Kjetil Nilsen

56

Rachel Corrie - et 10 års minne

Hun stod opp mot israelske krigsforbrytelser - da det internasjonale samfunn sviktet - og ville beskytte palestinske familier. Lørdag 16. mars er det 10 år siden hun ble brutalt drept av en militær bulldoser.

Publisert: 14. mar 2013

Den amerikanske menneskerettsaktivisten befant seg sør på Gaza-stripen, i byen Rafah, denne marsdagen i 2003. Sammen med kollegaer fra International Solidarity Movement hadde hun stått godt synlig i flere timer og protestert på en ikke-voldelig måte mot okkupasjonsmaktens grusing av palestinske hjem. Der endte hun sitt liv, 23 år gammel – under en bulldoser. 

Daværende statsminister Ariel Sharon fulgte ikke opp sitt løfte om å gjennomføre «en grundig, troverdig, og åpen» gransking. Gjentatte krav fra høyeste hold i Washington om å iverksette gransking, ble glatt ignorert av Israel - og de slapp unna med det. 

Rachels foreldre tok derfor opp kampen for rettferdighet selv, og gikk til sivilt søksmål mot den israelske stat. Sist høst falt dommen i en liten rettssal i Haifa. Dommer Oded Gershon hevdet at Rachel ble drept som følge av krig, hvilket - i henhold til israelsk lov – fritar hæren for ansvar. Han mente at hun alene var skyld i sin egen død. Tilhørerne fikk høre dommeren gjengi påstandene fra statens forsvarer, nesten ord for ord. Han roste militærpolitiet for den «profesjonalitet» de hadde utvist i gjennomføringen av sin «troverdige gransking».

Vitneprov under rettssaken tilbakeviste imidlertid at noen troverdig gransking fant sted. Etterforskerne hadde unnlatt å avhøre militære nøkkelvitner – inkludert de som nedtegnet samtaler over sambandet; de unnlot også å sikre hærens video-materiale, men lot høyerestående offiserer sitte på det i nesten en uke; de unnlot å grave i motstridende vitneutsagn fra avhørte soldater; de valgte å ignorere ordren «skyt for å drepe» som var nedtegnet i den militære loggen; og en kommando-mentalitet som signaliserte at grusingen av palestinske hjem bare skulle fortsette, for å unngå at aktivistene skulle klare å skape presedens.      

Fordømmelse av dommen kom raskt fra ulike hold: fra Jimmy Carter, FN, Human Rights Watch, Amnesty International m.fl. Samtlige pekte på immuniteten som ble den israelske hæren til del, og hvordan retten nærmest pekte nese mot Geneve-konvensjonene. 

En israelsk offiser uttalte i retten at i krig, finnes ingen sivile. Rachel var i Gaza fordi sivile har rett til beskyttelse og trengte det. Ingen hær kan heve seg over loven når det kommer til sivilbefolkningens rett til beskyttelse under okkupasjon og i væpnede konflikter.

Rachel lærte oss at når regjeringer svikter og ikke griper til handling, må vanlige folk stå fram.I fjor ble hun æret med LennonOno fredspris. Synd ordningen med å kunne dele ut Nobels Fredspris post mortem er opphevet – Rachel Corrie ville vært en verdig vinner. Kanskje ville det ha bidratt til å sette søkelys på at retten til sikkerhet også bør gjelde for den palestinske sivilbefolkningen – en rettighet som fortsatt krenkes daglig av okkupasjonsmakten Israel. 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

Kanskje ville det ha bidratt til å sette søkelys på at retten til sikkerhet også bør gjelde for den palestinske sivilbefolkningen - sitat Nilsen.

Uten å gå inn i saken spesielt så tenker jeg at mennesker som involverer seg ut fra et idealistisk og aktivistisk grunnlag i en sone preget av konflikt og uforutsigbarhet må ha gjort seg noen tanker om hva de involverer seg med - også vurdere risiko - og ta det derifra.

Vi merker alle som lander i dette området at noe av tryggheten og forvissningen om en fredelig dag blir redusert ( etter hvert går det seg riktignok til - en akklimatiseres følelsesmessig).

Jo, det er sikkert riktig å minnes sine og holde deres minne høyt - men sett i en større sammenheng er nok Rachel en av flere som har begitt seg inn i et område av konflikt og kommet i en situasjon av det uforutsigbare - nevner et par andre eksempler ....

http://www.youtube.com/watch?v=VocwStRMka0

Arrigoni - 36 - har vært en frivillighetsmedarbeider for Free Gaza Movement i lang tid. På you tube er han svært synlig der han fremstår som en ikke-voldelig aktivist.

Den 14.04 - ble han kidnappet i Gaza by. Litt senere dukket det opp en video som viste en forslått Vittorio med tildekkede øyne..

Jeg kan ikke nok om alle grupperinger innenfor terrornettverk og religionsnettverk, men jeg ser av overskriften på en annen snutt at kidnapperne var tilhørende en Al Qaida nettverksgruppe - i den snutten jeg la inn står det henvist til Salafi Wahabi gruppe.

Denne gruppen ønsker at kidnappingen av Vittorio skulle gjøre Hamas villige til å frigi navngitte fanger i løpet av 30 timer begynnende fra kl. 11.00 den 14.04 eller så....

På denne snutten jeg la inn gjøres det særskilt oppmerksom på at dette ikke er israel -propaganda, men en bønn fra de som kjenner og er glad i Vittorio om at han skal komme fra det med livet.

Slik gikk det dessverre ikke

http://www.youtube.com/watch?v=zMwT3HWy13I

Det gikk verken godt eller 30 timer - før han møtte døden.

Det kommer fram i denne snutten fra Al Jazeera at Al Qaida hadde Vittorio på sin hitliste av en eller annen grunn.

Dette sier sitt om sikkerhet og trygghet for vestlige som vil bruke livet sitt i kampen for Gaza - det er kanskje ikke Israel som er det største usikkerhetsmomentet for liv og sikkerhet...

FN bekreftet at den 11 mnd. gamle babyen til den engelske BBC journalisten som ble drept i november 2012 ble drept av en rakett avfyrt av palestinske militanter ....

http://www.youtube.com/watch?v=XHKCPq7uE-0

Tenker at Lennon/Ono har bommet her - en aktivist driver ikke med fredsarbeid - denne jobber aktivt for den ene part i en konflikt - det er ikke å gi freden en sjanse. 

En fredspris derimot kan tydeligvis hvem som helst få og her kan du foreslå hvem du vil Nilsen - fredsprisutdelerne er åpne for det meste, men de skal gjerne helst være levende for å beære sermonien.

 

 

Kommentar #2

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

"Ruben Corrie"

Publisert nesten 7 år siden

Dersom det var en Ruben Corrie som var blitt drept av israelske soldater istedet for Rachel Corrie, tror jeg ikke rettssaken hadde fått samme utfall. Jødiske kvinner i Israel har - sivile lover til tross - ikke samme aktelse som menn. Det ser vi ikke minst i de spesielle familielovene som gjelder jøder.

Kommentar #3

Kjetil Nilsen

56 innlegg  757 kommentarer

Israelske krigsforbrytelser

Publisert over 6 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.
en aktivist driver ikke med fredsarbeid - denne jobber aktivt for den ene part i en konflikt - det er ikke å gi freden en sjanse

Hva som er Nygaards poeng med sin kommentar er noe uklart: - Skal det forstås som et forsvar av at ubevæpnede fredsaktivister kan drepes uten at noen skal stilles til ansvar?

Sammenligningen med drapet påVittorio Arrigoni halter, mildt sagt. Eller er det slik at Nygaard sidestiller de ekstremistiske salafistene som stod bak drapet på Arrigoni med staten Israel? Bør vi ikke forvente mer av israelske myndigheter mht til å beskytte sivile og å utvise respekt for Folkeretten enn det Al Qaida-allierte krefter gjør?

For øvrig er det verd å merke seg at gjerningsmennene bak drapet på Arrigoni ble stilt til ansvar for sine ugjerninger og dømt av en Hamas-domstol: To fikk livsvarig, en fikk 10 år og den siste fikk et års fengsel. De ansvarlige for drapet på Rachel Corrie, ble derimot innrømmet immunitet i israelsk rett.

Grovheten og alvoret i de krigsforbrytelser Israel står til ansvar for, bl.a. i Gaza blir vi påminnet om i et intervju med to tidligere israelske offiserer som har sluttet seg til Breaking the Silence.

Spol 18 min og 50 sek fram i videoen som er lenket under. Der forteller Avichai Sharon om grusing av sivile hjem i Rafah – der Rachel ble drept fordi hun stod opp for Folkeretten. De militære prosedyrene i felt er helt vilkårlige, får vi høre. En tropp som kan være ledet av en 21 årig løytnant, kan fritt rasere akkurat de hus de måtte ønske. Kollektiv straff legitimeres – ingen palestinere regnes som sivile. Hvis troppsføreren f.eks. misliker fargen på et hus – kan han fritt lede det medfølgende monsteret av en pansret bulldoser - D9 Caterpillar - mot huset og gruse det.

Det illustrerer rettsløsheten for sivilbefolkningen under israelsk okkupasjon – og den totale respektløshet for Folkeretten. Det er dette verdenssamfunnet har valgt å se bort fra i 46 år og som den unge amerikanske Folkerettsaktivisten protesterte mot.

Se intervju medAvichai Sharon and Noam Chayut:  

http://www.youtube.com/watch?v=37MFa7ZKQWo

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
25 dager siden / 5661 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
23 dager siden / 3748 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
24 dager siden / 1361 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1262 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
10 dager siden / 1232 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
9 dager siden / 1188 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
8 dager siden / 1161 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
19 dager siden / 1148 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere