Verdidebatt

"Kristen" avgudstilbedelse.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg leste nettopp en artikkel på nettet, den kan lese på katolsk.no her:

Sitater her under er derifra.

Ut ifra Guds ord, bibelen alene og Guds nestekjærlighet fant jeg det verd å kommentere så færrest mulig trenger å la seg lede vekk i fra Gud. Av Gudsfrykt ønsker jeg at innlegget blir lest med godvilje otil å la Hans ord og sannheter åpenbare seg i etthverthjerte og sinn. La oss ikke forherde våre hjerter og ty til frusterasjon og hat.

Dette er sammendraget og konklusjonen:

Jomfru Maria er veien til Kristus, bruk da Rosenkransen som en gjenstand i ett rituale som bør ledes av en annen Mellomann/ prest i stedet for Kristus. Ikke be i Jesus navn men dette er greit å si:Fader vår, Hill deg Maria og Ære være.

Det er svært viktig å forstå fordi bare slik kan man bli frelst, sitat:

"Så lenge vi lar Maria være hva hun er, nemlig veien til Jesus, er det ingen fare for at hun skal innta en for stor plass i vårt liv."

I tillegg blir man fanget i en åndelig rosenkranselig sfære om man lar seg lede av denne avgudstilbedelsesform, man tenker og føler seg inn slik:

"Rosenkransen inneholder et element av mystisk bønn, en bønn som er oppslukt av Gud. Ikke av Gud slik Han først og fremst fortoner seg i sin høye himmel, men av Gud slik Han fortoner seg som menneske. Gledens mysterier betrakter Jesus som foster og barn, lysets mysterier (nye i forbindelse med rosenkransåret) betrakter Jesus som forkynner av Guds Rike på ulike vis, smertens mysterier kontemplerer Jesus slik Han er i sin dødsangst og død, mens herlighetens mysterier betrakter Ham som oppstanden. Rosenkransen er oppslukt av inkarnasjonen. Mens man fremsier de formelaktige bønnene som i seg selv fortoner seg mekanisk, åpnes en port inn i vår tros dypeste mysterium: Gud som er blitt menneske av kjærlighet til oss, som er død av kjærlighet til oss, som er oppstanden av kjærlighet til oss, og som av kjærlighet til oss gir oss del i sitt eget liv."

Altså man lar villig og nødvendig en ånd komme inn i seg og forestiller seg det er Guds Ånd og at det er Han som leder din bønn i deg. Man blir salig fanget av ritualet og meditasjonen og temaet er Jesus alt annet enn i syndig kjød. Temaet er Jesus som menneskebarn i eksempelsvis en blomstereng, menneskelig dødsangst eller den oppstandne Jesus i herlighetslegemet. Temaet er alt annet enn omvendelse her og nå av oss i syndig kjød slik Jesus viser oss veien er i syndig kjød. Rosenkransen beskytter mennesket imot sann omvendelse i en selv på Kristi vei fordi man fokuserer på Guddommens offer og ikke hvem Menneskesønnen er og var for oss i kjød. Man gjør troen til uoppnåelig men drømmende mystikk og setter seg selv og sin egen frelse ut av kraft. Det jeg tenker på er å la seg dåre slik Eva LOT seg dåre da hun falt.

Rosenkransen er bindemiddelet som fanger mennesket til å tro at Kirken er Guds ord/ bud og at Kirken, institusjonen, eller verre for å strekke det, at Paven (Vicarius) er nå i stedet for Jesus kropp/ legeme. Nok ett sitat som viser innbydelse til denne underliggende tro:

”Men samtidig er Kirken i sitt vesen noe langt mer enn bare en konkret, politisk og "kjødelig" struktur. Den er Kristi mystiske legeme. Dette forholdet mellom det konkrete og det åndelige er på en helt spesiell måte uttrykt i vår tro på Kristi reelle nærvær i nattverdelementene, og det er dette Kirken i seg selv er et resultat av. Men vi finner dette elementet av konkret og åndelig over alt i katolsk tro. Rosenkransen kunne på et vis kalles matematisk. Den er en samling tellekuler som hjelper en å holde styr på alle de femti gangene man skal resitere Hill deg Maria.”

Man sier og tror:

”Men kunne man ikke bare da kontemplere (grunne) uten kulene og uten seremonien? Jo, og det gjør man også. Dette er mystikkens vesen. Den er oppslukt i Gud på en måte som langt overgår ord eller riter. Men rosenkransen er en bønn som respekterer menneskenaturen slik den er i sin fylde.”

Med andre ord er det takket være mystikkens vesen at man kan grunne på Kristus uten Rosenkransen men Rosenkransen respekterer og sikrer menneskenaturen i en mal til Gud igjenom Maria. Noe vi ser her over faktisk er det motsatte, den stjeler i vårt indre frelsen fra oss og gjør oss til avgudstilbedere.

Og på denne måten understrekes det ved å gjør Jomfru Maria til noe annet (Gudmenneske og Himmeldronning) enn det hun er:

”I rosenkransen ser vi på Jesus, og vi ser på Ham og Hans liv med det blikk Maria har; et kontemplerende blikk, et blikk som undres og lengter, et blikk som elsker og søker å bli ett med det som blir sett. Maria er 100% menneske slik vi er kalt til å være det. Hun kontemplerte ikke seg selv, men Gud, og dermed kunne hun bli Ham lik. Hun ble ikke Gud, men mer menneske. Hun ble lik Kristus ved å se Ham som Han er. Når vi er kalt til å være 100% menneske, er det dette vi er kalt til: Betrakte Gud, betrakte Jesu liv, kjenne vår plass, tjene Herren, tjene hverandre... Maria hjelper oss i rosenkransbønnen til å rette vårt blikk på det viktigste i verdenshistorien: Gud som ble menneske av kjærlighet til menneskene. Og hun hjelper oss til å se Ham som Han er slik at vi i dypet kan bli Ham lik.”

Hun er gjort til, for oss uoppnåelig mellomdame i stedet for Kristus, til Kristus/ Gud. Vi kan ikke men hun kunne og takket være det kunne Jesus og Frelsen komme til oss.., igjennom Maria alene.  Målet er en rettferdiggjørelse uten å bli gjort rettferdig av tro. Man legger alt på Maria og med det gjør seg selv lovløs/ ubetydelig og i det rettferdig takket være de salige gjerningene igjennom veien Maria. I dette forblir Jesus det lidende blødende offer mens Maria blir vårt forbilde vi endres til.

På denne måte ser vi rett ut at dette er brudd på det 1. og 2. Guds bud:

2 Mos 20,3-5a, 7

Du skal ikke ha andre guder foruten mig. 4 Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede eller nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden.

5a Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; ..

7 Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.

Så hva er det som gjør at vi mennesker har så lett for å fraskrive oss sann og ekte delaktighet og ansvar for eget liv? Hvorfor sviker vi sannhet og rett ferd slik?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt