Guds Visdom vs Menneskelig Visdom - Del 2

"Reason is a whore, the greatest enemy that faith has; it never comes to the aid of spiritual things, but more frequently than not struggles against the divine Word, treating with contempt all that emanates from God."

Martin Luther

Youtube er en fantastisk nettside, hvor jeg nylig snublet over en diskusjon mellom pastor Douglas Wilson og Christopher Hitchens. Den stakkars pastoren prestenterer en ynkelig analyserekke man kun kan trekke på smilebåndet av:

Programlederen spør pastoren: Du tror vel ikke at slanger kan snakke?

Pastoren svarer: Vi er også dyr og vi kan jo snakke.

Jeg har litt vanskelig for å tro det jeg hører, men er det han sier underforstått at slanger også burde kunne snakke ettersom vi i likhet med slanger er dyr og kan snakke? Dette blir jo på linje med Erasmus Montanus´s Mor Nille som ikke kan fly, en stein kan heller ikke fly, ergo er mor Nille en stein. Er det dette som er Guds visdom?

La meg bare fastslå noe med en gang; dette innlegget er ikke skrevet for å latterliggjøre kristne, men denne mannen utviser unektelig et intellektuelt lavmål av nærmest bibelske proporsjoner. Det får meg til å huske det britiske debattprogrammet The Big Questions hvor en dame legger ut om at tro ikke baserer seg på bevis og hvor hun avslutter med å si: "I don´t do that, because     I´m not an idiot", etterfulgt av et gisp blant tilhørerne i studio. For argumentet hennes var unektelig under beltestedet.

Nå skal sant sies at det hun sier ikke stemmer, da det er ting ateister tror på som det ikke finnes bevisføring for. Men, jeg klarer ikke helt å miste sympati for denne damen, fordi jeg forstår så godt tankegangen. Hvordan kan intelligente mennesker tro bokstavelig på et sett legender og eventyr som ble skrevet for to til tre tusen år siden? Det innledende sitat av Martin Luther er i den sammenheng ganske beskrivende for hele problemstillingen.

Så hva er min konklusjon? Er religiøse mennesker mindre intelligente? Pastor Douglas Wilson er kanskje ikke den skarpeste kniven i skuffen, men det blir for lettvint å stemple alle religiøse mennesker som idioter. Man må heller ikke glemme at ikke alle religiøse mennesker er bokstavtro. Og når Martin Luther sier at fornuften bør ødelegges hos alle kristne, så forteller det meg at fornuften er en egenskap mange bokstavtro nok også besitter, men som de muligens undertrykker når de står overfor teologiske og religionsfilosofiske spørsmål.

Martin Luther skriver at; reason never comes to the aid of spiritual things. Der er jeg svært uenig, og jeg vil trekke frem den danske mystiker Martinus som kanskje det beste eksempel på det. Ifølge Martinus kan logikken bringe en helt frem til det guddommeliges dørterskel, men ikke over. Mer om det i del 3 og 4.