  

Uffa meg, det ble mye..  ;-)

Kommentar #2

randi bergan

6 innlegg  299 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

Ei venninne fortalte at hennes gamle mor sa at: når andre har klart å dø så skal vel jeg også klare det. Syns det understreker dette at døden er en naturlig del av livet. Vi kommer ikke utenom. For noen er døden en befrielse kroppen klarer ikke mer eller man har det så vondt at man ønsker å slippe. Mens andre ganger kommer døden brutal,nådeløs og uventet. Det er alle varianter.

Vi som jobber med død og liv har et ønske om at det skal være et verdig punktum for den enkeltes liv. Det lykkes ikke alltid. Behovet for institusjoner som tar seg av pasient og pårørende i siste fase av livet er det et stort behov for. Å gjøre den siste del av livet så god som mulig. Å leve så lenge man lever.

All ære til dere som har valgt denne yrkesarena. Dere gjør en kjempeviktig jobb.

Kommentar #3

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

"Den gode død" er en dårlig setning

Publisert nesten 7 år siden

Det gode liv er mye bedre. Død er død, og punktum for dennesidige eksistensen.

Livet som leves fra fødsel til død består av ulike prosesser og utfordringer, og hele veien skal vi være hverandres støttespillere og yte omsorg.

Uttrykket "den gode død" klinger mistenkelig likt med "dødshjelp" som har skinn av falsk barmhjertighet over seg.  Palliativ sedering i livets sluttfase ser pent ut fra et estetisk perspektiv, men er det riktig ut fra et etisk og religiøst perspektiv? Det er jeg usikker på.

 

Kommentar #4

Siri Fuglem Berg

11 innlegg  226 kommentarer

Verdig død - nok en floskel

Publisert nesten 7 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.
Uttrykket "den gode død" klinger mistenkelig likt med "dødshjelp" som har skinn av falsk barmhjertighet over seg.

Jeg slutter meg til denne. Falsk barmhjertighet får alvorlige konsekvenser for store grupper med pasienter.

Hvem definerer hva som er en god død, hva som er en verdig død? Det er livet som gjelder, døden er hva den er. Og et verdig liv er ikke en bestemt type liv - vi er alle forskjellige, ingen bør dømme andres liv som uverdig.

Om man lever siste fase av livet på en intensivavdeling er ikke det noe mindre verdig enn om man lever siste tiden på et hospice. Ei heller er det mindre verdig å dø på operasjonsbordet i et forsøk på redde livet, eller i et forsøk på å forlenge livet littegrann. Vi har alle forskjellige ønsker, forskjellige syn på hva som gjør livet levelig. Og hvem ville ikke tillat ambulansepersonell noen runder med hjertekompresjoner på seg selv, selv om det ikke virker, for å gi sine nærmeste litt tid til å fatte hva det er som skjer? Ingenting uverdig i det heller.

Det som gjør livet godt er å ha menneskene man er glad i rundt seg til det siste - om det er hjemme, på intensivavdeling, på sengepost eller på et hospice. Alt snakk om en god og verdig død - fører ikke det bare til enda et område av livet der vi må prestere - der vi må lykkes? Selv i møtet med døden?

Kommentar #5

Åsta Årøen

14 innlegg  24 kommentarer

Livet...

Publisert nesten 7 år siden

Vi må først og fremst fokusere på livet, selv om det forventes kort.

Når man foreksempel har et døende barn, vil det være godt for mange av oss å få lov til å holde fast i livet, og livshåpet,  så lenge som mulig.

Pallitativ pleie og omsorg er aboslutt et gode, men det er viktig at fokuset på livet er til stede. Og vi må vokte oss for å gjøre omsorg ved livets slutt til en snarvei til å avslå ulike behandlingsformer. Jeg tror nok ikke det er en ønsket utvikling, men det er en risiko.

Et kort liv eller en terminalfase skal ikke være en ventetid på det unngålige, men derimot dager og uke som fylles med livsmot, livskvalitet og det den enkelte syke og familien rundt måtte ønske. Døden kan vi ikke unngå, men av og til trenger vi litt støtte rundt oss for å holde livsmotet oppe.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere