Line Konstali

31

Advarer hun også menn mot fulltid?

Likestillingsministeren er bekymret fordi mange kvinner velger deltid. Jeg er mer bekymret for at menn velger fulltid.

Publisert: 10. mar 2013

Flere kvinner har i år gått ut i samfunnsdebatten og gitt en stemme til de kvinnene som enten jobber deltid eller velger å være hjemmeværende. Likestillingsministeren er bekymret for utviklingen. Det er også jeg.

Lite verdifullt å passe barn?

Misforstå meg rett. Endelig har det blitt stuerent å si høyt at morsfølelse er noe man ikke bare kan parkere i barnehagegarderoben, som Mala Wang Naveen så fint sier det. Problemet er at på selveste kvinnedagen, som alle andre dager, snakker man bare om 50% av landets voksne befolkning når det kommer til tidsklemme og deltidsarbeid. Døgnet har ikke mer enn 24 timer og mange familier løser dette forståelig nok med at kvinnen jobber deltid. Denne skjevheten løser vi ikke ved å skyte blink på deltidsarbeidende kvinner og kalle det å passe barn som mindre verdifullt enn lønnet arbeid. Heller tvert imot.

I følge SSBs utdanningsstatistikk fra 2010 og 2011 tok 24 000 norske kvinner høyere utdanning. Bare 15 000 menn gjorde det samme. Kvinners yrkesdeltakelse skiller seg ut i motsatt retning. Her er det menn som i større grad får lederstillingene, kvinner jobber deltid. Jeg tviler på at disse kvinnene «lengter seg tilbake til kjøkkenbenken.» Det blir ofte hevdet det i dag er en husmortrend. Inntil det motsatte er bevist tar jeg høyde for at denne trenden er en myte.

Fokus på relasjonen

Kvinner som velger deltid taper økonomisk og kan lett falle ut i et tut og kjør – karrieresamfunn. Den kjente bloggeren Karianne Gamkinn har nettopp gitt ut boken Beklager, jeg må være mamma. Boken skildrer en karrierekvinnes personlige refleksjoner over virkeligheten hun møter som mor og yrkesaktiv. «Det er på tide at kvinner blir malen for menn og ikke motsatt,» skriver hun i en kronikk i Dagbladet samme dag som boken lanseres.

Vi må frigjøre kvinnesak og familiepolitikk og se på dagens familieliv og forhold ved arbeidsplassen med et kritisk blikk. Familiepolitikk og kvinnesak må adskilles. Relasjonsorientert likestilling. Merk ordet. RELASJONSORIENTERT.

Kvinners arbeidsforhold

Vi velger ofte en utdannelse fordi vi tror vi vil trives i jobben. Selv er jeg utdannet markedsfører, har en yrkeskarriere ved en kontorpult og har også den fordelen at det er større rom for fleksibilitet i min jobb enn for en som er førskolelærer. I følge undersøkelser utført av SSB og Sintef i 2010 står jeg i en særstilling knyttet til sykefravær. I likhet med deltidsarbeid dominerer kvinner også sykefraværet. Mens jeg både kan ha litt vondt i ryggen og være litt syk på jobb, er saken helt annerledes for de som jobber i yrker som krever mer kroppsarbeid. Økt kvinnedeltagelse i arbeidslivet har ført til en økt deltagelse i pleie, omsorg – og helsesektoren. Kvinner befinner seg også oftere i serviceyrker og har derfor mer kunde – og pasientkontakt. Mannen befinner seg oftere på bakrommet og må ta færre konfrontasjoner. I tillegg befinner menn seg oftere i lederposisjoner. Det er med andre ord mannen som bestemmer om forholdene på arbeidsplassen skal være fleksible eller ikke.

Gode verdier?

«Vi befinner oss ikke i en tidsklemme, men i en verdiklemme,» sier den danske fritenkeren og coachen Gitte Jørgensen. Vi lever i et forbrukersamfunn og vi jobber mye for penger vi ikke trenger. Dette går hardt utover familielivet. Vi kan velge å bo trangere og forbruke mindre slik at både mor og far kan gå ned i en 80 % stilling etter endt fødselspermisjon. Det betyr at begge involverte i parforholdet kan få hver sin dag til å gjøre unna husarbeid, planlegge middager for hele uken, betale regninger og hente minstemann tidligere i barnehagen. I motsetningen til likestillingsministeren synes jeg det å ta vare på barn er verdifullt og lærerikt. Derfor ønsker jeg å la mannen min ta del i dette fantastiske privilegiet. Å fordele jobb og hjem er ikke bare en fordel for kvinnen, men også for mannen. Likestillingsministeren bør derfor gå ut og advare fulltidsarbeidende menn om alt de går glipp av ved å ikke være nok tilstede i barnas liv.

Er det så vanskelig?

Noen vil hevde det er umulig å ta slike valg i dagens samfunn. Det er rekordhøye boligpriser og det går mot usikre tider økonomisk. Andre synes det er skummelt å tenke på at de da må gi fra seg muligheten til forfremmelse en liten periode i livet. Men hvis kvinner blir malen for menn, som Gamkinn sier, lærer også menn at noen få år i livet må man forsake noe. Bruker paret 10 år av sitt liv til å jobbe redusert og til ikke å klatre på karrierestigen, har de 40 år igjen i yrkesaktiv alder når årene er omme. Kanskje de til og med unngår å havne i den beryktede skilsmissestatistikken.

Erfaringene og verdiene vi får ved å prioritere barn gir gode lederegenskaper. Hvorfor ikke føre det opp på CV-en? Kanskje vi en gang i fremtiden vil få flere ledere som forstår at familie er viktig å prioritere. Inntil videre må vi ta til takke med en likestillingsminister som synes pensjonspoeng fortsatt er aller viktigst.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Nyanser

Publisert over 6 år siden

Det er vel også slik at det er mange barnefamilier som takler jobb og barn helt utmerket. Spørsmålet er om man skal overlate debatten til de som ikke takler det eller heller se på tall og finne ut hvor mange disse egentlig er.

Det kan ut fra avisene virke som om alle bedriver landeveissykling og går Birken. Sannheten er at det er en marginal gruppe som gjør dette men like fullt får de mye spalteplass.

På samme måte ser man de som velger alternativt og som går ut med det i pressen. Dette er veldig få mennesker og det blir helt riv ruskende galt om man skal legge en list etter disse. De aller aller fleste som velger annerledes har ingen som helst behov for å debattere det eller fly til pressen med det.

Faren er som sagt at man får et falskt bilde av hvor skoen trykker eller av hvor mange som egetlig gjør noe.

Når det kommer til deltid er det etter mitt syn helt feil fokus å rette dette på de som frivillig jobber deltid. Det er de som ikke får noe tilbud om fulltid man må konsentrere seg om. Når det kommer til deltidsstillinger er jo dette ganske utbredet i en del yrker innenfor stat og kommune så her bør vel mange ministere sette seg ned for å tenke.

Det bør vel også opplyses om at det å få barn og det å ta seg av dem faktisk ikke er så vanskelig eller utmattende som man kan få inntrykk av når man leser hva som fremføres i pressen og ikke minst på debattsider.

Kommentar #2

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

ikke alle har barn.ikke alle vil.

Publisert over 6 år siden

og jeg er veldig glad for kun 53 prosent stilling.men fordommer og stereotypier er det ikke kun kvinne gropen oddvar som eier

Kommentar #3

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Line Konstali. Gå til den siterte teksten.
«Vi befinner oss ikke i en tidsklemme, men i en verdiklemme,» sier den danske fritenkeren og coachen Gitte Jørgensen. Vi lever i et forbrukersamfunn og vi jobber mye for penger vi ikke trenger. Dette går hardt utover familielivet. Vi kan velge å bo trangere og forbruke mindre slik at både mor og far kan gå ned i en 80 % stilling etter endt fødselspermisjon.

Det er vel her det skorter. Man vil jobbe mindre, OG ha like stort hus, like fin bil, like mye lønn, like høy pensjon.

Kommentar #4

Line Konstali

31 innlegg  153 kommentarer

Ja, takk begge deler?

Publisert over 6 år siden

@Morten Christiansen: jeg håper virkelig ikke utvikligen går i den retningen.

 

Problemet med debatten er at ytterpunktene ofte rår - husmor vs karrierekvinne.

 

Takk også til Lars Ranby for tilbakemelding. Jeg befinner meg nok av mindretallet som velger alternativt - vi lever trangere og enklere for å få mer tid. Vi vil ikke ha stort hus og flott bil i tillegg fordi det er et verdivalg. Det kan hende det er som du sier: det er vi som skriker høyt, enten vi er i den ene eller den andre leiren.

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 3517 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
17 dager siden / 2498 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
29 dager siden / 2477 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
rundt 1 måned siden / 2081 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1856 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
14 dager siden / 1690 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
2 dager siden / 1654 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
rundt 1 måned siden / 1525 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere