Kristenarv og tradisjon

Skriften må forstås, og det man har forstått må praktiseres. «Vær ordets gjørere og ikke bare dets hørere», formaner Jakobsbrevet (1,22). Skriften omsettes til det den egentlig er, til ånd og liv (til det egentlige liv).

Når man så tar for seg autentisk kristen tradisjon (eller de reelle fruktene av kristendommen). Sikter man ikke, som katolikkene (våre brødre og søstre i troen) til diverse ubibelske tradisjoner - men til de faktiske; Idealer som frihet og sosial solidaritet, den selvstendige livsførsel, frigjøring av den individuelle moralsamvittighet, menneskerettigheter og demokrati, er en direkte arv av jødisk etikk angående rettferdighet og den kristne etikk angående kjærlighet. Bibelen fremviser en rekke etiske dimensjoner; sinnelagsetikk, regeletikk, konsekvensetikk, empatisk etikk - og er åpen for ulike typer politiske filosofier. Noe av det som skiller kristen tro fra andre religioner er samtidig fraværet av religiøse lover og politikk.

Denne arven står idag vesentlig uendret, til tross for kontinuerlig kritisk tilegning og nytolkning.