Tema-sensur i mediene

Metoden er enkel nok:  Store stridsspørsmål og hele samfunnssektorer blir «glemt», tildelt en plass i skyggen. Der konturene er passelig svake.

Utelatelsene
Spesielle tema, hele samfunnssektorer kan bli holdt unna medienes spalter og skjermer på dette viset. Å ta opp en slik praksis eller tendens, faller ingen lett. At mediene selv i praksis må gi plass til protestene, gjør ikke saken enklere. Internett representerer allikevel et alternativ.

Vi skal se, eksemplene på sensur ved utelatelse kommer tumlende inn over båtripa når garnet løftes:

Kirken
I et innlegg i Aftenposten høsten 2012 pekte Torgeir Greipsland fra Askim på den svekkede dekningen av » – kirke og kristenliv.» På 70-tallet hadde flere journalister dette feltet som hovedoppgave, mente Greipsland.

Klima
15.03.2013 spør professorene Jan-Erik Solheim og Ole Ole Humlum samt biolog Morten Jøldal om i Forskning.no om hvorfor ikke forskerne får presentere sine resultater uten å ta hensyn til det politisk korrekte. Det gjaldt en påstått skjevdekningen av klimasaker i norske aviser. En masteroppgave skrevet av Katherine Berrios Duarte ved UiB hadde tatt for seg 441 artikler i 6 av landets største aviser. 8 % av artiklene var negative til hypotesen om menneskeskapte klimaendringer. Størst var utslagene i VG og Dagens Næringsliv der 3-4 % var negative. Professor Leif Vetlesen ble sitert på en påstand om at dekningen var 50/50 i mediene. Vetlesen VG

Bombingen i Libya
I Dagsavisens debattforum 31.03.2013 forteller Rune Fardal om en anmeldelse til politiet av Jonas Gahr Støre og Forsvarssjef Helge Sunde for krigsforbrytelser i forbindelse med manglende rettslig grunnlag for den norske bombingen i Libya. Anmelderen var Edvard Vogt, professor emeritus i rettssosiologi ved Universitetet i Bergen.  Mediene hadde ikke tatt opp saken.

Medienes selvjustis
Medienes selvjustis forankret i nasjonale retningslinjer både i England og Norge, kom i et alvorlig søkelys i forbindelse med den såkalte Levesonsaken der kriminell kildespionasje fra tabloide medier var utgangspunkt for langvarig og fargesterkt fokus fra 2011 til konklusjonen fra partiene falt natt til mandag 1. april. Norske medier hadde fulgt saken relativt tett over årene, men tausheten inntrådte plutselig da konklusjonen om en avvikling av engelske mediers selvjustis kom på bordet. Unntaket var Dagens Næringsliv som orienterte om utfallet i en artikkel dagen etter. Etter omtale av tausheten på internett, dekket Aftenposten saken fredag samme uke.

Offeret
I en artikkel 8.02.2013 går tidligere arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, nå gjesteforsker ved Institutt for offentlig rett, ut med hard kritikk av medienes utelatelsespraksis. Utgangspunktet er den såkalte rom-kvinnesaken der NRK hadde utelatt den kriminelle praksis som en del av bildet.

Opplysningsplikten
Eksemplene kunne fortsatt. Bjurstrøm formulerer allikevel kjernen i utelatelsesproblematikken når hun skriver:
» Når bør journalisten se at et faktum er relevant for den saken de dekker?
Hva skiller et relevant faktum fra et mindre vesentlig forhold?
Og hva ligger i den opplysningsplikt som journalister forteller oss andre at
de har som samfunnsoppdrag?»

Opplysningsplikt og samfunnsansvar trenger vi som nasjon. Tema-sensur, og spesielt i kombinasjon med en redaksjonell atmosfære preget av sansen for politisk korrekthet, skjulte agendaer og kampanjejournalistikk, er blitt en dinosaur ute av tiden. Virkningen er udemokratisk, mediene nærer en lukket praksis i et åpent samfunn.

ww.folkogmedia.no

Terje G. Askan