Tro eller viten, et verdispørsmål

I følge følgere av mange religioner er troen en mer solid grunnsten enn verdslig viten. Det er på troen man skal tufte sine verdier, og etter den skal man velge sine handlinger. Sterk tro blir av mange sett som en overlegen moralsk levemåte. Men er det slik? Burde man ikke søke en mer vitenbasert base for sin moral og sine handlinger? Kan tro alene skille mellom skitt og kanel?

Min påstand er at så lenge man velger å forholde seg til tro, bør man også være ærlig til å innrømme at det er en god sjanse for at man tar helt feil. Hvorfor sitter det så langt inne hos endel å i det hele tatt vurdere om de har gode grunner til å tro det de tror?

Min avsluttende påstand er at et sekulært, vitenbasert livssyn har et moralsk potensiale som ligger milevis over det som ligger i religiøs tro.