Verdidebatt

Salmebok gjør Gud til mann

Den ensidige metaforbruken i den nye salmeboka står i fare for å begrense Gud ved sin overveldende vekt på Herre-, hersker- og kongemotiver.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kjønnsinkluderende språk i Salmebok 2013

Agneta Lejdhamre har skrevet en doktoravhandling om kjønnsforståelsen i den svenske salmeboka fra 1986. Hun finner at salmeboka i stor grad består av androsentriske tekster. Det vil si at den prioriterer og synliggjør menn framfor kvinner. I salmeboka som helhet er det få kvinnelige kjønnsmarkører, samtidig som beskrivelsene av mannlig og guddommelig overlapper i tydelig grad. Hun mener at kvinner i sin bruk av salmeboka hele tiden må oversette og vurdere om de er inkludert i disse androsentriske tekstene.

Vår undersøkelse av Salmebok 2013 er mye mindre omfattende enn hennes arbeid, men inspirert av hennes funn. Vi har hatt hovedfokus på hvordan Gud tiltales og omtales i salmene med hensyn til kjønn. Til sammen består den nye salmeboka av 899 salmer. 565 av disse bruker minst en andromorf metafor om Gud. Med faguttrykkene andromorf/gynomorf menes bilder om Gud som gir assosiasjoner til noe som oppfattes som mannlig/kvinnelig. 218 salmer handler om Jesus, 112 salmer har kjønnsnøytralt språk og bare 4 (0,4 %) salmer har gynomorfe metaforer i omtale eller tiltale til guddommen. Det er altså en stor overvekt av salmer som bruker minst en mannlig metafor for Gud. Legges denne kategorien sammen med Jesus-kategorien, er det hele 87 % av salmene som eksplisitt uttrykker at Gud er mannlig kjønnet. Antallet salmer med gynomorfe metaforer er forsvinnende lite. I alle disse fire salmene beskrives Gud som en mor, og ordet "som" er viktig. Som kontrast til dette betegnes Gud ofte som Far, ofte skrevet med stor forbokstav – Gud er vår Far, men i 0,4% av salmene kan Gud være "som en mor".

Gud som hersker, konge og Herre

Ofte beskrives Gud ikke bare som mannlig kjønnet, men også som “Herre” og “konge” eller “hersker”. Over halvparten av salmene i Salmebok 2013 (470 salmer) knytter altså sammen Gud, mannlig kjønn og sterke uttrykk for makt. Teologen Sallie McFague kaller dette for den monarkiske modellen. Forestillingen om Gud som en konge som hersker over sitt kongedømme gjennomsyrer den kristne tradisjonen og dens syn på forholdet mellom Gud og verden, mener hun. Dette bildet er så vanlig at det ikke framstår som et bilde. Gud blir en konge i våre forestillinger. Dermed klarer vi heller ikke å ta inn over oss de undertrykkende elementene i metaforen om makt, lydighet og underkastelse, kanskje til og med vold og slaveri. Bildet rommer også et helt klart kjønnshierarki.

Kirkerådet og biskopene om salmeboka

Prosjektleder for Salmebok 2013, Vidar Kristensen sa i et intervju i Vårt land (25.11.11): "For oss har det vært viktig at både menn og kvinner skal kunne synge salmene uten at de føler at språket stenger for dem på grunn av deres kjønn." Tatt i betraktning at kjønnsinkluderende språk har vært tematisert i gudstjenestereformen, er dette et overraskende utsagn når en ser på resultatet. Enkelt oppsummert kan det sies om arbeidet med ny salmebok at inkluderende språk knapt er tematisert.

Bispemøtet uttalte at biskopene var ”glad for det brede tilfang av salmer som salmeboken nå representerer”, og at forslaget ”gir et godt uttrykk for evangelisk-luthersk tro og bekjennelse i sin oppbygging og med sitt innhold”. Vår undersøkelse viser at det verken hos Kirkerådet eller blant biskopene ser ut til at kjønnsinkluderende språk regnes som verken viktig eller teologisk vesentlig.

Salmeboka begrenser Gud

Den ensidige metaforbruken i den nye salmeboka står i fare for å begrense Gud med sin overveldende vekt på herre-, hersker og kongemotiver. Er Gud først og fremst å ligne med en herskende mann, en monark? Man kan spørre om det er gode bilder i dag og om vi ikke trenger langt flere og varierte bilder i forhold til kjønn, roller, skaperverk og natur. Når bildene av Gud som mann, konge og hersker er så dominerende, samtidig som det er en absolutt grense mot å tiltale Gud med kvinnelige metaforer, får vi som bruker salmeboka også en helt klar nøkkel for hvordan vi skal forstå de kjønnsnøytrale salmene. De framstår ikke som kjønnsnøytrale, fordi vi allerede vet at Gud er mann. Selv om det er en del kjønnsnøytrale salmer hjelper de oss ikke til et større mangfold. Det blir usynlig at de er kjønnsnøytrale. Dette betyr imidlertid også at en håndfull salmer med tydelig gynomorf omtale og tiltale av Gud ville hatt et potensial for å skape sprekker i muren i et ellers monomant bilde. Kanskje er det nettopp derfor man ikke har hatt mot eller evne til å bringe inn salmer med andre motiver? Teologen Merete Thomassen beskriver debatten om kjønnsinkluderende språk slik: det å bruke andre gudsnavn enn de tradisjonelle setter det kristne gudsbildet på spill. Den ikke-maskuline Gud blir en ikke-kristen Gud, som om det er Guds maskulinitet som konstituerer kristendommen.

Internasjonalt finnes det salmeforfattere som utvider billedbruken. Gud omtales ikke bare kjønnsnøytralt, men også med kvinnelige metaforer. Salmedikteren Brian Wren skriver om Gud, både som en sterk mor og som en varm far, som gammel og ung, i salmen Bring many names. Han mener nettopp det, at vi må bære fram mange navn, for å åpne forståelsen av Gud, og tydeliggjøre at de mannlige gudsmetaforene faktisk er metaforer.

Å møte slike salmer gir håp fordi det viser at dette ikke er vanskelig, bare man ønsker å gjøre noe med det. Men det er også en opplevelse som framkaller sorg over at jenter og kvinner stadig utsettes for et språk som ikke inkluderer dem, en sorg som også deles av menn som er opptatt av likestilling og likeverd, og ikke ønsker å bli fratatt den rikdommen i gudsbilder som kunne vært mulig.

Forfatterne:

Hanne Stenvaag. Stipendiat ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

Stig Lægdene. Rektor ved Kirkelig utdanningssenter i nord (KUN).

Kronikken bygger på artikkelen: Salmebokreformen og kjønnsinkluderende språk i st.sunniva 2/2012. Der er det også videre referanser.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt