Hanne Nabintu Herland

89

Stoltenberg, Støre og Faremo anmeldt for krigsforbrytelser: Libya-krigen

Nabintu Herland med stor takk til nestleder i RØDT, Marielle Leraand med venner og professor Edvard Vogt for anmeldelser av Stoltenberg, Støre og Faremo for krigsforbrytelser. Det Norge bidro til i Libya-krigen er et brutalt overgrep mot et folkeslag

Publisert: 6. apr 2013

Stor gratulasjon til partiet RØDT og nestleder Marielle Leraand med venner som har anmeldt Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Grete Faremo for krigsforbrytelser i Libya-krigen. Professor emeritus i rettssosiologi ved Det juridiske fakultet ved UiB, Edvard Vogt var først ut med å anmelde utenriksminister Jonas Gahr Støre og forsvarssjef Helge Sunde for krigsforbrytelser efter Norges angrep på Libya en tid før. Det Norge bidro til i denne sammenheng, er helt forferdelig og et brutalt overgrep mot menneskeverdet.  Siden norske medier er påfallende og inntil nå TOTALT tause i denne sammenheng, foreslår jeg at vi som er folket presser nedenfra, bruk Facebook og andre sosiale medier til å gjøre andre oppmerksom på dette tiltak for internasjonal rettferdighet slik at Norge kan unngå å begå slike overgrep mot andre nasjoner i fremtiden. Link til min Facebook side om saken, DEL DEN GJERNE og la oss sammen bidra til at de ansvarlige blir stilt til ansvar for sine ugjerninger, selv om de politiske elitene tydeligvis nå gjør det de kan for å sørge for stillhet i denne saken.  http://www.facebook.com/pages/Hanne-Nabintu-Herland/325523908584?fref=ts#!/pages/Hanne-Nabintu-Herland/325523908584?fref=ts

Mange kjenner til mitt brede engasjement i Midtøsten spørsmål, og vet at jeg tidlig skrev i både Aftenposten, Klassekampen, BT og en rekke andre aviser om min motstand mot Libya-krigen såvel som vestlig bistand i den pågående borgerkrigen i Syria. 
 
Det er meget prisverdig og fantastisk at noen reagerer på denne måten på den grove urett som Norge så aktivt bidro til i de første månedene av det som siden utviklet seg til en borgerkrig i stammesamfunnet Libya. Midtøsten er langt mer mangfoldig enn FN og USA ser ut til å tro. Langt mer er i gjerde der enn vi forstår, her vi sitter så langt unna, godt beskyttet i våre Stortings-cafeer.

Robert Mc. Namara advarte i sin tid mot den vestlige praksisen av at man går inn og velger side i en borgerkrig uten tilstrekkelig å vite nok om situasjonen.
Så igjen stor takk til Marielle Leraand, nestleder i RØDT med venner samt professor emeritus Edvard Vogt. Det er fantastisk at det finnes våkne mennesker i Norge som faktisk bryr seg i praksis om temaet internasjonal rettferdighet. 

 

Følg linkene hos DAGSAVISEN så finner dere de ulike hendelsene.  http://www.hannenabintuherland.no/?p=3343, samt den hendelse som RUne Fardal gjorde meg oppmerksom på ved sitt innlegg: "Anmeldelsen media Norge ikke snakker om" der der fremgår http://www.hannenabintuherland.no/?p=3332 Tusen takk også til Rune Fardal som skrev dette innlegget. 

Jeg tar meg friheten å vedlegge min artikkel i Aftenposten 27.10.2011 om dette temaet og ønsker igjen å takke nestleder i RØDT som viser at partiet og de andre som deltok faktisk bryr seg om internasjonal rettferdighet:

NATOs overgrep i Libya. Aftenposten 27.10.2011

NATOs krigføring og bidrag til folkemordet i Libya er et av vår tids verste eksempler på Vestens overgrep. I en rettferdig verden ville de politisk ansvarlige bli stilt for domstolen i Haag for forbrytelser mot menneskeheten. For NATO har i vår levetid gått fra å være en transatlantisk forsvarsallianse til en maktpolitisk angrepsallianse mot svake stater der Vestens interesser er truet.

Huntington påpekte i sin bok The clash of civilizations? fra 1996 at fremtidens konflikter kom til å gå langs kulturelle skillelinjer, fordi sivilisasjonene ikke forstår hverandre. NATOs krigføring i Libya er et grotesk eksempel på dette. NATOs krigføring i Libya kan ses som et eksempel på dette. Huntington sier at vestlige lands dominans i FNs sikkerhetsråd har gjort at FN lenge har fungert som tjener for vestlige interesser, mens det dobbeltmoralsk presenteres som om det handler om verdenssamfunnets beste, demokrati og beskyttelse av sivile.

Man har skaffet seg legitimitet i FN til å angripe en stat basert på antagelser og forskutterte bevis, misbrukt FNs flyforbudsmandat og bombet Afrikas rikeste land sønder og sammen, bidratt til massemord på sivile, blandet seg inn i et lands indre anliggende ved ensidig å støtte den ene part og nå sist, støttet regimer som bryter enhver internasjonal regel for håndtering av krigsfanger. Hilary Clintons latter da hun hørte om Gadaffis død mens hun siterte Julius Caesar om sin egen rolle i saken, taler for seg selv. Tildelingen av Nobels fredspris til president Barack Obama, som har gitt USAs klarsignal til dette, fremstår som et betydelig feilgrep.

Huntington påpeker at i en global verden er den vestlige tanken om at Vestens verdier er universelle potensielt meget farlig. Den gir en kunstig legitimitet til å destabilisere nasjoner, bidra til krig og borgerkrig, noe som på sikt kan føre til Vestens eget fall. En annen statsviter, Robert Kagan påpeker vesten i det siste tiåret har ført en aggressiv og selvforherligende global politikk med det mål å forme en verden etter sine verdier, og har i denne prosessen har de tvunget andre til å bøye seg etter deres vilje på måter som var dømt til å fremprovosere et tilbakeslag. I en verden preget av ulike kulturelle, etniske og religiøse identiteter er det avgjørende at Vesten erkjenner at dens kultur og verdier er distinkt, men ikke universell. Den har råderett i den vestlige kultursfære, men ikke på alle andres territorium.

Den brutale lynsjingen av Moammar Gadaffi og hans sønn Muatassim bryter ethvert konsept om internasjonal rettferdighet, noe som ifølge CNN raskt har gitt Gadaffi martyrstatus i afrikanske og muslimske land, land som nå knapt våger å si et ord, hvilket ikke er underlig tatt i betraktning den nådeløshet Vesten har vist verden at vil ramme dem som sier dem imot. Og dette er demokratiets og menneskerettighetenes forkjempere? Det fremstår som utilgivelig kynisk når norske myndigheter krever at drapet ’undersøkes’ for å ’finne ut hva som skjedde’. Vi vet hva som skjedde – vi så videoen. En slik ’gransking’ kan mistenkes å ha som sitt virkelige mål å retusjere virkeligheten.

Alle er enige om at Gadaffi i likhet med vestlige ledere ikke var feilfri, han har blant annet fengslet meningsmotstandere uten lov og dom og håndtert opposisjonelle hardt, men han var også en sekulær modernisator. Dette utelates gjerne i vestlig presse, hvis ensidige mediedekning villeder vestlig opinion. Libya var før Vestens “humanitære bombing” Afrikas rikeste land med høyere levestandard enn Italia og Australia, gratis skole, helsevesen og rett til studiestipend i utlandet for menn og kvinner, arbeidsledighetstrygd og stønad på $ 50. 000 ved familieetablering. 82 % kan lese og skrive. Sosialisten Moammar Gadaffi har latt oljerikdommen komme befolkningen til gode, store statlige utenlandsfond skulle sikre fremtiden. I de siste årene har man tilpasset seg Vesten, nedbygget hæren og åpnet for vestlige investeringer.

I den grad Gadaffi var en tyrann, viser Vestens maktovergrep at tyrannen ble fjernet av en enda verre tyrann. For det er lenge siden professor Jacob L. Talmon viste hvor lett demokratier kan bli totalitære, der arrogante politiske eliter utøver et nådeløst gruppepress mot både media og befolkning. Med Vestens nåværende aggresjonsstrategi, bør man i ærlighetens navn i det minste fjerne slagordene om håp om fred i Midtøsten. Libya-krigen vil med all sannsynlighet medføre betydelig militær opprustning i land som ikke tilhører den vestlige allianse, et sterkt voksende hat i fattige land mot neo-kolonialismen og en demokratisk innføring av militant islamisme i regionen som samlet øker krigs- og terrorfaren betydelig i årene som kommer. Det kan vi takke oss selv for.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Dette er komplisert

Publisert over 6 år siden

Jeg tror dette er for koplisert for de fleste å følge med i. Vi blir forvirret. Vi hjelper såkalte demokratiske styrker i Libya som kanskje viser seg å være MB som vil innføre sharia. Frankrike kriger mot salafister i Mali som vi igjen støtter Nord-Afrika. Forstå det den som kan. Hvor går vi og hva skjer? Jeg tror det er svært få som har oversikten her.

Gud har lagt i våres hjerter å gjennomføre hans plan. I Esekiel står det omtalt en del land som skal delta i Gog-krigen. Disse ser nå ut til å bli gjennomført muslimske alle som en. Jeg synes det er en interessant observasjon. Det ser ut til at de vestlige land kommer til å gå seg vill der nede og må trekke seg tilbake, kanskje på grunn av økonomi. Det står at disse landene skal gå til angrep på Israel og vesten skal bare sitte å se på.

Jødenel skal være kommet tilbake. Kanskje de får skylden for USA sin forestående konkurs og blir jaget til Israel. Det skulle ikke være usannsynlig hvis vi ser litt på historien.

Jeg vil anbefale å lese Esekiel 38 for de som er interessert.

Mvh Petter

 

Kommentar #2

Torstein Langesæter

177 innlegg  5570 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Hanne Nabintu Herland. Gå til den siterte teksten.
min motstand mot Libya-krigen

Det er bra du og stod på den riktige sida .

Jan Hårstad skreiv  om denne invasjonskrigen.

 http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat4/thread183532/?next=0

"I oktober 2008 stiftet USA/nato Africom for å dra HELE AFRIKA inn under den Euro-Amerikanske paraplyen for å ta opp kampen med Kina om alle de viktige råvarene. Olje og gass ikke minst.

Libya var det første skrittet i en ny-kolonial bevegelse, et brohode"

---------------------

Sjølv har eg ytra meg ofte mot dette overgrepet frå Norge si side.

"Tripoli er under angrep fra kolonialistiske korsfarere»

http://www.dagbladet.no/2011/06/04/nyheter/utenriks/libya/16797551/

http://english.pravda.ru/hotspots/terror/01-06-2011/118083-The_theft_of_the_Libyan_sovereign_funds-0/ 

The Crime of the Century: The theft of the Libyan sovereign funds"

 

Kommentar #3

Dag Myhre

5 innlegg  43 kommentarer

Kommentarer til HNH´s kronikk.

Publisert over 6 år siden

Etter at Den Kalde Krigen var slutt og USA, eller Vesten, var den eneste supermakt, var det fristende å anta at «vi» også hadde en moralsk rett og plikt til å påvirke resten av verden med våre verdier.

Både demokrati og individuelle menneskerettigheter er jo et produkt av Vestens kultur og markedsøkonomi kan vel også sies å være en del av dette.

Når en diktator eller en totalitær kultur i et fremmed land undertrykker eller utrydder folkegrupper, når de dreper, stener, torturerer, fengsler mennesker som ikke har noen som helst beskyttelse. Når folk og kulturer blir utslettet ved genocide, da er det fristende å ta det standpunkt at «vi» Vesten, har en moralsk rett til å intervenere i det landet, styrte diktatoren og redde det lidende folket.

Dette er kanskje en romantisk og idealistisk forestilling men det er forståelig at mange tenker slik.

Ta Nord Korea. Evig sultkatastrofer som rammer et undertrykt og hjernevasket folk.

Det hadde vært fristende å si: Gå inn og bekjemp regimet og redd folket.

I Libya gjorde folket opprør. Diktatoren holdt seg med en importert, sør for Sahara, leiehær. Det er sikkert riktig som HNH skriver at landet på mange måter fungerte bedre enn mange andre land i regionen. Gadaffi ga opp sitt atomvåpenprosjekt, men vi husker den heltemottakelsen morderne fra Lockerbie ulykken fikk da de kom tilbake til moderlandet. 

Likevel, opprørerne ville blitt slaktet.

Så gikk jo de militære lenger enn FN mandatet ga dekning for. De kunne jo ikke holde en «no fly zone» åpen i det uendelige. Kampanjen endte med å få regimet fjernet.

Så ble altså Gadaffi og hans sønn lynsjet fordi han ble tatt av den Libyiske motstandsmakten.  Slik skjer alltid når diktatorer blir styrtet.

Skal skjebnen til en diktator og hans familie veie mer enn hans offere?

Vesten har folkestyret som standard og vil instinktivt støtte et folkeopprør mot en diktator.

President Carter sviktet sin allierte Shaen av Iran og fikk et verre diktatur som også var fiendelig til Vesten. Obama sviktet sin allierte Mubarak og med det samme resultat.

«Your damned if you do, your damned if you don´t»

Må Vesten utvikle en ny doktrine, en ny måte å se verdens problemer på?

Hvis det å hjelpe opprørere til å styrte et diktatur, fører til en enda verre situasjon for folket, hva skal vi da gjøre? De arabiske nasjoner har nesten uten unntak vært styrt diktatorisk.

Om diktatoren er konge, president eller ayatolla er uvesentlig.

Hva skal veie tyngst, nasjonal suverenitet og religiøse lover eller våre begreper om menneskets ukrenkelighet?

Vi er alle blitt mer usikre, men at mange har ment at vi har en moralsk plikt til å gripe inn i land der mennesker blir ofret for religiøs fundamentalisme eller sekterisk hat, er i hvert fall idealistisk. At det ikke virker i den virkelige verden begynner å bli tydelig, men en eventuell ny doktrine vil måtte bli betydelig mer kynisk.

Hvis ikke idealisme for menneskerettigheter og folkestyre er motivet vil alle nasjoner falle tilbake på den gamle realpolitikken. Hva er best for vår nasjon?

Men selvsagt, jeg kan, som så ofte før, ta feil. Eller som Ibsen sa: "Jeg spørger kun, mitt kall er ei å svare".

P.s. Nabinu er veldig pen, nesten BB. D.s.

Kommentar #4

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Idealisme har aldri preget vestens politikk i Afrika og midtøsten. Ingenting med demokrati. Demokrati kan bli sett på som ett verktøy eller for å skjule de egentlige motiver, men når USA angrep Irak istedenfor Saudi Arabia hvor terroristene bak 911 kom fra ser vi de egentlige motiver. Det forstår de også i de landene vi «redder» og det skaper fientliget mot oss. Helt fortjent.

Kommentar #5

Kirsten Schei

17 innlegg  1008 kommentarer

Blind dumhet.

Publisert over 6 år siden

Flott innlegg . Du tar opp hva våre "folkevalgte" utførte i Libya og de er anmeldt: Flott!!

Du tar også opp noe av det samme jeg har gjort i mang en kommentar rundt hva som foregikk i Egypt.

Det er nemlig slik at den vestlige verden har funnet ut at deres egen samfunnsmodell er best.-synes vestlige ledere selv.

Når man har vært ute og reist en del i disse landene, snakket med folk, undersøkt deres samfunnsmodeller ,bør man ha fått bukt med trangsynet.

Til sammenligning med Libya ,var også Egypt et flott land hvor landets ledere balanserte hårfint alle folkeslag, relgioner,stammer ,økonomi, forhold til nabostater mv.

Naturligvis har enhver opprører som ønsker å ha hjelp fra den vestlige verden lært å benytte ordet* Demokrati* i sine krav.

Da vet de vestlige ledere sier hipp hurra dette må vi hjelpe til med. Problemet er at ordet demokrati, kun er en teknisk benevnelse for "frie valg av ledere". Det er ikke det samme som at landets innbyggere på noen måte vil ha en opplevelse av å leve sine hverdager demokratisk.

Tvert om! Vetslige ledere med NATO -angrep som verktøy sørger for å slakte velfungerende samfunn i sin egen blinde dumhet, og mangel på innsikt i stater som har andre samfunnsmodeller enn dem selv.

Enda dummere blir det når de da i ettertid  klager  over hvilke krefter som slipper til.-

Kan hende ledere i stater som dette nettopp var klar over hvilke krefter de var nødt til å holde orden på for å sikre sine innbyggeres velferd.- 

Det er fakrisk så enkelt at vår samfunnsmodell passer her hos oss i vesten, men i andre deler av verden med andre utfordringer passerer deres egen samfunnsmodell.

Kun lav kunnskap og blind dumhet tror på sin egen fortreffelighet i den grad vesten og NATO gjør.

Kommentar #6

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Er det så enkelt?

Publisert over 6 år siden
Dag Myhre. Gå til den siterte teksten.
Gå inn og bekjemp regimet og redd folket.

Jeg heller mer og mer til den oppfatningen at all maktbruken i NATO-regi fra og med krigen mot Serbia er et uttrykk for en slags tiltagende maktesløshet. Etter forgjeves å ha prøvd å eksportere våre idealer på godt og vondt, har vi gått over til trusler:

"Dersom dere ikke slutter å drepe hverandre snart, kommer vi til dere og dreper dere!"


NATO var egentlig tenkt å være en forsvarsallianse, ikke en allianse for væpnet intervensjon i land som ikke har angrepet oss først og forsåvidt heller ikke har truet med å gjøre det. Det tjener bare til å svekke samholdet innad, og til å utarme økonomien til de som er med på krigen. Å føre krig har alltid vært en kostbar affære, også økonomisk.

Derfor er myten om USA som vinneren av den kalde krigen og verdens eneste gjenværende supermakt mindre og mindre sann for hver dag som går. Og i skyggene står Putin og gnir seg i hendene...
 

Kommentar #7

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Gunnar Søyland. Gå til den siterte teksten.
Jeg heller mer og mer til den oppfatningen at all maktbruken i NATO-regi fra og med krigen mot Serbia er et uttrykk for en slags tiltagende maktesløshet. Etter forgjeves å ha prøvd å eksportere våre idealer på godt og vondt, har vi gått over til trusler:

"Dersom dere ikke slutter å drepe hverandre snart, kommer vi til dere og dreper dere!"

Vi forsøker og sikre våre interesser i området og posisjonerer oss i forhold til hvem vi tenker vil tjene oss å ha ved makten. Når en situasjon oppstår, så må vi posisjonere oss, og selvsagt bruker vi språk som demokrati. Vi må tross alt selge inn våre handliger til befolkningen som velger politikere.

Så er vi i en litt trist posisjon i det vi har brukt de siste 50 årene til å forsvare Israel og rakke ned på muslimer, og så er det muslimer som kommer til makten. Hadde vi virkelig kjempet for demokrati og likeverd hadde vi stått i en helt annen situasjon. Nå er vi vel mest inne med Saudi Arabia, og hvor lenge før det despotiske regime faller skal jeg ikke si noe om.

Kommentar #8

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Publisert over 6 år siden

"Så er vi i en litt trist posisjon i det vi har brukt de siste 50 årene til å forsvare Israel og rakke ned på muslimer, og så er det muslimer som kommer til makten. Hadde vi virkelig kjempet for demokrati og likeverd hadde vi stått i en helt annen situasjon. Nå er vi vel mest inne med Saudi Arabia, og hvor lenge før det despotiske regime faller skal jeg ikke si noe om." Sitat MC

Har ikke Norge støttet de Palestinske selvstyremynighetene i langt større grad enn Israel de senere år?

Vi har en naiv tro på at når muslimske opprørere styrter en diktator blir alt fryd, fred og demokrati. Vi lever i et konfluentpedagogisk fengsel hvor vi tror at alle tenker som oss for vi er best. Det viser seg gang på gang at dette ikke er tilfellet. Muslimer tenker ikke som oss og de vil heller aldri gjøre det uansett hvor "snille" vi måtte være. De har en veileder som heter Koranen som styrer dem i langt større grad enn vestlig snillisme. Før vi forstår det kommer vi ingen vei, hverken i utlandet eller i Norge.

Vi kommer vel ikke bort fra at dette er vestens krig i kamp om ressurser og alibiet, demokrati, virker ikke.

Jeg synes det er flott at Hanne Nabintu tar opp dette temaet om Norges oppførsel i konflikten. Det er ikke mange andre som gjør det.

Kommentar #9

G Solli

3 innlegg  1120 kommentarer

Særdeles uenig!

Publisert over 6 år siden

Jeg er meget uenig i de fleste påstandene, implisitte og eksplisitte, i dette innlegget. For å starte fra toppen: "Det Norge bidro til i Libya-krigen er et brutalt overgrep mot et folkeslag". Hvilket folkeslag er dette snakk om? Blir rart når en senere snakker om "stammesamfunnet Libya".Og en krig er brutal, men Norge startet den ikke. Vi var derimot, slik jeg ser det, med slik at den beste siden vant.

Senere skives det "bidrag til folkemordet i Libya". Har vi noen som helst dokumentasjon på at det har vært et folkemord? Og igjen, hvilket folk er det?

I artikkelen i Aftenposten brukes Huntington og hans bok "The clash of civilizations?".
Det nevnes ikke at dette er en bok med en liten akademisk støtte: http://en.wikipedia.org/wiki/The_Clash_of_Civilizations. At støtten er større i mer nervøse og fryktsomme kretser er en annen ting. Personlig er jeg langt mer enig med Francis Fukuyamas teorier i The End of History and the Last Man som Huntington skrev sin bok som et svar på.

Videre skrives det "blandet seg inn i et lands indre anliggende". Her tas det for gitt at land har "indre anliggender" og at intervensjon utenfra nærmest alltid er galt. Dette er en tankegang som er forsåvidt er utbredt (f.eks i Kina og Russland), men som fler og fler mener er helt gal. En alternativ teori går ut på at et land ikke har et legitimt styre og dermed ikke indre anliggende før en god del demokratiske kriterier er etterlevd. Libya var aldri i nærheten av disse.

Den økonomiske omtalen av Libya dokumenteres ikke. Wikipedia derimot skriver det slik: "Libya har det tredje største BNP (KKP) per innbygger i Afrika, bare Seychellene og Sør-Afrika har høyere. En viktig årsak til dette er landets store oljereserver, kombinert med det lave befolkningstallet.[2][3]". Inntil det dokumenteres anser jeg dette"Afrikas rikeste land med høyere levestandard enn Italia og Australia, gratis skole, helsevesen og rett til studiestipend i utlandet for menn og kvinner, arbeidsledighetstrygd og stønad på $ 50. 000 ved familieetablering." som rent oppspinn. Denne oversikten viser noe helt annet: http://no.wikipedia.org/wiki/Bruttonasjonalprodukt_per_innbygger. Og dette er endruelig: http://www.afrika.no/Detailed/20466.html.

Den hyggelige setningen: Alle er enige om at Gadaffi i likhet med vestlige ledere ikke var feilfri..." er en ufin måte å argumentere på. Den er formelt sett sann, men impliserer at Gadaffi ikke var verre en f.eks. Bondevik, siden de begge hadde feil.
En skal ikke underslå det faktum at Gadaffi var en fæl diktator som startet flere kriger, drepte motstandere og andre i landet viilkårlig og organiserte og finansierte internasjonal terror.

Og i konklusjonen "I den grad Gadaffi var en tyrann, viser Vestens maktovergrep at tyrannen ble fjernet av en enda verre tyrann" menes det muligens at vestens ledere er verre tyranner enn en som har brutalt holdt seg ved makten  40 år. Det og resten av den ubegrunnet negative konklusjonen er jeg særdeles uenig i.

Jeg tror at arabiske land endelig går mot lysere tider. At folkene får frihet og demokrati. Jeg ser de siste års hendelser som overveldende positive. Men at en ikke må glemme at nye demokratier er meget skjøre og trenger all den hjelp de kan få.


Kommentar #10

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert over 6 år siden
G Solli. Gå til den siterte teksten.
En alternativ teori går ut på at et land ikke har et legitimt styre og dermed ikke indre anliggende før en god del demokratiske kriterier er etterlevd. Libya var aldri i nærheten av disse.

Når kommer så turen til Kina, Russland, Saudiarabia og Iran?

Kommentar #11

G Solli

3 innlegg  1120 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Når kommer så turen til Kina, Russland, Saudiarabia og Iran?

Hvis du tenker på militær intervensjon så håper jeg på aldri. Fordi omkostningene er for store, dvs at det er umulig/vanskelig militært. En må jo selvsagt måle skadeomfang etter fattig emne og prøve alt annet før en prøver seg på kriger. Men vi har jo handelsrestriksjoner i forskjellig grad mot alle de landene du nevner. Mener du det også er galt?

Dessuten tror jeg at dagene til Irans regime er talte. Iran er et flott sekulært samfunn som er meget godt gjemt under to tyranniske maktkonsentrasjoner, nemlig Revolusjonsgarden og Ayatollaene. Som gnager mot hverandre. Er det et land i regionen jeg har tiltro til kan relativt kjapt (kanskje på under 30 år) få et nokså stabilt demokrati, er det Iran. Og jeg kan absolutt anbefale landet som ferieland, både for kvinner og menn.

Kommentar #12

Anders Solli Sal

34 innlegg  119 kommentarer

Hvem er det de tror de er?

Publisert over 6 år siden

Først vil jeg takke Geir Tandberg. Endelig en fornuftens stemme som viste dette våset for hva det er. Herlands analyse er så feilaktig og virkelighetsfjern, for ikke å si umoralsk i sine implikasjoner, når det gjelder tilfellet Libya, at det er ikke rart det ikke blir tatt seriøst av medier.

Det har ingenting å gjøre med at mediene opererer under noen form for sensur eller uvillighet til å utfordre ens politiske ledere (noe som jo skjer daglig i alle norske medier, for øvrig), men handler utelukkende om at hele saken er rett og slett idiotisk. Hver gang Herland skriver noe idiotisk, som er vel mer regelen enn unntaket, og medier og andre ikke tar henne like seriøst som hun i sin drømmeverden skulle ønske, kommer hun alltid med den samme insinuasjonen. Det er noen som ikke vil at disse meningene skal komme frem. Meningstyranni... Totalitære medier.

Årsaken er rett og slett at det hun skriver som regel er både dumt og feil - og vil være noe flaut for redaktører å trykke slike saker. Men neida, alltid er denne antydningen om konspirerende krefter som hindrer henne i å få førstesideoppslag og å komme på nyhetene. Krefter (gjerne venstresosialismen eller lignende) som hindrer hennes "sannhet" (som regel fiksjon) i å komme frem.

Hvem er det forresten de tror de er, Hanne Nabintu Herland og nestleder i Rødt(!) Marielle Leraand, som tror de kan leke Émile Zola med sin J'Accuse? De sier de nevnte politikere har blitt anmeldt. Jaså? Anmeldt til hvem eller hva? Det at man leverer inn en anmeldelse gir en inget berettiget krav om å bli tatt seriøst. Det kommer an på å det man anmelder faktisk kvalifiserer som noe anmeldelsessverdig, og at begrunnelsen stemmer overens med virkeligheten. Noe det i denne saken ikke gjør i det hele tatt. Det er derfor dere ikke blir hørt eller tatt seriøst. For min del begynte jeg å le da jeg hørte om det.

På tide å slutte å leke.

(Hvis dere er nysgjerrige på mitt syn når det gjelder Libya-tilfeller, kan dere lese mitt innlegg Den vellykkede intervensjonen i Libya.)

Kommentar #13

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert over 6 år siden
G Solli. Gå til den siterte teksten.
Hvis du tenker på militær intervensjon så håper jeg på aldri. Fordi omkostningene er for store, dvs at det er umulig/vanskelig militært. En må jo selvsagt måle skadeomfang etter fattig emne og prøve alt annet før en prøver seg på kriger. Men vi har jo handelsrestriksjoner i forskjellig grad mot alle de landene du nevner. Mener du det også er galt?

Fordi omkostningene er for store. Så i prinsippet ville du?

Jeg tror forandringer best skjer ved at angjeldende interessenter selv foranstaltiger disse forandringene. For så er det virkelig noen, nemlig de det gjelder, som virkelig vil disse.

Ja, vi kan søke å influere gjennom mykere midler som diplomati, handel, og annet. Men militær makt skal man være særdeles forsiktig med. I dag har vi kraftige våpen, og vi kan risikere å spre konflikten.

Kommentar #14

G Solli

3 innlegg  1120 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Fordi omkostningene er for store. Så i prinsippet ville du?

Jeg tror forandringer best skjer ved at angjeldende interessenter selv foranstaltiger disse forandringene. For så er det virkelig noen, nemlig de det gjelder, som virkelig vil disse.

Ja, vi kan søke å influere gjennom mykere midler som diplomati, handel, og annet. Men militær makt skal man være særdeles forsiktig med. I dag har vi kraftige våpen, og vi kan risikere å spre konflikten.

Ja!

Og resten av det du skriver er jeg selvsagt enig i.

Kommentar #15

Knut Vidar Paulsen

184 innlegg  93 kommentarer

Rettslige følger av krigsforbrytelser

Publisert over 6 år siden

FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973 ble vedtatt den 17. mars 2011 for å beskytte sivile, fremme våpenhvile, fredsmegling og en politisk løsning i Libya. NATO var ansvarlig for flyforbudsonen.

NATO utnyttet resolusjon 1973 til å gå til krig mot Libya og støtte opprørene militært. Norske F-16 kampfly slapp 567 bomber over landet. I siste utgave av tidsskriftet Internasjonal politikk viser Oberstløytnant Dag Henriksen, sjef for Luftmaktavdelingen i Trondheim, til en rekke ledende NATO-kilder som er overrasket over den norske bombingen i Libya.

Norge valgte ikke å delta i NATO-diskusjonene om tolkingen av FNs flyforbudsmandat, men tok lista med mål som skulle bombes.

I NRKs Brennpunkt-dokumentar om Norges krigføring i Libya fortalte to av de norske pilotene som deltok i bombingen, om hvordan de jobbet.

25 prosent av de norske bombetoktene var planlagt med utvalgte mål på forhånd. De resterende bombemålene ble valgt av pilotene selv, som fra 40 000 fots høyde besluttet at bygninger, veier og mennesker de selv observerte ble bombemål - i strid med FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973 og FN-paktens artikkel 2.

” - Vi kunne få beskjed om å fly inn i et kjempestort område på størrelse med Sør-Norge, med oppdrag om å lete etter mål for bombing selv”, sa oberstløytnant Bård Reidar Solheim.

” – Vi var vant med å få en klarering fra noen på bakken. Det fikk vi ikke nå,” sa en annen pilot til NRK.

NATO og den  ukontrollerte norske bombeaktivitet i Libya må Stortingets presidentskap, Norges Forsvars- forening, Folk og Forsvar, Norges Fredsråd, FN-sambandet i Norge og International Peace Bureau, IPB, melde inn for Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

Dette er nødvendig da Norge har ratifisert artikkel 48 i 1. tilleggsprotokoll i Genèvekonvensjonene som slår fast kravet om beskyttelse av sivile i krig. På denne bakgrunn må Stortinget vedta at Stortingets presidentskap anmelder de norske flygerne som deltok i bombingen av Libya samtidig som det reises riksrettssak mot daværende forsvarsminister Grete Faremo. Norge må reetableres som en fredselskende nasjon og rettsstat.

Fakta

Nürnbergprosessen var en serie rettsaker ført i Nürnberg i årene 1945 til 1949 mot politiske, økonomiske og militære ledere fra Det tredje rike. Den internasjonale prosessen fant sted fra november 1945 til oktober 1946. Alle de tiltalte ble anklaget på opptil fire punkter:

1.     Konspirasjon for å utføre forbrytelser i punkt 2-4.

2.     Forbrytelser mot freden.

3.     Krigsforbrytelser.

4.     Forbrytelser mot menneskeheten.

Kommentar #16

Anders Solli Sal

34 innlegg  119 kommentarer

Sneversynt og umoralsk "fredsaktivisme"

Publisert over 6 år siden

Noen kommentarer til Paulsen.

Paulsen anklager NATO for å utnytte FN-resolusjonen ved å "gå til krig mot Libya og støtte opprørerne militært." Denne FN-resolusjonen, et utslag av R2P-prinsippet (responsibility to protect), hadde noen tilleggspunkter Paulsen velger å unnlate å nevne som forandrer bildet betydelig, og han nevner heller ikke hvorfor denne resolusjonen ble vedtatt.

Resolusjonen "authorizes all necessary means to protect civilians and civilian-populated areas, except for a "foreign occupation force"". En våpenembargo ble også vedtatt, men med den kvalifiserende klausul som åpnet opp for å bevæpne opprørerne dersom det var grunn til å tro at dette ville bidra til å fremme beskyttelse til de sivile. (Se wikipedia-artikkel om resolusjonen.)

Nå, hva var grunnen til at FN vedtok denne resolusjonen? Det var fordi man fryktet en umiddelbar fare for sivile liv, en fare man mente var utgjort av Gaddafis styrker, som tidligere hadde slått voldelig ned på sivile demonstranter. (At en del av opprøret raskt tok til våpen forandrer ikke dette poenget.) Selv om det i dag fortsatt er noe uvisshet rundt det, trodde man ved det daværende tidspunkt at også kamphelikoptere var satt inn for å angripe både demonstranter og opprørere.

Når en resolusjon om å beskytte sivile vedtas og man mener Gaddafis styrker er de man i all hovedsak skal beskytte dem mot, følger det at å angripe Gaddafis styrker militært kan være et adekvat virkemiddel for å beskytte sivile. Iblant er det nødvendig å krige for fred. 

Det er dessuten en virkelighetsfordreining og unøyaktig språkbruk å kalle dette "en krig mot Libya" eller "bombing av Libya". Gaddafis militære styrker - og etterhvert som en konsekvens av hvem det er som kontrollerer disse - var også Gaddafis regime derfor helt rimelige mål for en FN-autorisert militær intervensjon.

Når det gjelder anklagene over at FN-resolusjonen eller de militære forberedelsene var forhastede eller planlagt med lite informasjon, må man ta med i betraktningen at både tid og informasjon er mangelvarer i slike situasjoner. Man ser da urimeligheten til Paulsens kritikk om at bare 25% av målene hadde blitt identifisert på forhånd og uttalelsen fra piloten om at " Vi var vant med å få en klarering fra noen på bakken. Det fikk vi ikke nå," - som det kommer eksplisitt fra i resolusjon, skulle alle midler brukes unntatt styrker på bakken. Da er det ikke så rart at klarering fra bakken manglet.  

Samme unøyaktige og tendensiøse språkbruk finner vi i Paulsens:

"De resterende bombemålene ble valgt av pilotene selv, som fra 40 000 fots høyde besluttet at bygninger, veier og mennesker de selv observerte ble bombemål - i strid med FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973 og FN-paktens artikkel 2."

For det første, hvor har Paulsen det fra at målene var "bygninger, veier og mennesker", og ikke  det som var tilfelle, nemlig hovedsakelig militære kjøretøy og militære anlegg, som er forholdsvist identifiserbare fra luften, og som, siden de raskt forflytter seg, man får der-og-da informasjon fra flyradarer og andre kilder om hvor de befinner seg?

Hvorfor dette ikke er i strid med resolusjon 1973 følger fra det jeg innledningsvist forklarte. At det er i strid med FN-paktens artikkel 2 er i beste fall kontroversielt, nettopp fordi dersom man godtar prinsippet om Responsibility to Protect - som det i FN råder stor konsensus om - og respekterer våre internasjoale forpliktelser overfor menneskerettighetene, da kan ikke denne artikkel 2 tolkes absolutt. Nettopp dette er rasjonalen for militær/humanitær intervensjon gjennom FN.

Hvorfor finner jeg dette sneversynt og umoralsk?

Kritikken av intervensjonen i Libya overser gjerne en helt essensiell betraktning, nemlig hva konsekvensene ville være av å unnlate å intervenere. Her kan man nå sammenligne med situasjonen i Syria. Uten intervensjon kunne godt en lignende krig fortsatt rast i Libya, en langvarig stillingskrig, med langt høyere dødstall enn det (lave) antallet i den korte krigen i Libya. Fredsmeglingforsøkene med Gaddafi ble gitt opp etter en lang liste av tilfeller der han, i likhet med Bashar al-Assad, ikke holdt avtalen.

I vår verden er det ikke gitt at et helt fredelig handlingsalternativ er det beste, eller i det hele tatt mulig. (Tenk på folkemord og massekre...) Det er om å gjøre å minimere skadene ved å velge det minst dårlige alternativet. Ingenting tyder på at ikke-intervensjon i Libya hadde vært noe bedre, alt tyder på det motsatte.

Dessuten ligger det stor verdi i at vi bidro til å felle en tyrann og et diktatur, viste internasjonal solidaritet med de som ville felle det.

Norge kan være stolte av sin innsats i Libya.

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
17 dager siden / 5231 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
15 dager siden / 3713 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
16 dager siden / 1265 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
11 dager siden / 1129 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
11 dager siden / 968 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
4 dager siden / 912 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
21 dager siden / 896 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere