Reaksjonært familiesyn

Det første den rødgrønne regjeringen gjorde da de kom til makta i 2005, var å fjerne familiedepartementet. Siden har angrepene mot familiene vært mange. Det toppet seg på kvinnedagen 8. mars da barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen presterte å si at «man kan si det er like verdifullt å gå hjemme med barn som å jobbe, men det er det ikke».

Det er et stort paradoks at de sosialistiske partiene gjør det til en kampsak at barn og foreldre skal tilbringe minst mulig tid sammen. Dessuten er det ikke alt som teller som kan telles i kroner og øre. Jeg tror ingen pensjonister sitter og tenker at tiden brukt hjemme med barna ikke var verdifull. Ingen tenker nok heller at de har brukt for mye tid sammen med barna.

Valgfrihet er det viktige stikkordet i familiepolitikken. Familiene vet selv hva som er best for dem. Thorkildsens kamp mot frivillig deltid er også en kamp som fort vil tvinge flere helt ut av arbeidslivet. Mange ønsker nemlig å kombinere arbeid og det å være hjemme med barna. Uten deltid vil mange velge å gå helt ut av arbeid.

Familien er samfunnets grunncelle. Politikk som styrker familiene vil styrke hele samfunnet. Nå er familiepolitikken blitt en arena for å skaffe nok arbeidskraft og bidra til likestilling i stedet for å ha fokus på det som er best for barna. Thorkildsens uttalelser underbygger også dette.

Parallelt med denne politikken kommer også spørsmålene om hvordan våre ettåringer har det. TV 2s «Vårt lille land» refererte til forskning som pekte på utfordringer med for tidlig start i barnehagen. Stresshormonet hos ettåringene var høyt ved oppstart, men også høyt fem måneder etter barnehagestart.

Denne utfordringen hopper regjeringen bukk over. Og vil altså gjøre det enda vanskeligere å velge noe annet enn deres tydelige oppskrift; kom dere i jobb så raskt som mulig!

Barn er forskjellige. Familier er forskjellige. Derfor så er det også avgjørende at familiene kan bestemme omsorgsform selv.

FØRST PUBLIRT I VÅRT LANDS SPALTE KLARTEKST