Verdidebatt

Døden som vitenskap

Døden er et begrep som ikke er så lett å definere: Legevitenskapen kan tilsynelatende vekke til live igjen, og noen pasienter påstår at de var i live, mens legene hevder at de var døde.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er naturlig for en realist å definere døden for et menneske som en tilstand uten bevissthet, der kroppens molekyler går fra en tilstand til en annen gjennom nedbrytingsprosesser. Nedbrytningsprosessene starter umiddelbart etter at blodet slutter å strømme gjennom årene.

Mange som har våknet opp etter at blodomløpet har blitt satt i gang igjen har et godt liv. De som har hatt hjertestans lengst, har ofte vært nedkjølt, og på den måten unngått alvorlig nedbrytning. Hvorvidt pasienten i slike tilfeller har vært død, eller bare nesten, er et definisjonsspørsmål.

Døden er vanskeligere å definere enn før. Tidligere ble man regnet som død dersom hjertet og pusten var stanset. I dag er man ikke nødvendigvis hinsides gjennoppliving selv om EEGen viser null tegn til hjerneaktivitet. Stadig flere pasienter våkner til live bl.a. takket være hjertestarter og kunnskap om nedbrytningsprosessene.

I Norge er den juridiske definisjonen på død hos mennesker at det foreligger irreversibelt totalt opphør av alle hjernens funksjoner. Våkner man mot alle odds til live, var man per. def. ikke død. Jon Schau er et eksempel på det: Legen ringte broren hans to ganger for å fortelle at Jon Schau var død, og to ganger hadde Schau "Nær døden opplevelser" (NDE). Var han død? Burde opplevelsen hans kalles en opplevelse av døden?

Ca 20% av alle som opplever hjertestans har erindringer (NDE). Opplevelsene er ofte ekstremt positive. Forskning synes å vise at manges liv forandres radikalt etter NDE. Dette taler imot at pasientene opplevde hallusinasjoner.

Tilsynelatende oppegående leger påstår at pasienter har vært klinisk døde under opplevelsene (ingen hjerneaktivitet). Gjengs oppfatning er at dette er umulig, så forskningen har vært kontroversiell og av mange kalt parapsykologi. Jeg oppfatter at fagfeltet er i ferd med å bli tatt inn i den faglige varmen. Spennende å følge med på er det uansett!

Sosiobiologi, som er nærmere mitt fagfelt, kan gjennom evolusjon og naturlig seleksjon, teoretisk forklare generelle tanker, følelser og oppførsel. Men den tradisjonelle vitenskapen har store utfordringer i møte med NDE:

Det er faglig naturlig å tenke at NDE forekommer fordi det er egenskap naturen har selektert for. Men positive dødsopplevelser kan vanskelig forklares ved hjelp av sosiobiologi. For det første virker naturlig seleksjon på liv, ikke på død. Og hjertestartere er moderne: Det er vanskelig å forestille seg at det gjennom vår utvikling har vært seleksjonspress i forbindelse med nær døden situasjoner. Tidligere var man jo praktisk talt alltid død når hjertet stanset. Og om dødskamp skulle føre til økt sjanse for reproduksjon, kunne man tenke seg at NDEer var forferdelige, slik at man sørget for å ikke dø igjen. Men negative NDE er svært sjeldne, og ofte knyttet til selvmord i følge noen av forskerene.

Det er et stort mysterium hva som skaper tanker og følesler. Vi registrerer kun elektriske signaler som blir produsert i ulike deler av hjernen avhengig av hva vi tenker på og drømmer om. Kan det tenkes at sjelen er vår bevissthet, og det som gir informasjon til hjernen, som får kroppen til å utføre oppgaver? Kan det på faglig grunnlag tenkes at sjelen lever videre når kroppen dør?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt