Advarer hun også menn mot fulltid?

Flere kvinner har i år gått ut i samfunnsdebatten og gitt en stemme til de kvinnene som enten jobber deltid eller velger å være hjemmeværende. Likestillingsministeren er bekymret for utviklingen. Det er også jeg.

Lite verdifullt å passe barn?

Misforstå meg rett. Endelig har det blitt stuerent å si høyt at morsfølelse er noe man ikke bare kan parkere i barnehagegarderoben, som Mala Wang Naveen så fint sier det. Problemet er at på selveste kvinnedagen, som alle andre dager, snakker man bare om 50% av landets voksne befolkning når det kommer til tidsklemme og deltidsarbeid. Døgnet har ikke mer enn 24 timer og mange familier løser dette forståelig nok med at kvinnen jobber deltid. Denne skjevheten løser vi ikke ved å skyte blink på deltidsarbeidende kvinner og kalle det å passe barn som mindre verdifullt enn lønnet arbeid. Heller tvert imot.

I følge SSBs utdanningsstatistikk fra 2010 og 2011 tok 24 000 norske kvinner høyere utdanning. Bare 15 000 menn gjorde det samme. Kvinners yrkesdeltakelse skiller seg ut i motsatt retning. Her er det menn som i større grad får lederstillingene, kvinner jobber deltid. Jeg tviler på at disse kvinnene «lengter seg tilbake til kjøkkenbenken.» Det blir ofte hevdet det i dag er en husmortrend. Inntil det motsatte er bevist tar jeg høyde for at denne trenden er en myte.

Fokus på relasjonen

Kvinner som velger deltid taper økonomisk og kan lett falle ut i et tut og kjør – karrieresamfunn. Den kjente bloggeren Karianne Gamkinn har nettopp gitt ut boken Beklager, jeg må være mamma. Boken skildrer en karrierekvinnes personlige refleksjoner over virkeligheten hun møter som mor og yrkesaktiv. «Det er på tide at kvinner blir malen for menn og ikke motsatt,» skriver hun i en kronikk i Dagbladet samme dag som boken lanseres.

Vi må frigjøre kvinnesak og familiepolitikk og se på dagens familieliv og forhold ved arbeidsplassen med et kritisk blikk. Familiepolitikk og kvinnesak må adskilles. Relasjonsorientert likestilling. Merk ordet. RELASJONSORIENTERT.

Kvinners arbeidsforhold

Vi velger ofte en utdannelse fordi vi tror vi vil trives i jobben. Selv er jeg utdannet markedsfører, har en yrkeskarriere ved en kontorpult og har også den fordelen at det er større rom for fleksibilitet i min jobb enn for en som er førskolelærer. I følge undersøkelser utført av SSB og Sintef i 2010 står jeg i en særstilling knyttet til sykefravær. I likhet med deltidsarbeid dominerer kvinner også sykefraværet. Mens jeg både kan ha litt vondt i ryggen og være litt syk på jobb, er saken helt annerledes for de som jobber i yrker som krever mer kroppsarbeid. Økt kvinnedeltagelse i arbeidslivet har ført til en økt deltagelse i pleie, omsorg – og helsesektoren. Kvinner befinner seg også oftere i serviceyrker og har derfor mer kunde – og pasientkontakt. Mannen befinner seg oftere på bakrommet og må ta færre konfrontasjoner. I tillegg befinner menn seg oftere i lederposisjoner. Det er med andre ord mannen som bestemmer om forholdene på arbeidsplassen skal være fleksible eller ikke.

Gode verdier?

«Vi befinner oss ikke i en tidsklemme, men i en verdiklemme,» sier den danske fritenkeren og coachen Gitte Jørgensen. Vi lever i et forbrukersamfunn og vi jobber mye for penger vi ikke trenger. Dette går hardt utover familielivet. Vi kan velge å bo trangere og forbruke mindre slik at både mor og far kan gå ned i en 80 % stilling etter endt fødselspermisjon. Det betyr at begge involverte i parforholdet kan få hver sin dag til å gjøre unna husarbeid, planlegge middager for hele uken, betale regninger og hente minstemann tidligere i barnehagen. I motsetningen til likestillingsministeren synes jeg det å ta vare på barn er verdifullt og lærerikt. Derfor ønsker jeg å la mannen min ta del i dette fantastiske privilegiet. Å fordele jobb og hjem er ikke bare en fordel for kvinnen, men også for mannen. Likestillingsministeren bør derfor gå ut og advare fulltidsarbeidende menn om alt de går glipp av ved å ikke være nok tilstede i barnas liv.

Er det så vanskelig?

Noen vil hevde det er umulig å ta slike valg i dagens samfunn. Det er rekordhøye boligpriser og det går mot usikre tider økonomisk. Andre synes det er skummelt å tenke på at de da må gi fra seg muligheten til forfremmelse en liten periode i livet. Men hvis kvinner blir malen for menn, som Gamkinn sier, lærer også menn at noen få år i livet må man forsake noe. Bruker paret 10 år av sitt liv til å jobbe redusert og til ikke å klatre på karrierestigen, har de 40 år igjen i yrkesaktiv alder når årene er omme. Kanskje de til og med unngår å havne i den beryktede skilsmissestatistikken.

Erfaringene og verdiene vi får ved å prioritere barn gir gode lederegenskaper. Hvorfor ikke føre det opp på CV-en? Kanskje vi en gang i fremtiden vil få flere ledere som forstår at familie er viktig å prioritere. Inntil videre må vi ta til takke med en likestillingsminister som synes pensjonspoeng fortsatt er aller viktigst.