Randi TunIi

10

Bønn og hellighet

Publisert: 22. mar 2013

Jeg leste noe som jeg syns var så innmari bra, som jeg har lyst til å dele videre.

Jeg vil si jeg blir mer og mer glad i bønn. Det er en stor skatt å få kunne være i fellesskap med Gud.

Jeg leste en veldig bra undervisning om bønn fra katolsk.no og om det er greit så vil jeg anbefale alle å lese denne undervisningen. Og vi kan aldri få nok av bønn, det er så godt at vi har den muligheten til å kjenne den levende Gud, som har så stor omsorg for oss.

Om noen savner VD i påsken og lurer på hva man skal finne på istedet, så ja! Bruk tiden i Guds nærvær. Og om du er ateist, så hvorfor ikke teste det ut! :-)

God påske fra meg!

InfoBønn og hellighet

Av sr. Maria Nada av Inkarnasjonen OCD

"Hellig, hellig, hellig er Herren!" synger vi i den gamle lovprisningshymnen Te Deum. Bare Gud er hellig, i den forstand at han har hellighet i seg selv. Et menneske kan bare bli hellig ved å få del i hans hellighet, gjennom kontakt som fører til forening med ham. Dette skjer gjennom bønn.

Derfor må helgenbegrepet sees i forbindelse med det personlige bønneforholdet til Gud. Bare den som har kjennskap til bønnens verden, kan få innsikt i helgenenes vei til hellighet.

I det religiøse liv er bønn både Alfa og Omega, både begynnelsen og fullendelsen. Bønn er å søke kontakt med et overnaturlig vesen eller en guddom. Kristne ber i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. De kan be alene eller sammen med andre, bruke faste bønner eller forme sine egne, uttale bønneordene eller be i stillhet. Det kan være berikende å be sammen, og de troende deltar gjerne i felles gudstjenester med lovsang, takksigelse og forbønner.

Formene kan variere, men bønnens hovedsak er alltid kontakten mellom Gud og menneske. Bønnen har sitt utspring i menneskets indre. Et ønske om forbindelse med Gud er det motivet som ligger til grunn.

Den enkleste og vanligste form for bønn er en appell til Gud om hjelp i en konkret situasjon. Hos dem som blir vant til å be og som gjør det ofte, skjer det en utvikling, slik at bønn blir en toveis kommunikasjon. Mennesket legger frem sine ønsker og behov, men begynner også å lytte til Guds tale. Mange fornemmer hans nærvær. Nå er det ikke lenger bare Guds gaver de søker, men Gud selv.

Kristne tror på en Gud som har gitt seg til kjenne gjennom Jesus Kristus, han som samtidig er Gud og menneske. For dem som søker Gud, går veien gjennom ham. I hans skikkelse, slik han levde på jorden som menneske, møter vi Gud i hele hans fylde. Vi lærer ham å kjenne gjennom Bibelens beretninger, men også gjennom bønn. Ved sin inkarnasjon forenet han seg med hvert enkelt menneske. Da han ble unnfanget i Jomfru Marias skjød, begynte hans legemelige liv på jorden. Men i åndelig forstand tok han samtidig bolig i menneskenes hjerter, i deres vesens innerste kjerne. Her møter vi ham gjennom bønnen.

Uten kunnskap om Jesus i hans menneskelige skikkelse kan ingen utvikle et kristent bønneliv. Derfor kombinerer de kristne sin bønn med bibellesning, bibeltimer og prekener. En gammel og velbrukt bønneform er kristen meditasjon. Det vil si at man ved tankens hjelp trenger inn i en beretning fra Bibelen eller et bestemt emne som har betydning for troslivet. Man begynner gjerne med å lese en tekst. Deretter trenger man tid og ytre stillhet for å kunne fordype seg.

En annen bønneform har fått betegnelsen indre bønn. I likhet med meditasjon krever den stillhet og konsentrasjon. Men nå blir tanke og begreper, fantasi og resonnement sjaltet ut så langt det lar seg gjøre. Bevisstheten blir konsentrert om Guds person. Første mål er å komme frem til indre ro og samling. I det stille rom i sitt eget indre søker man deretter direkte kontakt med Gud.

Vi har hittil betraktet bønn som en aktivitet fra menneskets side, sagt at bønn er å søke kontakt med en guddom. For at en slik kontakt skal komme i stand, forutsettes det at guddommen selv er virksom. Kristne tror på en Gud som har omsorg for dem allerede før de henvender seg til ham, og som selv vekker trangen til kontakt i deres indre. Han gir svar når de ber, direkte eller indirekte.

Kristen bønn har altså en overnaturlig dimensjon. Gud handler. mange har opplevd konkrete bønnesvar i form av materiell hjelp. Som på Jesu tid og gjennom hele kirkehistorien finner man fremdeles eksempler på helbredelse når man ber for syke. Men bønnens viktigste funksjon ligger på et dypere plan; De som fortsetter å be uansett om de ser resultater eller ikke, erfarer etterhvert at gud skjenker dem åndelige gaver. Bønnen styrker deres trosliv og fremkaller en lengsel etter Gud selv.

De troende kan ha forskjellige erfaringer fra bønnens rom i sitt indre. Felles for dem alle, er at de har vanskeligheter med å beskrive hva som skjer. Med teologisk uttrykksmåte, kan man si at Gud virker ved den Hellige Ånd, nærer troen, håpet og kjærligheten og inngir et ønske om å lære ham mer og mer å kjenne. Når en person anstrenger seg for å tilegne seg kunnskaper om Gud, for å leve etter hans bud og vilje, og for å møte ham direkte gjennom bønn, da er disse anstrengelsene noe gud ønsker og setter pris på. Og en slik person vil ved Guds nåde få oppleve åndelig vekst.

Det er vanlig blant dem som har kommet langt på bønnens vei at de karakteriserer sitt gudsforhold som vennskap. Den hellige Teresa av Avila sier: "Etter mitt skjønn er den indre bønnen intet annet enn det å omgåes i vennskap og tale ofte og lenge med den som vi vet elsker oss" (Mitt liv, kap. 8). Dette vennskapet får et stadig sterkere preg av intimitet og av lengsel etter fellesskap og forening.

Nå skimter vi bønnens dypeste hensikt og mål. Etterhvert som lengselen etter Gud vokser, skjer en gjennomgripende forandring. Nye verdier påvirker viljen, som mer og mer blir ett med Guds vilje. Apostelen Paulus taler om Åndens frukter, som er "kjærlighet, glede, fred, høysinn og vennlighet, godhet, trofasthet, mildhet og selvbeherskelse" (Gal 5, 22). Denne indre prosess kalles helliggjøring. Oftest foregår den stille og umerket. Men det hender at det kommer utslag i form av visjoner, ekstaser og lignende fenomener, slik som blant andre apostelen Paulus kan berette om. Disse erfaringer eller nådegaver er ikke vesentlige. de er usikre tegn på hellighet ettersom de kan forveksles med opplevelser som tilhører psykologien, parapsykologien eller endog psykopatologien.

Helliggjøring er å bli kjent med Gud og bli likedannet med ham, slik han har åpenbart seg gjennom Kristus. Ingen kan lære Guds vesen å kjenne utelukkende ved hjelp av forstand eller intellekt og tankevirksomhet. Men for dem som søker ham med lengsel og kjærlighet, kan han gi seg til kjenne. Dette skjer i den indre bønnens rom.

Forening med Gud gjennom Kristus er det endelige målet for Kristen bønn. Å forklare hva dette går ut på med menneskelige ord, er umulig. Paulus har forsøkt. Han sier: "Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg" (Gal 2,20).

Forening med Gud betyr hellighet. Det er Kirkens tro at mennesker kan oppnå denne tilstand allerede her på jorden. Slike mennesker er det som blir kåret til helgener og derved gjort til forbilder for andre.

http://www.katolsk.no/praksis/bonn/artikler/b_og_hl

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Mesterlig timing..

Publisert rundt 7 år siden

Takk for dette Randi. Skriver gjerne under hvert eneste ord.

Det er min erfaring, som jeg ofte har undret meg over, at Herren er en mester i timing. Og her har han timet eksellent. Nå like før påske mens sågar Vd. tier. Tidspunktet kunne ikke vært mer velvalgt. Denne har Gud gitt deg for at du skulle dele den med oss. For jeg tenker: Gud kan bruke hvem han vil til hva han vil. Her har han brukt deg. Så gled deg ikke over min kommentar men over at «ditt navn er oppskrevet i himmelen.»

En velsignet påske til deg.

Kommentar #2

Randi TunIi

10 innlegg  3869 kommentarer

Takk Mons

Publisert rundt 7 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.
For jeg tenker: Gud kan bruke hvem han vil til hva han vil. Her har han brukt deg. Så gled deg ikke over min kommentar men over at «ditt navn er oppskrevet i himmelen.»

Ønsker deg også en velsignet påske!

 Det er jo flere dager til VD holder påskestengt, så det innlegget her vil da komme i "arkivet".  Men får håpe at Gud kan vise de som "hungrer" etter Hans nærvær veien til Han på andre måter, om de da ikke finner dette innlegget. Sr. Maria Nada  syns  jeg  beskriver bønn så bra med ord hva mine følelser, tanker og erfaringer opplever i bønn. En skatt som er åpen for alle.

Ja, jeg får takke for at mitt navn er oppskrevet i himmelen. For jeg håper og tror at Gud tok syndens straff på seg, og at Lammet ble ofret for all verdens synd. Jeg har kjøpt en bok av Hans Urs Von Balthasar "Troens fylde" som jeg har tenkt å lese i påsken. Det er en bok om fordypelse i troen. Har du hørt om han? Han har skrevet veldig mange bøker, men jeg er ikke noe glad i å lese bøker på engelsk, ellers hadde jeg kjøpt mange av hans bøker tror jeg. Han skriver i et sted "at ingen som er fylt av kjærlighet kan tro at noen andre enn seg selv kan gå fortapt". Han døde rett før han skulle bli Kardinal. Men det er et ord jeg har nært inni mitt hjerte. Men jeg blir jo glad av dine oppmundtrende ord der du skriver: "ditt navn er oppskrevet i himmelen".  Så jeg håper så klart på det, jeg også.

Nå som påsken nærmer seg så gleder jeg meg til å gå i Messe i DKK. Jeg har så mange gleder inni meg for tiden. Jeg tror det kommer av at jeg for en tid siden bestemte meg for å gå mer inn i "mystikken" Det vil for meg si å være mer i Guds nærvær og lengte etter bedre å lære Han å kjenne. Det er en bønn jeg har lært å elske, det er en bønn av st. Faustina om åpenbarelser hun fikk over Jesu lidelse på korset. Jeg har to videoer jeg ber etter, og det er en veldig sorgfull, men også vakker og håpfull bønn. Jeg bruker å be med øynene lukket, for det blir for mye for meg å se Jesu lidelser på filmen. Men jeg får kanskje gjøre det spesielt på skjærtorsdag, for virkelig å se hva Jesus måtte gå igjennom. Jeg vil anbefale deg den også nå i påsken, du finner den her: http://rudie-rudie.blogspot.no/2008/03/chaplet-of-divine-mercy-part-2-of-2.html

Jeg så en gammel film jeg har, i går. En dokumentar som heter "Nunnan". Om en ung jente som går i kloster. Og det er en film jeg er veldig glad i og som oppmuntrer meg til å være nærme Gud i bønn, noe hele hennes liv bestod av. Det var så sterkt å se øynene hennes etter at hun hadde vært i klosteret i mange år, og den gløden de hadde. Og at hun brant for alle mennesker i hele verden, og følte at det bare var gjennom bønnen hun klarte å være alle steder samtidig med sine bønner til Gud som ser alt. (det går an å få kjøpt den filmen)

Bønn har en enorm styrke, da vi gjennom bønn gir Gud mulighet til å virke. Og det å kjenne Gud er en salve for hele ens sjel. Takk for dine ord Mons at mitt navn er oppskrevet i himmelen, det er gode ord å ta til seg, spesielt nå i denne påsketid. Og jeg takker også Gud for at ditt navn er oppskrevet i himmelen! Takk Jesus for påsken :-)

Kommentar #3

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Post scriptum.

Publisert rundt 7 år siden

En kommentar til din takksigelse: Jeg assosierte til «Gled eder ikke over at åndene er eder lydige, men gled eder over at eders navn er oppskrevet i himmelen.»

Timing: Den stille uke starter for meg i dag Palmesøndag, og avhenger ikke av når VL’s redaksjon tar påskeferie.:-) Så Vårherres timing står seg fortsatt.

Dine tanker om bønnen glir pent på plass i mine egne uten innvendinger og friksjoner.

Selv har jeg særlig stor glede av kontemplasjon. Jeg tenker at noen har kontemplasjonens nådegave, andre forkynnelsens og atter andre tjenestens. Alle er de like viktige og verdifulle i Herrens øyne. Og alle gir den samme glede og nærhet til Gud og det guds rike som er inne i oss når man bruker sin nådegave rett. Så gjør vi vel så godt vi kan alle. 

Fortsatt god påske til deg.

Kommentar #4

Randi TunIi

10 innlegg  3869 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.
Selv har jeg særlig stor glede av kontemplasjon. Jeg tenker at noen har kontemplasjonens nådegave, andre forkynnelsens og atter andre tjenestens. Alle er de like viktige og verdifulle i Herrens øyne. Og alle gir den samme glede og nærhet til Gud og det guds rike som er inne i oss når man bruker sin nådegave rett. Så gjør vi vel så godt vi kan alle.

Fortsatt god påske til deg.

Ja, la oss bruke vår nådegave rett. Som du sier så har vi forskjellige nådegaver. Men tror du ikke at alle er kalt til å leve i bønn til Gud? For er det ikke gjennom bønnen at vi ser hvilke nådegaver vi har? Bare noen tanker jeg stiller meg.

Fortsatt god påske til deg også.

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
6 dager siden / 2881 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
29 dager siden / 1895 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
3 dager siden / 1468 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
9 dager siden / 1027 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
4 dager siden / 813 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere