Morten Slmonsen

32    1304

Jens Stoltenberg er uansvarlig - arven vår blir sløst vekk

Jens Stoltenberg er en hederlig politiker. Likevel: Dagens politikk grunnleggende uansvarlig.

Publisert: 11. mar 2013 / 2165 visninger.

Jeg tilhører på ingen måte den gruppen av nettroll som spammer ned debattene med anklager om landssvik, og jeg mener Jens Stoltenberg er en hederlig politiker. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, mener jeg det er interessant å vurdere om Stoltenberg som så ofte omtales som ansvarlig og forsiktig i omgangen med landets finanser, faktisk er dette. Jeg mener at det er gode grunner for å hevde det motsatte.

Som så mange har jeg undret meg over hvordan vi kan ha så mye offentlig fattigdom og så mye penger "på bok". Samtidig forstår jeg fullt ut at vi ikke kan bruke av oljefondet på en måte som går ut over fremtidige generasjoner. Jeg vil derfor si at jeg er en tilhenger av handlingsregelen. Dette er en fantastisk innretning som vi kan være stolte av i dette landet - og vi kan være stolte av våre politikere som har hjulpet med å få dette på plass.

Når det er sagt, noe er likevel fullstendig galt! Det er sikkert mange som leste oppslaget i Aftenposten i helgen (papirutgaven) hvor samfunnsøkonmer advarer mot at velferdsstaten ikke er levedyktig på lang sikt, selv med oljefondet og de store overføringene derfra hvert år. Hvis vi antar at standarden som nordmenn krever i velferden kommer til å stige, og "ingenting" blir gjort så vil man ha en manko på 270 mrd kroner hvert år i 2060. Alt dette er tall som man kan diskutere, og politikere av alle farger setter sin lit til "arbeidslinja" og generell økonomsisk oppgang. Men jeg foretrekker å gjøre dette langt enklere, slik at alle kan forstå hvorfor dette er fullstendig galt:

I løpet av de siste 25 år har gjennomsnittlig har levealderen økt med 4,5 år. Samtidig har pensjonsalderen reelt sett har den gått ned. Gapet mellom forventet levealder og faktisk pensjonsalder kan altså ha steget med 10 år de siste 25 år, og dette kan fortsette ettersom vi blir enda eldre. Enhver bør skjønne at dersom vi kommer i arbeid omkring 25-års alderen og jobber til 62-63 og lever til 80-85, så blir det totalt 37-38 skattbare år og 42-48 ikke-skattbare år. Dette kan umulig gå opp! Det er jo strengt tatt ingenting nytt med dette, pensjonsreformen er jo ment å bøte på dette. Likevel - denne reformen er ikke nok, fordi avkastningen fra oljefondet i *all hovedsak* går til å dekke pensjoner/trygd/helse/gode-formål og slik vil det fortsette om ingen grep tas.

Situasjonen er altså at oljeformuen nå brukes på løpende utgifter til velferdsstaten, og den regningen blir bare enda større fremover. Men: oljeformuen skulle brukes til å investere for fremtiden, f.eks. i utdanning, forskning og infrastruktur. Det skal være vår måte å komme videre etter oljeæraen. Istedet gjør den vondt verre - vi skaper en ustabil situasjon hvor vår velferd avhenger av jevn og god avkastning i de internasjonale markeder. Det er fullt mulig å tenke seg en fremtid hvor hele oljeformuen går med til pensjoner/trygder, vi er på god vei dit. Når festen er over så vil alle de som ikke rakk å bli pensjonister eller de som akkurat ble det, måtte stramme kraftig inn. Samtidig er vi da mye dårligere forberedt, siden vi tross alt brukte midlene på pensjoner - ikke på investeringer. Vi kan risikere at 1-2 generasjoner fikk generøse pensjonsordninger slik at de kunne reise jorda rundt - og det var også alt vi fikk. Dette ville være dypt urettferdig og en sinnsyk sløsing

Handlingsregelen på 4% forutsetter egentlig at vi skal investere i landet vårt. Dette skjer ikke i dag. Vi trenger derfor å endre handlingsregelen slik at den øremerker midler til investeringer. Jeg foreslår 1,5% til infrastruktur og 0,75% til utdanning/forskning. I en overgangsfase foreslår jeg å bruke 3% til velferdsgoder, men at denne må reduseres til 1,75% på lang sikt. Dette vil gi totalt 4% som er det absolutte maksimum vi kan bruke. For å få til dette må pensjonsalderen opp - dette kan ikke løses ved å heve skattene. Den må minimum opp til 70 år ganske raskt. Deretter må den videre opp i takt med levetiden vår.

Jens Stoltenberg fremstår som en ansvarlig politiker. I virkeligheten sløser han vekk store summer på velferdsgoder fordi folket krever det. Ingen politiker vil stille seg opp å love kutt i velferd. Men det er vi trenger! Vi *må* investere i fremtiden vår, og vi må innrette velferden etter de inntekter vi har, fortrinnsvis uten mye bruk av oljemilliardene.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Politikkens patos og svada

Publisert over 5 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
I løpet av de siste 25 år har gjennomsnittlig har levealderen økt med 4,5 år. Samtidig har pensjonsalderen reelt sett har den gått ned. Gapet mellom forventet levealder og faktisk pensjonsalder kan altså ha steget med 10 år de siste 25 år, og dette kan fortsette ettersom vi blir enda eldre. Enhver bør skjønne at dersom vi kommer i arbeid omkring 25-års alderen og jobber til 62-63 og lever til 80-85, så blir det totalt 37-38 skattbare år og 42-48 ikke-skattbare år. Dette kan umulig gå opp! Det er jo strengt tatt ingenting nytt med dette, pensjonsreformen er jo ment å bøte på dette. Likevel - denne reformen er ikke nok, fordi avkastningen fra oljefondet i *all hovedsak* går til å dekke pensjoner/trygd/helse/gode-formål og slik vil det fortsette om ingen grep tas.

Men vi er jo i en situasjon der velfredstaten rakner, den har gjort det lenge. Ett eksempel er de 300 000 menneskene som befinner seg utenfor arbeidslivet her i landet, mens politikerne skryter av full sysselsetting. Hvor skal man ta 300 000 arbeidsplasser ifra ? I andre land hadde disse fullt berettiget blitt ansett som arbeidsløse, men politierne velger heller å la nasjonen leve på en løgn, og henviser denne gruppen til trygdestatistikken, på samme vis som Øst-Europas koryfeer i sin tid skjulte sannheten bak formell svada. Dette skjer i en situasjon der man importeterer arbeidskraft, for de reserven på 300 000 ikke tilfredstiller arbeidsgivernes ønsker og idealer, og politikerne lar dette skje, for di at i realiteten så har de akseptert det liberalistiske samfunnets hegemoni, og gitt opp samfunnsstyringen, mens fagbevegelsen hyklersk "holder kjeft". Veferdsstaten er i oppløsning, og har vært det i en del år, det neste trinnet blir derfor "Adeccosamfunnet", som de borgerlige ivrer for og de rød-grønne taust og feigt godtar inntroduseres i det stille. Men løsningen ligger knapt i å stemme på et parti som vil senke skatter og avgifter og øke utgiftene, slik de presenterer seg i  sin retorikk. Men de som kjenner den liberalistiske ideologien vet at det kun er retorikk, avgifter og skatter forvinner, arbeidsplasser like så, og fattigdommen brer om seg som den gjorde i Thatchers England eller Reagans USA. Politikken i de vestlige land befinner seg under liberalismen i en nihilistisk tilstand, der godt og ondt har opphørt å ha mening, og kreftenes frie spill råder, og politikken reduseres til tom retorikk for massene, for det eneste de rød-grønne har maktet å prestere er patos og svada under en liberalistisk tilstand, god gammeldags styring, og legal politisk maktbruk har vært fraværene. Så Stoltenberg og Lysebakken fremstår til sist som fordekte liberalister, opportunister satt til å forvalte en liberalistisk tilstand, men samtidig fore folket med patos og svada. Dette siste gjør dem faktisk til moralsk diskutable individer. Hva de kunne gjøre var å anerkjenne de faktiske forhold på en ærlig måte, men det er som oftest politikere for feige til, det er en stor likhet mellom bruktbilselgere og politikere, begge gruppers troverdighet ligger på et lavmål, da heller servere løgn og pissprat. Og pensjonene reduseres også til tverrpolitisk enighet, mens befolkningen blir maktesløse vitner til at de ranes for deler av de midler de hadde regnet med i alderdommen. Enda en indikasjon på veferdsstatens snarlige fall, til sist er vi tibake i "Manchesterliberalismen", men for all del, hele veien frem til den tilstanden vil vi fortsatt bli foret med patos og svada om samfunnets fortreffelighet, mens en hver med noe innsikt ser at dette samfunnet er i oppløsning. ta som eksempel Støres påstand om at en krftmedisin som kan forlenge liv er for dyr, jada for et system som statistisk verdsetter et menneskeliv til 500 000 kroner blir medisninen for dyr. Vi vil få se mer av slikt i fremtiden, uansett hvilke partier som styrer, rød-grønne eller blå, med andre ord i vår samfunnstilstand så lever vi "hinsides godt og ondt". Men for all del det vil bli verre enn det er nå, mye verre.

Svar
Kommentar #2

Morten Slmonsen

32 innlegg  1304 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Kjell Aarsund. Gå til den siterte teksten.
Veferdsstaten er i oppløsning, og har vært det i en del år, det neste trinnet blir derfor "Adeccosamfunnet", som de borgerlige ivrer for og de rød-grønne taust og feigt godtar inntroduseres i det stille.

I oppløsning? Vi bruker jo større summer enn noen gang på velferd? Jeg kan ikke si jeg skjønner hva du mener, og heller ikke hva som er løsningen din.

Svar
Kommentar #3

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Vi har sett den beste tiden

Publisert over 5 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
I oppløsning? Vi bruker jo større summer enn noen gang på velferd? Jeg kan ikke si jeg skjønner hva du mener, og heller ikke hva som er løsningen din.

Man står overfor utfordringer som man ikke kan bevilge seg ut av. Man kan ikke bevilge seg ut av 300 000 utenfor arbeidslivet, rellt sett arbeidsløse, dette må løses med strukturelle endringer, for eksempel  opphevelse av EØS -avtalen og økte nasjonale tollmurer, større egenproduksjon av forbruksvarer etc. Men dette finnes det knapt politisk mot til, og på lang sikt kan man ikke betale hundrevis av milloner til passive mottagere. Noen løsning på dette problemet er umulig hvis vår økonomi skal forbli en del av et globalt liberalistisk frihandelssytem. På samme måte har man redusert folks pensjoner, man setter også tak på menneskeliv på 500 000 kroner, som det eneste landet i verden. Så jeg vet knapt om velferden øker så mye, den strøs tynt utover et bredt felt isedet for å målrettes der den trengs. Tro meg , veferdsstaten er i oppløsning, vi har sett den beste tiden.

Svar
Kommentar #4

Morten Slmonsen

32 innlegg  1304 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Kjell Aarsund. Gå til den siterte teksten.
Man står overfor utfordringer som man ikke kan bevilge seg ut av. Man kan ikke bevilge seg ut av 300 000 utenfor arbeidslivet, rellt sett arbeidsløse, dette må løses med strukturelle endringer, for eksempel opphevelse av EØS -avtalen og økte nasjonale tollmurer, større egenproduksjon av forbruksvarer etc. Men dette finnes det knapt politisk mot til, og på lang sikt kan man ikke betale hundrevis av milloner til passive mottagere. Noen løsning på dette problemet er umulig hvis vår økonomi skal forbli en del av et globalt liberalistisk frihandelssytem. På samme måte har man redusert folks pensjoner, man setter også tak på menneskeliv på 500 000 kroner, som det eneste landet i verden. Så jeg vet knapt om velferden øker så mye, den strøs tynt utover et bredt felt isedet for å målrettes der den trengs. Tro meg , veferdsstaten er i oppløsning, vi har sett den beste tiden.

Du ønsker et proteksjonistisk økonomisk system. Det er avsporing i forhold til mitt innlegg (og forøvrig helt urealistisk). 

At det settes en makspris på hva man kan bruke i velferdssystemet vårt er også en avsporing, start gjerne en egen debatt på det. 

Svar
Kommentar #5

Georg Bye-Pedersen

21 innlegg  4712 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
virkeligheten sløser han vekk store summer på velferdsgoder fordi folket krever det. Ingen politiker vil stille seg opp å love kutt i velferd. Men det er vi trenger! Vi *må* investere i fremtiden vår, og vi må innrette velferden etter de inntekter vi har, fortrinnsvis uten mye bruk av oljemilliardene.

Et betimelig innlegg som vel viser mye av dilemmaet med å ha mye penger på bok. Vi tapte 600 milliarder her for 3 år siden med bankkrisen. 600 milliarder kroner, ikke fiktive penger men reelle kroner slik jeg har forstått. Bankkrisen førte til konkurser for 600 milliarder! Derfor er penger på bok et sjansespill i mine øyne. Å investere 1 milliard i aksjer og obligasjoner hver dag må være et mareritt for pensjonsfondet. Så mye penger tar vi visst inn hver dag med en årlig inntekt på over 300 milliarder kr?

Det sier seg selv at dette må bli mye sjansespill/gambling.

Et annet forhold som jeg liker lite er at om Norge skulle flytte sine penger/ta ut i stort monn til årlige utgifter vil dette skape kaos på børsene verden over. Å ta ut eksempelvis 100 milliarder vil skape børskrakk i Europa og USA. Både USA og Europa er så på tuppa når det gjelder dårlig økonomi at et slikt uttak er utenkelig. Det er jo utenkelig i dag men hvordan blir det om 30 år? Markedet da kan dessverre være mye værre enn i dag.

Vil foreslå at en bremser investeringer iutlandet og investerer her hjemme i infrastruktur og bedre veger. 190 milliarder på ny kyststamveg mellom Kristiansand og Trondheim er et godt tiltak samt Intercity tog til alle storbyer. 

Det hadde vært noe det.

Svar
Kommentar #6

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Den politiske tilstand er nihilistisk

Publisert over 5 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
Du ønsker et proteksjonistisk økonomisk system. Det er avsporing i forhold til mitt innlegg (og forøvrig helt urealistisk). At det settes en makspris på hva man kan bruke i velferdssystemet vårt er også en avsporing, start gjerne en egen debatt på det.

Urealistisk, jada men det eneste botemiddelet rent operativt sett ! Som jeg har sagt vår politiske tilstand er nihilistisk, det eneste politikerne serverer er tom patos og svada, mye av det siste, de står knapt tilbake for det gamle athens demagoger. Politikkens regler er hinsides godt og ondt, idealene er forlengst døde, tilbake er kun kynismen.

Svar
Kommentar #7

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Avsporing ?

Publisert over 5 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
At det settes en makspris på hva man kan bruke i velferdssystemet vårt er også en avsporing, start gjerne en egen debatt på det.

Norge er det eneste land i verden som har satt en prislapp på et menneskeliv, det burde si en del.Det viser til sist velferdsstatens falitt, og den politiske nihilismens manifestasjon.

Svar
Kommentar #8

Helge Evjen

241 innlegg  1913 kommentarer

Svik mot Norge når det ikke satses mer på vei og jernbane.

Publisert over 5 år siden

Et statsbudsjett skal brukes til å drifte samfunnet.  Men når det gjelder større utbyggin av samferdsel, så kan oljepenger med fordel kanaliseres utenfor statsudsjettet.  Og så vet vi at det er stor arbeidsledighet nede i Europa - også blant entreprenører. 

Og så skriker samfunnet vårt etter bedre kommunikasjon.  Det er ikke bare ny fergefri kystriksvei Trondheim-Kristiansand som det er behov for.  Store områder ligger uten tilstrekkelig kommunikasjon.  Jernbanen går f.eks. ikke lenger enn til Fauske/Bodø.  Skal ikke Norge nord for Fauske være med i samferdselstilbudet?  Tidligere utregninger har vist at drifta for jernbane til Tromsø, med sidearm til Harstad, vil gå med overskudd.  Jernbanen burde vært bygd helt til Kirkenes og koblet sammen med både den finske og den russiske jernbane.  På den måten kunne vi fått en hurtig og miljøvennlig transport til Øst-Europa. 

Det trengs stor satsing både på vegutbygging og på jernbane i landet vårt. Og når det også er mulighet å kanalisere penger utenfor statsbudsjettet - og mulighet for utenlandsk arbeidskraft er til stede - så er det svik mot nasjonen Norge og ikke foreta denne forbedringen / utbyggingen når vi nå har mulighet til det.

Inflasjonsspøkelset blir borte når midlene kjøres utenom statsbudsjettet og når en bruker utenlandske entreprenører og arbeidskraft.

Svar
Kommentar #9

Morten Slmonsen

32 innlegg  1304 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Georg Bye-Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Vil foreslå at en bremser investeringer iutlandet og investerer her hjemme i infrastruktur og bedre veger. 190 milliarder på ny kyststamveg mellom Kristiansand og Trondheim er et godt tiltak samt Intercity tog til alle storbyer.

Jeg er ikke negativ til tanken om å faktisk investere oljefondet her i landet, fremfor bare i utlandet. Men for å komme kritikere i møte så tror jeg det er viktig å være forsiktig med å tappe oljefondet. Derfor mener jeg at det er bedre å endre bruken av handlingsregelen, heller enn å ta store midler rett ut av oljefondet. Husk at om man bruker 1,5% av 4000 mrd så tilsvarer dette 60 mrd kroner hvert år - kanskje mer i fremtiden. Samtidig vil dette gi stabil og langsiktig planlegging.

Da blir det mulig å tro på fergefri kystvei, lyntog mellom alle byene og en anstendig veikvalitet.

Men dette koster pensjonsår - det er jeg også klar på. Hvis ikke folk flest innser det, så går ikke regnestykket opp.

Svar
Kommentar #10

Morten Slmonsen

32 innlegg  1304 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Helge Evjen. Gå til den siterte teksten.
Jernbanen burde vært bygd helt til Kirkenes og koblet sammen med både den finske og den russiske jernbane. På den måten kunne vi fått en hurtig og miljøvennlig transport til Øst-Europa.

Selv om jeg bor på "tjukkeste østland", så er jeg faktisk ganske enig. Selvsagt må man bygge ut i "riktig rekkefølge", men med store nok midler over lang nok tid så kan vi løse alle oppgavene. Dette med å bygge jernbane nordover er dessuten mer enn bare et regnestykke som skal gå i pluss. Selvsagt bør det være fornuft i slike planer, men det finnes også en litt udefinerbar størrelser som heter "fellesskap" og "nasjonalfølelse" og "samhørighet". Det betyr at vi må lage noe som flest mulig får glede av. Når det er sagt, jeg tror jernbanebygging nordover vil utløst et ras av nye bruksmuligheter - særlig på gods, men også for turisme. Hurtigruta opp - jernbanen ned:)

Apropos inflasjonsspøkelset: Har du lagt merke til hvor lite det snakkes om dette nå? Argumentet er dødt av flere grunner: Først fordi oljeinvesteringene er så enorme, og at det aldri snakkes om inflasjonen i forbindelse med det. Merkelig nok, er det nettopp oljeinvesteringene som er et problem nå, men da har det med lønnsgaloppen å gjøre. For det andre har inflasjonen vært rekordlav nå i minst 10 år - ja NB klarer jo ikke å få inflasjonen opp på det som er målet - det er nesten så det hadde vært fint med litt inflasjon! For det tredje: vi må akseptere at vi ikke har ressurser til å bygge alt det vi ønsker med egen arbeidskraft. Vi kan jo da fort komme i en litt merkelig skvis, ved at man må betale arbeidere norsk tarfiff, selv om de jobber på samme måte som en offshore-arbeider for et utenlandsk selskap. Jeg tror selv LO skjønner at dette vil bli for dumt, dvs. at Norge må tvinge prisen på kontrakten OPP. Altså må det bli en ordning for folk som jobber "offshore" i Norge. Når dette faller på plass, så vil selvsagt inflasjonsargumentet være helt uaktuelt.

Svar
Kommentar #11

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Jernbanecaféen i Tromsø

Publisert over 5 år siden
Helge Evjen. Gå til den siterte teksten.
Jernbanen går f.eks. ikke lenger enn til Fauske/Bodø.

De har humor i Tromsø. Så de har sin Jernbanecafé, eller rettere Jernbanestasjon. Som er innredet som jernbane, med kupéer, stoppsignaler, betjening av de hyggeligste konduktører og beskjeder over høytaleren om hvor toget går videre. Så kan man kikke ut av vinduet og konstatere ved selvsyn at man ikke rikker seg av flekken. Men viljen er der!

Men det er jo helt utrolig at man ikke har en ordentlig jernbane i landet. Idéen om å binde landet sammen med jernbane er gammel, og stammer fra sisten av attenhundretallet. Saken har romstert politikken hele nittenhundretallet. Men man har altså ikke fått det til.

"Det er dyrt og vanskelig," har man sagt. Men se den standarden man hadde "råd til" for noen tiår siden. Dessuten: infrastruktur er alltid dyrt og vanskelig. Men i Norge har man idag store problemer med å kjøre tog på Østlandet så snart det kommer litt sne! Togstasjoner legges ned. Det er omtrent kav umulig å komme seg fra Oslo til Stockholm per tog! Og hva med våre forpliktelser overfor Finland?

Infrastruktur er viktig. Det skaper meningsfulle arbeidsplasser. Det er investering for fremtiden. Og jernbane er godt for miljøet. Ikke minst nå som også SAS er i ferd med å bli kjørt i dass. Vi kunne også se for oss strekningen fra sør til nord som en type turistattraksjon "Hurtigbanen."

Idag har man forpliktet seg på E-39. Det er fint. Men vi bør for f... snart få jernbane i landet. Spør bare de på Jernbanestasjonen i Tromsø som har ventet og ventet. Og ventet og ventet. 

***

Man kunne også anføre som argument at man ikke bør la nazistenes krigsfanger få ha lagt den siste hånd på jernbaneutbyggingen nordover. De kan legge stasjonen i Tromsø til det flotte området ved Strandtorvet, et par hundre østlige meter fra Jernbanestasjonen!

Strekningen videre må inkludere Hammerfest, og derfra videre østover, inn over over Sverige, inn i Finland og Russland.

Svar
Kommentar #12

Helge Evjen

241 innlegg  1913 kommentarer

Publisert over 5 år siden

 

Ja, Robin -  like etter siste krig, da Norge var helt nedkjørt og manglet både økonomi og annet, da så en nødvendigheten i å bygge jernbane nordover. Men alt stoppet rundt 1960. I dag da regjeringen vår satser store summer i utenlandske tiltak – da ser man ikke verdien i å holde vedlike – eller bygge ut eget land.

Joda, jernbanekafeen i Tromsø er et artig tiltak. Og så får vi håpe at det en dag blir en skikkelig jernbanekafe der.

 

Svar
Kommentar #13

Helge Evjen

241 innlegg  1913 kommentarer

Regjeringen vil ikke satse på utbygging av samfunnet.

Publisert over 5 år siden

Det kan nok være mye rett i det du Morten skriver om «inflasjonsspøkelset». Kanskje er det slik at det dras fram bare når det er investeringer regjeringen ikke ønsker. 

Da Norge hadde dårlig økonomi, da hadde landet råd til å bygge jernbane.  Oslo-Eidsvoll var den første. Ved bygginga av den strekninga var Storbritannia sterkt inne i bildet.

I dag har Norge svært god økonom. Norge er et av verdens aller rikeste land. Behovet for et effektivt samferdselsnett for hele landet er stort.  Ledige entreprenører nede i Europa står klare. Kostnadene kan utmerket godt kanaliseres utenfor statsbudsjettet. Men vi har et storting og ei regjering som ikke er villige til å bygge ut landet vårt.  Derfor er det å håpe på at vi til høsten får annet flertall på Stortinget, og ei regjering som er i stand til å tenke på en ny måte.

Svar
Kommentar #14

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4875 kommentarer

Mye penger, få timer...

Publisert over 5 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
Når det er sagt, noe er likevel fullstendig galt! Det er sikkert mange som leste oppslaget i Aftenposten i helgen (papirutgaven) hvor samfunnsøkonmer advarer mot at velferdsstaten ikke er levedyktig på lang sikt, selv med oljefondet og de store overføringene derfra hvert år.

Hvorvidt ting er fullstendig galt er vanskelig å si. Enda vanskeligere er det å spå om fremtiden, bortsett fra en ting som er rimelig sikkert. Det vil være mye penger men færre arbeidstimer.  Dette skaper noen utfordringer fordi pengenes verdi i øyeblikket er alltid relatert til virkelig verdiskapning. Sannsynlig vil yrkeslivets spesialisering bli enda mer fremtredende i fremtiden og det kan da være fristende å benytte sin markedsmakt i stadig nye yrkesgrupper.  Man spør ikke etter hva er min virkelige verdiskapende pris, men etter hva koster det at jeg ikke er tilstede.  ( Dette er prinsipelt en variant av korrupsjon. )  Hvis vi unngår slike ting som gjør økonomien uforutsigbar og ustabil, trenger man ikke være redd for fremtiden.  En god næringslivsmoral sammen med arbeidsvilje løser alltid dagens utfordringer.  Utfordringen er å få folk flest til å forstå dette.  Typiske eksempler på dette i mild form er lønnskampen til lærere og sykepleiere. De er i hovedsak statsansatt  og er i praksis ansatt i vernede bedrifter.  Argumentene dere er høy utdannelse og kompetanse og sammenligern seg. f.eks. med ingeniører i privat sektor.  Det man glemmer er at hverken sykepleiere eller lærere er noe spesielt unike.  Det var i gamle dager at lærere hadde en spesiell stilling. Læreres komptanse-nivå i dag er langt under hva som er vanlig i det vare og tjenesteproduserende næringsliv.

Hvis man gjør de rette tingene, forstår å bruke like lite penger når man har mye penger som når man her lite penger bør man ikke bekymre seg for fremtiden. Den tekniske utvikling vil fortsette og vi har mange yrkesgrupper vi strengt tatt ikke trenger innen media og underholdning som fint kan kanaliseres inn i mer meningsfyllte oppgaver osv.  som gjør at vi fint kan leve godt i fremtiden.  Det viktigste vi kan gjøre akkurat nå er å forsøke å lære av det som har skjedd i Hellas, Italia og Spania.  Vi bør også følge med på hva som skjer i Tyskland, for jeg tror at Tyskland vil bli den nye "supermakten" i Europa.  Dette fordi folk og politikere forstår hvordan penger skal håndteres. 

 Merkel sa det treffende: "Det er merkelig at et så enkelt prinsipp som at men ikke kan bruke mer penger enn det man tjener, skal avstedkomme så mye debatt. "   Oljeformuen vår er ikke penger vi tjener på ærlig arbeide. Det kun en omplassering av formue. Det er en viktig forskjell mot verdiskapende arbeidstimer.  Dette tror jeg Stoltenberg forstår meget godt.  Men det er ganske store deler av de politiske miljøene som ikke forstår forskjellen papirøkonomi og realøkonomi.

Svar

Siste innlegg

Logg av!
av
Joanna Bjerga
rundt 1 time siden / 30 visninger
0 kommentarer
23. juli
av
Vårt Land
rundt 4 timer siden / 338 visninger
5 kommentarer
Logg av!
av
Joanna Bjerga
rundt 16 timer siden / 279 visninger
0 kommentarer
Utgår
av
Bjørn Erik Fjerdingen
rundt 16 timer siden / 126 visninger
2 kommentarer
Hetebølgen
av
Vårt Land
2 dager siden / 227 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Logg av!
av
Joanna Bjerga
rundt 1 time siden / 30 visninger
0 kommentarer
23. juli
av
Vårt Land
rundt 4 timer siden / 338 visninger
5 kommentarer
Logg av!
av
Joanna Bjerga
rundt 16 timer siden / 279 visninger
0 kommentarer
Utgår
av
Bjørn Erik Fjerdingen
rundt 16 timer siden / 126 visninger
2 kommentarer
Hetebølgen
av
Vårt Land
2 dager siden / 227 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
23. juli
3 minutter siden / 338 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
23. juli
23 minutter siden / 338 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
23 minutter siden / 2509 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
26 minutter siden / 12125 visninger
Rune Holt kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
30 minutter siden / 2245 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
23. juli
40 minutter siden / 338 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
23. juli
rundt 1 time siden / 338 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Utgår
rundt 1 time siden / 126 visninger
Iver-Olaf Grimstad kommenterte på
Erobret kristendom
rundt 1 time siden / 1805 visninger
Lars Gule kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 2245 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Utgår
rundt 1 time siden / 126 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 2245 visninger
Les flere