Kjetil Kringlebotten

17

Teksttolking

Det finst rimelege og urimelege teksttolkingar. Vi kan ikkje rettferdiggjere einkvar tolking med det utslitte mantra at «all tekst må tolkast.»

Publisert: 5. mar 2013

Også publisert på bloggen min.

I eit relativt interessant innlegg om islamistisk feminisme skriv Linda Alzaghari dette: «Islam er, i likhet med kristendommen og jødedommen, en skriftreligion, og skrifter må tolkes for å gi mening.» Eg skal ikkje ta for meg sjølve saka — islamsk feminisme — men eg skal konsentrere meg om det siste, om teksttolkinga. Men fyrst eit par ord om samanhengen mellom islam og kristendommen.

Kristendommen er ikkje ein skriftreligion på lik linje med islam. Der islam seier at Guds Ord vart skrift, ved at den eigentlege Koranen steig ned og vart fysisk (inlibrasjonen), seier kristendommen at Guds Ord vart kjøt, ved at den andre personen i guddommen, Ordet, Logos, steig ned og vart fysisk (inkarnasjonen).[1] Kristendommen har sidan dag éin vore meir oppteken av det kristne livet enn av Skrifta. Skrifta oppstod i ein allereie kristen kontekst, skrive til lokale kyrkjelydar av einskilde leiande personar innan kristendommen (Matteus, Markus, Lukas, Johannes, Paulus, Jakob, Peter og (den andre) Judas, ifylgje tradisjonen). Koranen, derimot, er sagt å vere opphavet til religionen, og nærast alt sentrerer rundt den. Så, til teksttolking.

Alzaghari har rett i at all skrift må tolkast, men ho tematiserer ikkje eit særs viktig punkt: At det finst både rimelege og urimelege tolkingar. I arbeidet med og rundt mi masteravhandling,[2] jobba eg med koherensteorien til den tysk-amerikanske filosofen Nicholas Rescher.[3] Han meiner at systematisering er essensielt for vår forståing av sanninga,[4] og ifylgje han finst det to slike modellar: foundationalisme og koherentisme.[5] Eg skal ikkje her gå inn på forskjellane. Det kan ein lese meir om i vedlegget til masteravhandlinga mi. Men eg skal heller gå inn på Reschers, og mitt, syn på koherenskriteriet.

Rescher meiner at koherentismen er ein nettverksmodell som held fram at det (i modellen) ikkje eksiterer assymetri eller hierarki mellom dei forskjellige ideane, men at ideane vert undersøkte, og rettferdiggjorte, ut frå kor koherente dei er, i forhold til andre idear. For Rescher vert sanning då ‘ideell koherens.’ Rescher seier at dette ikkje er noko vi kan oppnå fullt og heilt, at vi berre kan finne fram til «our best available estimate of the real truth.»[6] Han skil difor mellom ideell koherens på den eine sida (det som er fullstendig koherent og som korrespondearar fullt med røyndomen) og manifestert koherens på den andre (det vi veit, og aksepterar som sant).[7] Men korleis får dette nedslag i teksttolkinga?

I kap. 5 av boka Philosophical reasoning tek Rescher utgangspunkt i sin nettverksmodell, og argumenterer for det han kallar for ein ‘eksegetisk tolkingsmetode.’[8] Det fyrste Rescher gjer, og som er viktig i høve orda til Alzaghari, er å skilja mellom eksegese og dekonstruksjon. Han forkastar fyrstnemnde som uforsvarleg,[9] og hevdar at dekonstruksjonen «denies any prospect of impersonal appropriateness or objectivety in [the interpretation of texts].»[10] Han påpeiker også at dekonstruksjonen ikkje er ei tolkingshaldning, men snarare ei doktrine, «based on a group of hermeneutical views or contentions.»[11] Desse er (1) omnitekstualitet, at alt er tekst i hermeneutikken; (2) plastisitet, at det finst ei breidtt spekter av tolkingar; og (3) ekvivalens (likeverd), at alle tolkingar er like gode, dårlege eller nøytrale som alle andre. I kontrast til dette presenterer Rescher sin eksegetiske tolkingsmetode med vekt på rekonstruksjon og kontekstualitet.[12] Her held han fram fire ‘lover’ for teksttolking:[13]

1. Kontekstuell koherens, at vi må gå bort frå ei «survey of possible interpretations» til ei vurdering av rimelege tolkingar slik at ein kan «endeavor to decide which (if any) among them is optimal[14] Han held fram det viktige normativitetsprinsippet, at ei god tolking må visast å passa inn i tekstens (vidare) kontekst og at dette må gjerast så enkelt som mogeleg.[15]

2. Heilskap, at tolkinga må sjåast i ein større kontekst, som også gjev oss eit mindre utval av rimelege tolkingar. Rescher skriv: «The larger we spread the net of context – the more inclusive and extensive our reference to context – the smaller and more definite the range of really plausible interpretational alternatives becomes.»[16]

3. Raffinement, at tolkingane må systematiserast inn i eit system som kan vere vanskeleg, sjølv om det består av ‘enkle’ tolkingar. Rescher skriv: «The more substantial an interpretation – the more extensively attuned to a larger manifold of contexts – the more elaborate and internally ramified it becomes.»[17] Sanning er ideell koherens, og vi bør streve mot ei omfamning heile røyndomen.[18]

4. Imperfeksjon, at vi må forstå at vi kan ta feil, at våre system ikkje alltid er rette, men at dette ikkje betyr at vi ikkje skal streve mot ideell koherens.[19]

Mitt poeng her er at sjølv om Alzaghari har rett i at «skrifter må tolkes for å gi mening,» så gjev ikkje dette oss retten til å tolke dei heilt ut av det blå. All skrift må tolkast, men den må tolkast rimeleg, ut frå sin kontekst, og inn i sin større heilskap.

Kjelder:

Fumerton, Richard (2010). «Foundationalist Theories of Epistemic Justification.» The Stanford Encyclopedia of Philosophy (Summer 2010 Edition). Red., Edward N. Zalta. [Henta: 05.03.2013]

Gravem, Peder (2004). KRL — et fag for alle? KRL-faget som svar på utfordringer i en flerkulturell enhetsskole. Vallset: Oplandske Bokforlag

Kringlebotten, Kjetil (2013). «Do this in remembrance of me...» The sacrificial aspect of the Eucharist in the systematic theology of Wolfhart Pannenberg and Joseph Ratzinger. Master’s Thesis in Christian Studies (submitted fall 2012). Bergen: NLA Høgskolen

Kvanvig, Jonathan (2011). «Coherentist Theories of Epistemic Justification.» The Stanford Encyclopedia of Philosophy (Summer 2011 Edition). Red., Edward N. Zalta. [Henta: 05.03.2013]

Moreland, J.P. & Craig, William Lane (2003). Philosophical foundations for a Christian Worldview. Downers Grove, IL: InterVarsity Press

Rescher, Nicholas (1985). «Truth as Ideal Coherence.» The Review of Metaphysics 38:4, s.795-806

Rescher, Nicholas (1998). «The Interpretation of Philosophical Texts.» Proceedings of the American Catholic Philosophical Association 72, s.117-129

Rescher, Nicholas (2001). Philosophical reasoning: A study in the methodology of philosophizing. Oxford: Blackwell

Noter:

[1] Meir om dette her.

[2] Kringlebotten 2013

[3] Les meir om han på engelsk Wikipedia, i Internet Encyclopedia of Philosophy og på nettsidene til University of Pittsburgh.

[4] Rescher 2001:151-196; Rescher 1998:123-125

[5] Rescher 2001:171-196, jf. Fumerton 2010; Moreland/Craig 2003:112-127; Gravem 2004:343-365; Kvanvig 2011. Eg bruker termen foundationalisme sidan ‘fundamentalisme’ no har fått ei heilt anna teknisk tyding.

[6] Rescher 1985:795, jf. 800-806. Sjå også Rescher The Coherence Theory of Truth (Oxford: Clarendon 1973).

[7] Rescher 1985:804, jf. Gravem 2004:353-365.

[8] Rescher 2001:57-76

[9] Rescher 2001:57-60

[10] Rescher 2001:57

[11] Rescher 2001:58

[12] Rescher 2001:60-71

[13] Rescher 2001:71-76, jf. Rescher 1998:122-128

[14] Rescher 2001:71

[15] Rescher 2001:69-72; Rescher 1998:123

[16] Rescher 2001:73; Rescher 1998:126

[17] Rescher 2001:74; Rescher 1998:126

[18] Rescher 1985; Gravem 2004:352-365. Sjå også Wolfhart Pannenberg, Systematic Theology, vol. 1. Edinburgh: T&T Clark 1991, s.53.

[19] Rescher 1985; Gravem 2004:353-365

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Linda Noor

16 innlegg  17 kommentarer

Du glemte hadith (sunnah)

Publisert over 7 år siden

Takk for et svært interessant innlegg.

Jeg vil bare påpeke ett par ting.

Kristendommen er en skriftreligion i betydningen at det eneste troende kristne rundt i verden har felles, er Bibelen - en bok. Vi har, som blant jøder og kristne, et enormt mangfold i hvordan kristendom forstås og praktiseres.

Det er ingen motsetning mellom å være både opptatt av Skriften OG det kristne liv, som nok er en mer korrekt beskrivelse - religionhistorisk. Bibelen som skrift er helt sentral i det kristne trosliv.

Å hevde at nærmest alt sentrerer rundt Koranen i islam, er heller ikke korrekt. Det er to primærkilder i islam: Koranen og hadith-litteraturen (også ofte referert til som sunnah).

Disse er gjensidig avhengig av hverandre, og det ene gir ikke mening uten det andre.


Du har et særs viktig poeng når du skriver at det finnes både rimelige og urimelig tolkninger.

Det er dessverre ikke anledning til å gå i dybden i et slikt innlegg og folk flest kjenner ikke nok til den islamske tolkningstradisjonen til at det ville gitt noe særlig mening, jeg skriver litt mer utfyllende om temaet i boka "Gud er tilbake" og det er ellers masse interssant litteratur der ute om temaet, hvis du er interessert. 






Kommentar #2

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Alzaghari,

Kristendommen er en skriftreligion i betydningen at det eneste troende kristne rundt i verden har felles, er Bibelen - en bok. Vi har, som blant jøder og kristne, et enormt mangfold i hvordan kristendom forstås og praktiseres.

Ja, det er ein del forskjellar. Men det er likevel meir korrekt å seie at kristendommen er ein lovorinsings- og nådemiddelreligion; at den er sentrert rundt lovprisinga av Gud, og det han gjev i nådemidla; i ordet og i sakramenta.

Det er ingen motsetning mellom å være både opptatt av Skriften OG det kristne liv, som nok er en mer korrekt beskrivelse - religionhistorisk. Bibelen som skrift er helt sentral i det kristne trosliv.

Å hevde at nærmest alt sentrerer rundt Koranen i islam, er heller ikke korrekt. Det er to primærkilder i islam: Koranen og hadith-litteraturen (også ofte referert til som sunnah).

Disse er gjensidig avhengig av hverandre, og det ene gir ikke mening uten det andre.

Eg har vel ikkje sagt at all tekst er frå Koranen, men det kan seiast at Koranen har ein normerande funksjon overfor Hadith.

Du har et særs viktig poeng når du skriver at det finnes både rimelige og urimelig tolkninger.

Ja, det håpar eg. Mitt innlegg handla mindre om islam enn om teksttolking generelt. Dette kan ein applisere på forskjellige ting.

Kommentar #3

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Boken og Ånden

Publisert over 7 år siden
Linda Noor. Gå til den siterte teksten.
Kristendommen er en skriftreligion i betydningen at det eneste troende kristne rundt i verden har felles, er Bibelen - en bok.

Kristendom er ingen skriftreligion. Kristen tro bygger på evangeliet og nåden, at en får frelse uten å gjøre gjerninger.

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
rundt 1 måned siden / 2536 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
19 dager siden / 1135 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 787 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
12 dager siden / 640 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
18 dager siden / 597 visninger
Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
3 dager siden / 553 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
10 dager siden / 477 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere