Rolf Kjøde

40

Tillit til Bibelens evangelium

Anklagen om å holde seg med et ubibelsk og uluthersk bibelsyn snus derfor tilbake til Christoffersen selv og det utvalget han har vært del av.

Publisert: 21. mar 2013

(Innlegget er skrive på vegne av Evangelisk luthersk nettverk)

Takk til professor Svein Aage Christoffersen som (Vårt Land 19.03) tok seg tid til å svare på utfordringen fra Evangelisk luthersk nettverk (Vårt Land 13.03) Stridsspørsmålene i den teologiske debatten preges i stor grad av hvilken tillit man har til Bibelen som Guds ord. Det er ikke særlig avklarende når Christoffersen på den ene side erklærer Bibelen som grunnlaget for kristen tro, mens han deretter flere ganger bruker «kristen tro» til å korrigere Bibelen. Alle de tre hensynene han vektlegger som korrektiver for bibelforståelsen, bør og kan utfordres.

Historisk. En klassisk kirkelig holdning til Skriften er historisk. Det er i pakt med evangelisk luthersk teologi å gå til tekstene som de foreligger og finne den likefremme mening. Til det trengs gode historiske redskaper slik de brukes i fagteologien. Vi mener likevel at Christoffersen og utvalget ikke kommer historisk til rette med tekstene ved å erklære samlivstenkningen i Det nye testamentet for patriarkalsk og Paulus for asketisk. Både Jesus og Paulus utfordrer i veiledning og praksis de etablerte mønstrene. Skriftkritikken kommer heller ikke til rette med samlivstekster som begrunnes skapelsesteologisk.

Vi har ikke ønsket å isolere samlivsrelaterte spørsmål i 1 Kor 6,9-11 fra resten av teksten. Derimot tydeliggjør avsnittet at all synd skiller oss fra Gud. Derfor skal vi bekjenne og bekjempe synden i våre liv, samme hvilket navn den har. Synden truer med å rive Guds rike fra oss. Derfor snur vi oss fra den, omfavnes av tilgivelsen og kalles til et liv i hellig etterfølgelse. Christoffersen kommer ikke til rette med dette når han synes å framstille et evangelium uten lovens bakteppe.

Syndens alvor. Men hva er tilgivelse uten synd, hva er forsoning uten soning, hva er tro uten omvendelse? Vi er helt enig i at kirkens oppgave er å forkynne evangeliet. Men hva er evangeliet dersom det ikke er frelse fra fortapelse, og syndenes tilgivelse for alle som vender om i anger og tro? For oss synes det som Christoffersen, sammen med utvalget, opphever den grunnleggende spenningen i lov og evangelium som var selve basis for den lutherske reformasjonen. Ved troen på Kristus alene frelses vi fra Guds hellige dom. Bare med et slikt alvor over synden blir nåden og evangeliet stort og kjærligheten bærekraftig nok. Som kristen kirke må vi unngå den faren som Dietrich Bonhoeffer påpekte da han advarte mot den billige nåde. Nåden er av sin natur gratis for oss, men den var dyr, uendelig dyr for Jesus Kristus. Det sier mye om syndens alvor.

Nestekjærligheten. Christoffersen gjentar utvalgets grep med å spille nestekjærligheten ut mot budene. Utredningen bruker som etisk norm at noe oppleves som «gagnlig og godt». Men her mangler noe grunnleggende. Når Jesus framhever Det gamle testamentets nestekjærlighetsbud, setter han det sammen med budet om å elske Gud over alle ting, ja, med katekismen: «Frykte og elske Gud, så vi» gjør de gode gjerninger og lever et hellig liv i etterfølgelse.

Skriften selv spiller ikke nestekjærligheten ut mot gudskjærligheten og ikke ut mot budene. Tvert om ser den dette som en helhet og en enhet. Med utvalgets tydelige kritikk av Bibelen, som professoren bekrefter i sitt innlegg, har de inntatt en annen holdning enn den som har vært dannende for klassisk kristen tro i den verdensvide kirke helt til i dag. Anklagen om å holde seg med et ubibelsk og uluthersk bibelsyn snus derfor tilbake til ham selv og det utvalget han har vært del av.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Har hermeneutikken skylda?

Publisert over 7 år siden
Rolf Kjøde. Gå til den siterte teksten.
Nestekjærligheten. Christoffersen gjentar utvalgets grep med å spille nestekjærligheten ut mot budene.

Gud har ikke forandret seg de siste 2000 år.  Han er den samme.  Mennesket likeså.  Det som har forandret seg er hermeneutikken.  Det ser ut til at den leder mange ut i feiltolkning.

Det ser ut til at det ikke lenger er Sannheten som er den styrende, men tolkning  eller tolknings redskapene som er det viktige.  Sannhetens settes ikke lenger som det fremste formålet, men heller vise sin dyktighet i hermeneutikken.  Det kan jo føre virkelig galt av sted etter min mening.

Dette må da benyttes med meget stor forsiktighet da det gjelder Guds vilje.  Her må det da være gode muligheter for den listige. Den onde som vil lure oss unna frelsen.

Hermeneutikk, læren om forolkning av tekster. Betegner de humanistiske vitenskapenes særlige metode (Dilthey), eller en filosofisk teori om all forståelse (Heidegger). 

Historikk

Hermeneutikken var lenge ensbetydende med de regler som fantes for fortolkning av dokumenter innen jus, klassiskfilologi, og særlig teologi (eksegese). Denne fortolkningskunst hadde karakter av håndverksdisiplin(ars interpretandi) i troen på at Bibelen og andre tekster hadde et særlig sannhetsinnhold som det gjaldt å finne frem til. For f.eks. Luther innebar dette at Bibelens budskap skulle klargjøres etter prinsippet om «skriften alene», uavhengig av den historiske sammenheng teksten var blitt til i.

På begynnelsen av 1800-tallet utvidet Fridrich Schleiemacher hermeneutikken til å omfatte alle åndsprodukter og ikke bare særlig utvalgte autoritative eller hellige skrifter. Dermed mistet hermeneutikken sin tradisjonelle oppgave med å finne tekstens sannhet. Den ble i stedet en tolkningsvitenskap som tok med i betraktningen opphavspersonens psykologi, liv, samtid m.m., og forståelsen av en tekst ble gjenopplevelsenav dette. For Schleiermacher er denne gjenopplevelsen mulig ved at både forfatter og leser er uttrykk for det samme overindividuelle liv, den samme ånd.

Den hermeneutiske sirkel

Den hermeneutiske sirkel betegner at for å forstå noe som har mening (en tekst, en historie, et bilde, en handling) må vi alltid i fortolkningen av enkelthetene gå ut fra en viss «forhåndsforståelse» av helheten som detaljene hører hjemme i. Den forståelse vi dermed oppnår av delene, virker så tilbake på forståelsen av helheten osv.

I tradisjonell hermeneutikk 1500–1800 svarer den hermeneutiske sirkel til et forhold mellom en meningshelhet og en meningsdel i en tekst. Hos Schleiermacher og Dilthey tilsvarer den forholdet mellom en del av en persons bevissthet eller liv, og hans liv, miljø, epoke o.l. forstått som en helhet. Hos Heidegger og Gadamer blir den hermeneutiske sirkel forholdet mellom den konkrete delutlegning av noe og den forståelseshelhet (meningshorisont) som utlegningen befinner seg innenfor.

Kommentar #2

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Vet noen teolog i dag mer om kjærligheten enn Paulus?

Publisert over 7 år siden
Rolf Kjøde. Gå til den siterte teksten.
Både Jesus og Paulus utfordrer i veiledning og praksis de etablerte mønstrene. Skriftkritikken kommer heller ikke til rette med samlivstekster som begrunnes skapelsesteologisk.

Helt enig.  Motforestillingene mangler.  Det fremsettes en subjektiv hypotese som ikke er falsifisert.  Innlegget fra Svein Arne Christifforsen oser av mitt syn mer av tidsånden enn av vitenskapelig arbeid.  Hvorfor mangler motforestillingene i hans hypotese?

"Vitenskapelig kunnskap er alltid midlertidig. Den varer bare til noe bedre forskes fram. Vitenskap er subjektiv med sine hypoteser." Sier Karl Popper. Han er regnet som en av de mest innflytelsesrike vitenskapsfilosofene på 1900 tallet.  

Det samme kan jo sies da noen skal forandre Sannheten eller forståelsen av Bibelens ord.  Særlig da de mener å vite mer om kjærligheten enn den største teologen av alle - nemlig Paulus.  Paulus som alle vel må være enig i var under sterk påvirkning av DHÅ.

Slik kan man altså ikke konkludere at en hypotese er sann eller bevist, men bare at den ennå ikke er motbevist. 

En god hypotese eller teori må være slik konstruert at den utsetter seg for å bli gjendrevet. Hvis dette ikke skjer, er det bare snakk om myter.

Kommentar #3

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

Minner om noe som ble sagt om Elisabeth Taylor

Publisert over 7 år siden

Hun var jo som kjent gift flere ganger og i en kommentar til dette var det en innsender som skrev at hun elsket sin neste, og den neste og den neste.

Slik kan man også tolke nestekjærligheten, altså man kan elske flere mennesker etter hverandre både med ånd, sjel og legeme. MEN det er noe helt eget med vårt legeme, den er underlagt naturloven som OGSÅ har sine klare grenser. I Bibelens står det at ånden (Guds ånd i oss) og vårt legeme er i krig med hverandre. Dette har vi vel merket alle sammen. Det virker nesten umulig noen ganger å kunne leve i pakt med de ti bud om ikke å begjære sin neste, men det har en grunn for at det er tatt med. Det er en kamp vi skal kjempe - og Jesus sier jo selv at "mitt åk (som jeg legger på dere) er gangnlig". Det kan virke å være en tung bør som blir lagt på våre skuldre, men ved bønn og ettertanke er dette åket greit å bære for de fleste mennesker. Vi har jo også fått tilgivelsens nådegave. Noen mennesker har så stor syndenød at de ikke orker å leve i utakt med budene, andre ser tilsynelatende ut til å leve vel med å leve i strid med budene.

(Jeg husker jeg leste om inderen og frigjørings-forkjemperen Gandhi - han påsto at han kunne stå imot seksualllivet og dens fristelser, for hans ånd var så sterk. Det ble sendt inn unge, vakre kvinner til han og fristelsene ble nok for sterke, for det var først ved 70-års alder at han hadde kraft til å stå imot - kanskje han også begynte å bli sliten rett og slett som mange blir ved denne aldren og spenstigheten er jo heller ikke som før - for å si det slik: Både på det ene og det andre området....)

Det står at de ti bud er skrevet inn i våre hjerter, og det er jo sant. Det skurrer i vårt indre å leve imot budene. Det følger verken Guds visdom eller velsignelse over våre liv ved å synde imot budene. Det er en kamp. Men det skal ikke være lett. Det er en daglig kamp, men den er verd å kjempes, fordi ved det dannes en sterk karakter og selvbevissthet i oss, som holder i det lange løp.

Gud først - og så det andre verdslige livet.

Kommentar #4

Audun Hjertager

149 innlegg  1187 kommentarer

...

Publisert over 7 år siden
Rolf Kjøde. Gå til den siterte teksten.
Men hva er evangeliet dersom det ikke er frelse fra fortapelse, og syndenes tilgivelse for alle som vender om i anger og tro?

Jeg oppfatter at evangeliene mest er en oversikt over hva Jesus sa og gjorde. Men jeg er på ingen måte ekspert. Kan det tenkes at "fadervår" er en bønn også for de som er sultne på svar på slike spørsmål?

Kommentar #5

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Evangeliet; det glade budskap...

Publisert over 7 år siden

Er for de som er fattige i seg selv og som trenger frelse og som gladelig bytter bort synd med nåde, for å reises opp til et nytt og verdig liv.

Bonhoffer har skrevet at "det du ikke kan takke Jesus Kristus for, er ingen ting å takke for og følgelig ikke verdt å ha.

Jesus står mellom oss og alt vi eier og har. Forsakelsen og troen som vi bekjenner oss til, er ikke uten betydning.

Kommentar #6

Audun Hjertager

149 innlegg  1187 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.
Er for de som er fattige i seg selv

Ja, f.eks. 

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
15 dager siden / 1455 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
rundt 1 måned siden / 1282 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
25 dager siden / 1280 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
2 dager siden / 814 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
6 dager siden / 795 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
24 dager siden / 551 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere