Verdidebatt

Kirkerådet avlyser demokratireformen

Valgordningen vil bli forneklet over grensen av det parodiske. Man kan la være å trykkke stemmesedler. De som ikke ønske å fremheve noen kandidat, kan levere et blankt ark. De ivrige kan føre etpar navn på arket.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I et par avisinnlegg ved juletider, bl a i Vårt Land, pekte jeg på at Kirkerådet åpenbart ikke ønsket forholdstallsvalg med flere lister til bispedømmeråd, fordi man i et høringsnotat stilte urimelig høye krav til hvor mange underskrifter som trengtes for å stille liste. I det forslag til valgordning som nå fremmes for Kirkemøtet, er dette blitt bekreftet: Forholdstallsvalg skal i beste fall være en mulighet fra 2019. Dette innebærer at man for de viktige valg i kirken går bort fra en ordning som man lenge har hatt ved de langt mindre viktige menighetsrådsvalg. Klarere kan man ikke gå fram hvis man vil avlyse en demokratireform, uten eksplisitt å gjøre det.

Det man vil ha i stedet, er flertallsvalg med en enkelt liste, der opptellingsmåten i utgangspunktet skal være som ved menighetsrådsvalget i 2011. For å forstå hvor rart dette blir, må man ha i mente at begge kirkevalgene vil finne sted samtidig med kommunevalget. Ved dette valget vet velgerne at dersom de leverer en liste, uten å ta bryet med å gi tilleggstemmer ved å sette kryss ved noen kandidater, har de likevel klar innflytelse på resultatet. Ikke så ved kirkevalgene. Med en opptellingsmåte som innebærer at alle som står på listen, får en stemme, vil en urettet stemme i realiteten være en blank stemme, som ikke har betydning for resultatet. Man har gått bort fra såkalt preferansevalg; det medførte at mange stemmer ble forkastet fordi velgerne ikke anga noen preferanse. Ved den foreslåtte ordning vil stemmer uten kryss ikke bli forkastet, men de vil ikke ha betydning.

Valget vil bli avgjort av de velgere som krysser av for en eller flere kandidater. I forhold til reglene fra 2011 vil man imidlertid begrense mulighetene, ”… til å gi det antall tilleggstemmer som tilsvarer maksimalt 50 % av antallet faste plasser som det skal velges til”. Ved valg til bispedømmeråd vil antall slike plasser være mellom fire og syv, slik at velgeren kan gi to eller tre tilleggstemmer. Anledningen til å stryke faller bort.

Egentlig kan man da like godt la være å trykke stemmesedler, det ville være det beste, fordi velgerne da klart ville se hva demokratireformen hadde kokt ned til: Kandidatlisten kan slås opp, de som ikke ønsker å fremheve noen kandidat, kan levere et blankt ark, de ivrige kan føre inntil to/tre navn på arket. Velgernes innflytelse forvitrer ved at de bare får stemme på et fåtall kandidater.

Motstanden mot reell velgerinnflytelse er så vidt stor at det er sannsynlig at ordningen vil få flertall Kirkemøtet i april – flertallet frykter folket og folkekirken. Men Stortinget skal behandle endringer i valgordningen etter at Kirkemøtet har avlyst demokratireformen. Da kan Stortinget inneføre den igjen, ved å vedta forholdstallsvalg og direkte valg som de eneste gyldige ordninger. Frem og tilbake er her ikke like langt, men et fremskritt, i samsvar med kirkeforlikets intensjoner, og Kirkemøtets vedtak fra 2012: ”Valordninga må vere enklare for veljaren og gje veljaren reelle valalternativ.”

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 18.03.2013

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt