Verdidebatt

Jeg, en bekjennende kristen!

Hvorfor skal vi stå opp for vår tro? Jesus sa: ”Hver den som bekjenner meg for menneskene skal jeg vedkjenne meg for Guds engler. Men den som fornekter meg for menneskene, han skal bli fornektet for Guds engler…”

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

”… Men når de fører dere fram i synagogene og for øvrigheter og myndigheter, så vær ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal forsvare dere med, eller hva dere skal si. For Den Hellige Ånd skal lære dere i samme stund hva som er rett å si.” (Luk 12. 8-9,11-12).

Da jeg var 10 år skrev jeg på min nye, lysebrune skinnransel med store bokstaver: "JESUS LEVER!" Det dekket hele topplokket av ranselen min. I tillegg skrev jeg to bibelvers fra Johannes evangeliet. Det ene var: ”Jesus er verdens lys”. Det andre var: ”Jesus er veien, sannheten og livet”.

Jeg hadde på den tiden hatt min første berøring av Gud! Jeg hadde fått en kassett den sommeren med koret Elida - et kor som reiste rundt med en seilbåt og evangeliserte sommerstid langs skjærgården. Når jeg hørte på denne musikken kunne jeg kjenne Guds nærvær og det mektige i tilbedelsen av ham. Mitt forhold til han forandret seg - fra en barnetro til en barnerelasjon med Jesus. Jeg kunne være sammen med ham på en personlig måte. Da bestemte jeg meg for at jeg ville være et modig vitne for ham. Jeg ville våge å stå for min tro!

Jesus er veien – det er ingen annen vei – "Ingen kommer til Faderen uten ved meg," sa Jesus. Det er mange veier – men kun en fører til Faderen!

Jesus er sannheten – det finnes ikke løgn i ham. Han taler sannheten om mennesket og Gud. Han taler sannheten til oss - i kjærlighet.

Jesus er livet – kun i ham er det ekte liv! Ja, vi kan leve i 100 år uten å tro på Jesus og uten Gud – men vi kan ikke leve uten Gud – Han opprettholder alt liv! Men uten Jesus vil vi heller ikke ha livet – det evige livet. Johannes skriver: "I ham er liv og livet er menneskenes lys". Vi lever biologisk sett (bios), men det evige livet (zoe), får vi når vi blir født på ny i troen på Jesus. Jesus sa at vi da vil leve om vi enn dør!

Jesus er verdens lys. Han avdekker mørke og de som vandrer i lyset skal ikke lenger vandre i mørke. Vi vil se hvor vi går – men vi vil også oppleve motstand – fra mørket og de som ikke ønsker lyset eller føler seg truet av lyset: ”Hver den som gjør det onde, hater lyset” – sa Jesus.

Vi har noe som kan hindre oss i å stå for vår tro: Vår motstander er djevelen. Han er Guds fiende og vår fiende. På to områder angriper han den kristne spesielt for å hindre at vi er frimodige i troen: Frykt og synd. Frykt – for å være annerledes, bli avvist, for å bli utsatt for psykisk og fysisk terror. Synd –for å ta vekk frimodigheten og gleden i å være kristen. Da er vi sårbare. Vi mister noe av brannen i hjertet. Å leve i synd robber oss fra å stå opp for troen, for troen består både av våre ord og våre gjerninger.

Den natt Jesus ble forrådt var Peter sammen med ham. Han ville stå opp for Jesus, ja, gå i fengsel sammen med ham, og da soldatene kom for å fange Jesus den natten sto Peter opp og forsvarte Jesus. Det står skrevet at han hogg øret av en av de som var ankommet. Men senere den natten kom frykten snikende.

Peter fulgte etter Jesus – merk det – til retterstedet – der fariseerne og de skriftlærde forhørte ham for å få ham dømt – til døden. Men mens forhøret pågikk ble Peter spurt tre ganger om ikke han var en av Jesu etterfølgere – og hver gang fornektet Peter på det. Og den siste gangen bannet han til og med på at han ikke kjente Jesus. Da gol hanen.

Da gikk det opp for Peter hva han hadde gjort. Han hadde sviktet sin Herre. Frykten er en mektig fiende, og kan bøye oss selv om vår vilje og hjerte er satt. Den bøyde Peter i kne – og den kan bøye oss alle.Men det finnes et botemiddel!

Det står i bibelen: "Gud er kjærlighet og den fullkomne kjærlighet driver frykten ut".

Fem uker senere ble Peter fylt av Den Hellige Ånd og han sto frimodig og forkynte i Guds kraft for folket i Jerusalem på pinsedag om Jesus og om syndenes forlatelse.

Til og med ikke fengselets murer og tykke dører kunne holde ham tilbake. Den natten han ble satt i fengsel –  åpnet en Guds engel lenkene hans og fengselets porter og lot ham gå ut som en fri mann. Og neste dag stod han igjen og forkynte Jesus som Herre.

Kirkehistorien forteller oss at den dagen Peter ble en martyr – en som døde for troen – så nektet han å bli korsfestet på samme vis som sin herre Jesus. De korsfestet han opp ned i Rom. Han ble djerv i troen inntil døden.

Så la oss være djerve i vår etterfølgelse av Jesus! Er Gud for oss – hvem kan da være mot oss?

Amen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt