Verdidebatt

Skriften trumfer den allmenne mening

Fordi synden skaper evig splittelse, er fredsslutning med synden dypt kirkesplittende.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

(Skrevet på vegne av Evangelisk luthersk nettverk)

Halvor Nordhaug og Svein Olav Thorbjørnsen svarer (Vårt Land 20.03.) på noen av utfordringene etter samlivsutvalgets utredning. Vi påpekte i vårt første innlegg (Vårt Land 13.03.) utvalgets klare tendens til å snakke ned bibeltekstenes autoritet. Nordhaug og Thorbjørnsen prøver å nyansere dette.

Vi er enig i at vi som kristne skal delta i den allmenne, etiske samtale og argumentasjon og at dette ikke svekker Bibelen som norm. Tvert om tror vi på et dypt samsvar mellom Guds vilje slik den framkommer i Skriftens bud og formaninger, og det vi kan argumentere allment for. Allmenne argumenter må likevel prøves på hvilken norm de går ut fra. I en verdikonflikt mellom den allmenne mening og Guds vilje, trumfer Skriften både folkemening og norsk lov.

Sårbarhet. De to sier at «ikke alt han (Paulus) sier om ekteskap og samliv er uten verdi», men mye kan vi altså bare «legge til side» ut fra hva som er «godt og gagnlig» og «rett og rimelig» i dag. Vi håper de ser sårbarheten i dette.

Hvordan vil de bruke det samme prinsippet i møte med tanken om Guds hellige vrede, stedfortredende soning for synd og det evige skillet mellom frelse og fortapelse? De fleste vil si at dette ikke passer med vår tids verdier, men skal vi av den grunn dempe Bibelens budskap?

Nordhaug og Thorbjørnsen bekrefter påstanden om at Jesu bruk av sabbatsbudet danner mønster for nyorientering i samlivsetikken. Dette er ikke å ta sabbatsbudets særjødiske stilling på alvor i møte med evangeliet. Jesus ber oss aldri om å bruke dette som modell for å endre samlivsetikken. Også den lutherske bekjennelse i Confessio Augustana 28 avviser at kirken kan bruke endringen av sabbatsbudet som modell for endring av læren når det understrekes at det er Skriften selv som ved evangeliet har «avskaffet sabbaten» som «mosaisk religionsskikk».

Ikke oppheve. I utredningen viser de to også til Jesu ord om ikke å legge på folk byrder som vi ikke vil bære selv. Det er en nyttig påminning. Mange av våre miljøer har holdt seg med menneskebud og slik skapt både hykleri og falske anstøt mot evangeliet. I Luk 11 (og Mat 23) snakker Jesus om dette og om å pålegge folk renselsesforeskrifter – som evangeliet fritar oss fra. Likevel antyder Jesus heller ikke her noen mulighet for å bruke hans utsagn til å oppheve Guds varige bud og skapervilje.

Kirkesplittende. Vi håpet at Nordhaug og Thorbjørnsen ved denne korsveien ville berøre de dypeste spørsmålene om synd og kirkesplittelse knyttet til falsk lære i samlivsspørsmålene. Når den verdensvide kirke reagerer som den gjør, er det fordi den ikke ser dette som teologiske spørsmål som er åpne for ulik lære.

Fordi synden skaper evig splittelse, er fredsslutning med synden dypt kirkesplittende. Teologene fra Menighetsfakultetet må tydeliggjøre om seksuelt samliv utenom ekteskapet mellom mann og kvinne i følge Skriften er synd, og om de vil forkynne og veilede ut fra det. Det ville skarpstille de teologiske motsetningene og danne grunnlag for en ny samling om klassisk kristen tro og lære som også har overbevisningskraft og åndskraft i møte med kirkesplittelsen.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 26.03.2013

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt