Verdidebatt

Noen nye tanker om Gud.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Noen nye tanker om Gud.

I begynnelsen var alt bare energi. Og energien var Gud. Dette var den åndelige verden. Så ble energien omdannet til materie. Dette skjedde ved det såkalte Big Bang. Det var da vi fikk det fysiske univers. Altså den fysiske verden, i motsetning til den åndelige.

Gud er derfor til stede og fyller hele den åndelige og den fysiske verden som vi har i dag.

Det er den åndelige verden som i Bibelen kalles himmelen.

I og med at Gud fyller begge verdener, så kan det ikke bli plass til noen djevel og noe helvete. Dette er min tro, og jeg er sikker på at Gud lar meg ha denne troen.

Gud elsker nemlig alle mennesker. Enten de tilhører den ene eller den andre jordiske religion. Eller de ikke tilhører noen religion i det hele tatt.

Dette er ingen vitenskapelig artikkel. Litt vitenskap kanskje, men den handler mest om tro, og da min tro.

Wikepedia forteller at det finnes mere enn 170 milliarder galakser i universet. Vår gallakse kalles Melkeveien. Den antas å bestå av 200 - 400 milliarder stjerner. Hver stjerne antas å ha ca. 4 planeter omkring seg.

Dette kan vi kalle vitenskap. Men vitenskapen endrer seg stadig. Det som var god latin i går, er ikke lenger det i dag.

Hvor mange planeter i Melkeveien som har liv, vet vi ikke. Men sannsynligvis finnes det mennesker på mange av dem.

Hvis vi tar for oss hele universet, vil jeg tro at det yrer av liv der, også mennesker.

På vår planet Jorden grodde det i hvert fall etter hvert fram liv. Vi fikk planter og trær, og dyr og mennesker.

Menneskene lærte etter hvert å snakke, senere også å skrive. Menneskene begynte å skrive ned sine tanker. Vi fikk blant annet såkalte hellige skrifter, som Bibelen og Koranen.

Menneskene bestemte seg for at disse skriftene skulle betraktes som om de var ord direkte inspirert av Gud. Dette førte til dannelse av religioner.

Her må jeg begrense meg til å snakke mest om den kristne religion. Men før kristendommen hadde vi jødedommen, og etterpå islam. Men før alle disse hadde vi to hovedreligioner i østen, hinduismen og buddhismen.

Kristendommen (Bibelen) forteller også om en skapelse, og om mennesker som falt i synd. Det var vel da begrepet fortapelse oppsto.

Senere kan vi lese at Gud sendte sin Sønn til jorden for å frelse menneskene fra fortapelsen. Det het da at alle som sa at de trodde på Sønnen, skulle få evig liv i Guds himmel. Alle andre skulle gå en fortapelse i møte.

Her må jeg få komme med en anmerkning. Hvorfor satte ikke Gud foten ned da han så hvor liten betydning Jesu soningsdød fikk for menneskenes evige skjebne? Det har dessverre vist seg at bare et fåtall av alle mennesker har sagt at de tror på Jesus som sin frelser.

Årsaken kan for eksempel være at de rett og slett ikke har hørt om Jesus. Når Gud så denne utviklingen, burde han vel ha utryddet menneskene totalt for å unngå at ikke flere mennesker skulle havne i en evig fortapelse, og sannsynligvis en evig pine.

Men når Gud ikke gikk til dette skrittet, antar jeg at Gud aldri har ment at det skulle være en fortapelse. Fortapelsen må da være en menneskelig konstruksjon,  som stammer fra eldgamle tider, og altså er en myte eller et sagn. På samme måte som Bibelens urhistorie bare er sagn og myter.

Urhistorien omfatter første Mosebok til og med Noas ark og Babels tårn.

Anerkjente teologer har bekreftet at beretningene i urhistorien i Bibelen bygger på sagn og myter.

Skal vi så et øyeblikk vende blikket litt utenfor vår egen lille klode? Kan du se for deg alle andre kloder i Melkeveien som sannsynligvis er befolket med mennesker? For ikke å snakke om alle de andre kloder i hele universet.

Det er jo den samme Gud der som den Gud vi tror på. Tror du de går og frykter for hva Gud vil gjøre med dem den dagen de forlater den fysiske tilværelsen og går til den åndelige verden.

Det skulle ikke forundre meg om de aldri har tenkt tanken på fortapelse, men alltid har betraktet Gud som en god venn som ønsker dem velkommen når deres fysiske liv er over.

Men det finnes nok mange kloder hvor den åndelige utvikling har kommet mye, mye lenger enn her hos oss. Der ser de ikke på Gud som en dommer, men som en kjærlig venn.

Der tror jeg menneskene har en helt annen oppfatning av Gud enn det vi generelt har her hos oss. Gud har kanskje sendt en læremester til alle planeter på samme måte som han i sin tid sendte Jesus til jorden for å lære oss kjærlighetsbudet. Jeg tror det var forkynnelsen av kjærlighetsbudet som var Jesu egentlige oppgave her på jord. Det vil jo ikke være bruk for Jesus som frelser hvis det ikke er noen evig fortapelse å frelse oss fra.

For det er kjærlighetsbudet som kan endre forholdene for alle mennesker på alle planeter.

Tanken om at Gud ved tidenes ende skal dømme storparten av alle mennesker på alle planeter til evig fortapelse er en fjern tanke for meg. Og jeg tror ikke jeg er alene om å tenke slik, verken her på jorden eller på eventuelle andre planeter. Jeg tror ikke at en kjærlig Gud kan være så grusom. Det er en fullstendig utenkelig tanke for meg.

Jeg synes det er godt å få hvile i den tanken at Gud elsker alle mennesker på alle planeter med en betingelsesløs kjærlighet. Og at enten vi lever eller dør, så er vi alltid omsluttet av hans store kjærlighet.

Dette tror jeg alltid har vært Guds tanke og plan, til tross for at religioner på vår planet forkynner at Gud en dag vil dømme alle mennesker. Enten til evig liv hos Gud eller til evig fortapelse. Det er en fjern tanke for meg at Gud vil dømme så mye som ett eneste menneske til fortapelse. Hvor vil det da bli av Guds kjærlighet?

De som har utarbeidet den kristne lære, bygget selvfølgelig på Bibelen. For katolske biskoper bestemte jo en gang at hele Bibelen var inspirert av Gud. Men hvis vi leser litt i Bibelen, vil vi finne at det også står mye grusomt om Gud i Bibelen. Her kan jeg nevne følgende:

Joh 9,13.

Gud holder ikke sin vrede tilbake.

Sal 76,8.

Alle må frykte deg. Hvem kan bli stående for ditt åsyn når du blir vred?

Jes 13,9..

Se Herrens dag kommer, fryktelig og full av harme og brennende vrede, for å legge      jorden øde og utrydde synderne fra den.

Heb 10,31.

Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.

Hvis dette er en riktig beskrivelse av Gud, så mister jeg mye av tilliten til Bibelen. Dette har for meg dessverre ført til at ført til at jeg også stiller et spørsmålstegn ved mye av det andre som også står i Bibelen, og som danner grunnlaget for den kristne religion.

Så Bibelen forvirrer meg når det gjelder å få et bilde av Gud. Jeg har derfor måttet gå til mitt eget hjerte og spørre der hvordan Gud er.

Og der får jeg det svaret at Gud er betingelsesløs kjærlighet, og at han elsker alle mennesker. Også de som vi ikke synes noe særlig om.

4. april 2013.

Bjarne Løvnes

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt