Svake premisser utfordrer tilliten til Bibelen

Hovedutfordringen i utredningen fra samlivsutvalget under Bispemøtet i Den norske kirke ligger i mindretallets tilslutning til flertallets premisser. Biskop Nordhaug og professor Thorbjørnsen slutter seg til en kritisk lesning av Bibelen som er fremmed for en evangelisk luthersk holdning til Skriften. Det vanskeliggjør veiledningen for oss som vil forkynne ut fra en klassisk kirkelig lære i samlivsspørsmålene.

Sammen med utvalgets flertall setter mindretallet apostlenes autoritet under kritikk. Paulus holdes for å være kvinneundertrykkende og patriarkalsk når han formaner kristne menn til å vinne sin kone i hellighet og ære. Dessuten er han asketisk på en måte som vi ikke bør følge når han anbefaler enslig stand for noen troende for evangeliets skyld. Pastoralbrevene og Efeserbrevet blir betvilt som apostoliske.

Sår tvil. Noen av Jesu ord om ekteskap og skilsmisse blir antatt å være senere menighetsteologi som legges i hans munn. Med denne forståelsen sår utvalget tvil om den nytestamentlige teksten bærer Jesu og apostlenes autoritet for den kristne kirke. Den kunnskapsrike hellenisten Paulus skal, på tross av alt som samtida visste om homoseksuell tilbøyelighet og om stabile homoseksuelle forhold, ha vært uvitende om det vi i dag forstår som genuin homofil legning. Utvalget setter spørsmålstegn ved og knytter tvil til de bibelske tekstene. Det gamle testamentet blir erklært «ikke normativt på samme måten som Det nye testamentet» uten at utvalget hjelper oss til å forstå hva Det gamle testamentets normativitet er.

Det argumenteres for at den kristne etikken ikke kan holde seg med Skriften alene som avgjørende etisk norm, men sidestiller «allmennmenneskelig livserfaring». Utvalget utfordrer det reformatoriske prinsippet om Skriften alene som norm for lære ved å velge et hermeneutisk grep der konteksten blir tekst og gis normerende betydning. Den lutherske lære om at Skriften både er klar og tilstrekkelig for tro og liv svekkes betydelig.

Neglisjere. Utvalgets mindretall reserverer seg ikke mot holdningen om den kristne etikken som ren skapelsesetikk. Den lutherske dynamikken mellom lov og evangelium er fraværende ved at samlivsetikkens spørsmål aldri settes inn i Bibelens rammeverk av synd og avgudsdyrking, omvendelse og syndstilgivelse. Ved en ensidig skapelsesteologisk vinkling er mindretallet med på å neglisjere det rammeverket som Paulus gir formaningene i 1. Kor. 6,9f om at den som gjør urett «ikke skal arve Guds rike». Mindretallet velger å følge flertallet i å se bort fra det som mesteparten av NTs formaninger handler om: At det kristne fellesskapet er en minoritet, og at det kristne livet handler om etterfølgelse av Jesus Kristus.

Ved å følge flertallets premisser for bibelbruk er utvalgets mindretall ansvarlig for en underminering av Skriftens autoritet som guddommelig norm for tro og liv. En slik aksept av bibelkritiske premisser i drøftingen av den kristne samlivsetikken fører til problemer med den veiledningen som kommer ut i andre enden. Problemet avdekkes når mindretallet i oppsummeringen bruker Jesu nytolkning av sabbaten som et allment prinsipp til å åpne for samlivsformer som NT ellers avviser. Vi mener at mindretallet i samlivsutvalget med sin aksept av flertallets premisser har svekket overbevisningskraften i den videre kampen for å holde fast ved en felles kristen og økumenisk holdning mot vigsel av samkjønnede par.

Ta på alvor. Som ledere innen den evangelisk lutherske kirke i Norge ser vi at det som skjer med Den norske kirke påvirker bredt. Derfor må vi alle ta på alvor det som skjer i kjølvannet av samlivsinnstillingen.

Vi vil sterkt oppmuntre alle lutherske ledere i folkekirken, frikirkene og organisasjonene til å holde fast ved klassisk bibelsk og kirkelig veiledning i forkynnelse og sjelesorg. Tjen frimodig uten å la dere forme av den holdningen til Bibelen som utvalget viser.

Innlegget er skrevet av Evangelisk luthersk nettverk ved generalsekretær Rolf Kjøde (leder), generalsekretær Øyvind Åsland, prost Lars Slettebø, sokneprest Kåre Skråmestø, generalsekretær Erik Furnes, synodeformann Arnfinn Løyning og tilsynsmann Rolf Ekenes