Nådeløse sannheter i GT.

Disenå, 11/3 -2013.

De gamle skrifter.

7/7 – 11.

I etterpåklokskapens visdom, kan vi tro at det dummeste som noen nasjon noen gang har funnet på, var å skrive opp alle ting som de trodde deres gud, i over tusen år har gjort med deres folk, når vi nå lenge etterpå har fått se hvilke fryktelige konsekvenser dette førte til for denne nasjonen.

For troen på disse skrifter, har plaget denne stjernemerkete nasjonen, og resten av verden, i flere tusen dokumenterte år.

Der skriften forklarer at en som kaller seg jordens gud har brukt dette folket som sine motstrebende, men allikevel troende ulykkelige slaver, for at de skulle hjelpe denne guden i å dyrke hans interesser her på jorden.

Men han misbruker GUDS navn, når han utgir seg som om han skulle være selveste gud, når han bare var en engel, som denne skriften påpeker, på mange måter.

Hver gang hans slaver nektet underdanighet, ble de straffet på grufulle måter, altså forteller deres skrifter om en meget ond og despotisk herre, som styrer med trusler og tvang på mange måter.

Med fryktelige lidelser, som resultat for sine slaver, som blev drevet med hard hånd, ved hjelp av hans jordiske tjenere, som ble kalt profeter, prester, konger og yppersteprester, etter denne bedragerens vilje.

Trusler om pest og andre grufulle sykdommer som spedalskhet, var vanlig straff for ulydighet mot deres hellige herre, ble de forkynt.

Derfor begynte skriftlærte, etter hvert å dokumentere, alt det som de erfarte at denne gudens ivrige, men blinde tjenere gjorde med dem.

Etter noen generasjoner ble troen på disse skrifter til slutt en sannhet som ingen i dag behøver å betvile, når vi studerer vår egen tids grusomme verdenshistorien, som er bevart på alle verdens språk, i utallige bøker og skrifter.

For også våre skrifter har som kjent en sann, og grusom historie, skrevet om våre tids menneskers detaljerte liv, fra perm til perm.

Nå er det vel slik at ingen mennesker kan innrømmer at deres handlinger var feil, når deres styresett, førte til krig med død og fortvilelse, for millioner av uskyldige med mennesker.

Derfor ble det etter vert trolig at det måtte være en ond overjordisk makt som stod bak våre onde handlinger.

For ingen nasjon vil ta på seg ansvaret for at det var deres skyld at krigen kom, som vi sier

Alle mennesker mener de er gode, og ønsker seg et bedre liv en deres forfedre hadde og håper alltid på dette, både før, og etter at våre kriger har rast fra seg.

Men den ulveflokken som har best leder, får størst bytte.

'

¨

Troen på en ond, og overnaturlig makt, har vi nok derfor alikevel hatt fra tidens morgen, men bibelens skrifter, har et meget detaljert bilde av vår tro.

Som er en nødvendighet for rettferdige mennesker som så galskapen i en urettferdig verden, derfor voks håpet om en god GUD med større makt, mer og mer fram hos disse mennesker.

Håpet om en bedre GUD fulgte med oss fra Midtøsten, der vi kom fra, for mange tusen år siden, i et fåfengt håp om å finne en rettferdig verden.

Denne håpefulle strøm av mennesker fra Midtøsten er som kjent i økende grad i gang fremdeles, men dessverre følger nå som før, også deres skrifter med på lasset.

Fordi denne troen om en straffende gud, forhøyer makten hos de som hevder å ha hann i ryggen.

Der skriften forklarer at en som kaller seg jordens gud bruker to spesielle nasjoner, eller folkegruppe, som sine lydige slaver, i styringen av jorden.

Det at denne herren også brukte hedninger til tjenere, når de ble sendt til å voldta deres kvinner, syntes deres profeter, prester og yppersteprester, kunne være en passelig straff for ulydighet mot deres hellige herre.

Skriften viser da også at voldtekt var lovlig i denne gudens øyne, og har alltid skjedd, og fremdeles skjer i alle menneskenes brutale kriger.

En gang leverte Moses ut 32 fange tatte jomfruer til herren.

Denne urett måtte de bare bøye seg for, gang på gang, fordi skriften sier at denne strenge herren hadde fått sitt eiendomsfolk i arv av den høyeste GUD.

Dessuten hadde de underskrevet en ubrytelig pakt med sin grufulle herre, underskrevet med blod, fra deres omskjærelse i kjødet.

For etter 40 år i villmarken uten omskjærelse, måtte hele folket gjenomgå dette, før de fikk gå i gang med å myrde alle overlevende innbyggerne i den gamle byen Jeriko.

Både menn, kvinner, unge og gamle skulle drepes, uten skånsel, fordi alle var lyst i bann, men også husdyrene skulle slaktes, storfe, småfe og esler slo de med sverdets egg, men kjøttet av disse dyr fikk de ikke spise, fordi det var forbannet, av deres herre.

Etterpå brente de derfor alt dette opp med ild, som en gave til deres herre.

Av samme grunn skulle herren ha alle bannlyste ting av verdifulle metaller, som kopper, sølv og gull, og legges i herrens skattekiste.

Bare de mennesker som oppholt seg i byens gledeshus =( horehus) skulle slippe unna drepingen med livet i behold, etter ordre fra deres gud.

Denne krigs forbrytelse ble utført omtrent på samme måte. i alle de andre byene, som deres gud tvang dem til å massakrere befolkningen i, ellers skulle deres gud få disse byenes innbyggere til å utslette dem i stedet, ble de truet med.

Siden tuktet deres gud dem til lydighet, gang på gang, når han sendte brutale hedninger til å bortføre sin ARV eller sitt folk, slik at de ble spredt til fremende land, gang på gang.

Siden tilba de sin herre ærbødig, når han senere tillot dem å samle seg igjen, dermed fikk deres herre deres ærbødige takksigelse, hver gang han igjen godtok at de fikk lov til dette, og de gledet seg i troen på at det var deres nikjære gud som samlet sine får igjen.

Grunnen til at deres herre sendte denne grufulle plage over sitt folk, var alltid på grunn av deres forsøk på tilbedelse av andre guder som de naturligvis trodde, eller håpet var litt mildere i sine straffer.

Dette kunne de aldri oppnå, for skriften sier at deres herre var herre over alle andre guder, deriblant de som var laget av stokk og stein, naturligvis.

Men skriften mente altså aldri at dette folkets herre var selve SKAPEREN, nei bare Jakobs etterkommere var denne herrens arvelodd, sier skriften.

Men deres herre skulle ikke forlate sin arv.

MEN HAN BLE VRED PÅ SITT FOLK. VANNHELLIGET SIN ARV. HEDNINGER HAR TRENGT INN I DIN ARV.

DE HAR GJORT DITT HELLIGE TEMPEL URENT.

DE HAR GJORT JERUSALEM TIL GRUSHAUGER. Sier skriften.

Til sist spredte denne herren sin eiendoms arv over hele jorden, der de skulle bli evig misshandlet av alle andre riker og folkeslag, noe som verdenshistorien har vist oss å bli til virkelighet.

Men nå i de siste tider, har mange av dem igjen fått ny tiltro til sin gud, som de så mange ganger før har hatt.

Men som vanlig måtte det først gå mange menneskeliv tapt, før de fikk vende hjem igjen.

For den siste gangen krevde deres hellige herre eller hyrde, seks millioner av sin arvs slaktesauer, på deres guds alter, der hans tjener Adolf Hitler var utvalgt som en mektig yppersteprest, for deres gud.

For etter dette fikk alle som turte, anledning til å reise hjem til sitt land, der deres gryte er Jerusalem, og kjøttet i gryta er dem selv.

Dette har de opplevd mange ganger. og derfor oppskrevet alt om dette, i sine skrifter. som er bibelen fordi fremtidige generasjoner skulle ha kunskap om deres djevelske gud.

Men det nyttet ikke, for han hadde flittige prester på jorden som fortalte at denne straf var de fortjent.

Alle som var uskyldige kom dermed i denne urettferdige kverna, som inneholt slaver, og alle unger, tilogmed husdyrene ble lyst i bann, hva slags forbrytelse hadde de gjort.

Men at dette grufulle virkelig skulle skje, trodde de hver gang ikke noe på, fordi deres gud hver gang trøstet sine sauer med at det bare var løgnaktige profeter, som spådde slike ting.

Dette beviser sannheten om at deres skrifter er forseglet, slik at verken de eller noen andre forstår skriftene, mens djevelen gliser.

Helt siden Jesus kom med sannheten om denne gud, for lenge siden, begynte en ond ånd i verden, med en gang å blindet de fleste menneskers sinn, til å tro at Jesus ikke fortalte sannheten.

Derfor sier Jesus at Abraham ikke fortalte sannheten om sin herre.

Bibelselskapet beviste sin egen blindhet, svart på hvitt, da de i 1978 skrev at alt det onde som hadde skjedd, var et verk av Jesu FARS hånd.

Dette beviser at bibelen er forseglet for de vann troendes sinn den dag i dag, i alle land i verden. Noe som skriften påpeker meget tydelig.

Men Jesus beklaget seg over dette da han opplyste verden om denne villfarelse, da han sa følgende, om satans styrelse.

HAN HAR BLINDET DERES ØYNE OG FORHERDET DERES HJERTER FOR AT DE IKKE SKAL SE MED ØYNENE OG FORSTÅ MED HJERTET OG OMVENDE SEG, SÅ JEG KUNNE LEGE DEM.

Alle verdens bibelselskaper ble altså i 1970 årene også blinde, og sier at det var Jesus skikkelse som Jesaja fikk se, som en herlig skikkelse, omsvermet av slanger i himmelen, med en ond ånd, som ville at menneskene skulle bli åndelig blinde, slik at de ikke skulle omvende seg, og bli leget!

Denne villfarelse og blindhet, har for lenge siden ført til at alle andre såkalte kristne nasjoner spotter Jesus milde vei til fred.

Da de i sin blindhet, setter sin tro på denne verdens grusomme gud, i stedet for på den vei som Jesus viste oss.

Nei dette ville de ikke, og fremdeles kaller de seg, prester, paver og konger, som alltid brukte alle sine bomber og granater for å gjøre slavene lydige, for denne verdens herre og hans herskere.

Ondskapen i denne tro, fikk vi også erfare i flere hundre forferdelige år, med våre ufattelige religionskriger, som enda raser over jorden.

Der de geistlige bar ved på ilden med sine kjetterbål, og med tortur kammer som er, i full virksomhet i verden fremdeles, noe som skaper store problemer.

I de siste tider erfarer vi først og fremst muslimenes ærefulle kamp for sin gud Allah, når de går til kamp mot de vantroende hunder i jødedommen, eller kristendommen, for som kjent tror menneskene i vår tid, at de er i ferd med å slippe ut av slaveriet under jødedommens grufulle gud.

For vi er som kjent i ferd med å rydde og vaske, i fortidens litterære overtros rom, med blinde populære politikere, som vaskehjelp.

De vil også gjerne kaste den gode ånds sønn ut, av både av vårt skoleverk og vårt sinn, sammen med vaskevannet.

Vi får håpe at også muslimene mister troen på denne grusomme fyrste, for de er fult og fast fremdeles slaver av skriftfolkets gud, Allah, eller Abrahams gud.

Deres misjons arbeid utfører de som alltid før, med selvmorderiske sverd.

For denne fyrste som vi har tilbedt i mange tusen år, har ingen god ånd i seg, og ligner slett ikke på Jesu FARS gode ånd.

Jesus kom og kjempet alene mot jødedommens gud, hver eneste dag, i den tilmålte tid han fikk arbeide i fred.

Men var hele tiden klar over at han ikke kunne omvende folkemassene, til troen på en som hadde en god og rettferdig ånd, den som kom fra hans FAR, men det finnes også en MOR i himmelens rike, som ingen har brydd seg om å nevne, i det riket som på den tiden var kommet nemmere.

Men den gang fredsfyrsten fra himmelens rike gjestet vår jord, hadde denne verdens fyrste, da som nå alle sine jordiske tjenere i sin hånd.

Fordi folkemassene da og nå virkelig er slaver under denne verdens fyrste, som holder oss i trelldom, men han har alltid hjelp av verdens stormenn.

Som i sin blidhet hersker over menneskene, med urettferdige lover, som blir drevet frem av deres grådighet etter rikdom og makt, men med en samvittighet som de har fra djevelens onde ånd, den ånd som har herjet med hans troende mennesker, helt fra jordens første brodermord.

Jesu FAR skaper fremdeles, men bare med vår gode samvittighet, og bare med de som elsker den gode vei, og gjør godt mot sin neste, mens de håper sin neste ikke skal gjøre dem alt for mye ondt.

For loven er tindrende klar; Du skal elske din neste som deg selv.

Men å gå på denne smale, men gode vei, i Jesu fotspor, er nesten umulig, under denne verdens fyrstes svøpe.

For om noen prøver å gå på den veien, blir de straffet av mange åndelig blinde mennesker, som gladelig går i denne djevelske fyrstes fotspor, da de tilsynelatende får store fordeler med å gjøre denne fyrstens vilje.

Men til sist pleiede djevelen å kreve lønnen tilbakebetalt, men da var det for sent å angre, sine onde gjærninger i dette jordiske livet.

Alt dette har verdens mennesker vært oppmerksom på, helt fra Kains tid, da han slo sin bror Abel i hjel, og fikk et merke av sin djevelske fyrste, slik at ingen turte straffe Kain.

Kain kunne derfor gjøre som han ville etter dette, da ingen turte å straffe en mann som hadde beskyttelse av deres forferdelige slangeaktige fyrste, han som kaller seg jordens skaper og gud.

Menneskene trodde dette med god grunn, for Kain fikk stor makt og rikdom, og bygde byen Hanok, oppkalt etter sin sønn.

Bibelens historie om Kain og Abel er skrevet, og bevart for å gjøre menneskene oppmerksom på dette forhold i vår tro.

Dette burde ha fått mange mennesker til å åpne sine øyne.

MVH.

Tor Dahlberg. Pensjonist, 75 år. Hobby forsker på de gamle skrifter.

Søker etter mennesker med intresse for slike ting, hittil forgjeves desverre, men håpet lever.

Finnholtveien 239, 2114 Disenå. Tel. 90752340. tordahlberg@hotmail.com