å støtte en liberalteologisk samaritan.

Jeg har en god venn med en "bråkete fortid", som på tross av Guds "nåde og tilgivelse" likevel preger nåtiden. Fysisk gjeld slettes ikke på jord like fort som våre synder kastes bak Guds rygg.

Etter å ha slitt med å føle seg hjemme i flere menigheter har han nå funnet seg en plass i Kirkens bymisjon. Her mottar han mat og annen fysisk hjelp når det trengs for å få økonomien til å gå rundt. Her får han også et felleskap, med folk som ikke blir pinlig tause eller trekker seg unna når han deler sin historie.

Kirkens bymisjon har for ham blitt det den barmhjertige samaratin av er i Bibelen.

Jeg leste med interesse Ottesens innlegg i dagens avis,  hvor han etterlyser at Mette Marit skal vise intiativ, ihvertfall besøke, også andre kristne organisasjoner enn kirkens bymisjon.

Han hevder at hennes engasjemang viser en støtte til liberalteologi.

Teologisk sett har jeg mye mere felles med Ottesen og  NLM, (jeg omtaler meg da også som en "NLM'er" og er gjerne blant de "konservative" internt i NLM) enn jeg har med det man kan kalle "rådende teologi i bymisjonen". Men hvor er NLM's arbeid for våre svakeste "neste" i Norge?

Det finnes noen få "nærmiljøsentre" men disse fanger ikke opp rusmisbrukere, eller tørrlagte sådan med gjeld knyttet til "gamle synder" (synder som er bekjent og tilgitt av Gud etter "god konservativ NLM teologi").

Det er med sorg at jeg i møte med de Jesus kaller "sine minste små" her hjemme i Norge, har erkjent: de kristne grupperinger hvor jeg selv trives har ikke noe sted som passer for dem. Mitt svar blir da å hjelpe de jeg kommer i direkte kontakt med, direkte. Men for å nå også folk som jeg ikke kommer i direkte kjennskap med så støtter jeg Kirkens bymisjon, på tross av deres "teologiske profil".

Hadde Jesus talt om den Barmhjertige samaritan til oss i dag er jeg ikke sikker på at han ville sagt "en NLM'er gikk forbi". Jeg har inntrykk av at de fleste NLM'ere på et personlig plan hjelper og støtter de som de kommer i direkte kontakt med. Ute på misjonsfeltene er det også flere steder et rikt arbeid for "samfunnets svakeste". Hjemme i Norge har "vi" derimot ikke slikt arbeid organisert innenfor rammene av NLM. Jesus kunne dermed sagt "en konservativ misjonsorganisasjons ledelse, gikk forbi". - og når det kommer til samaritanen, som skal illustrere hvordan vi skal være mot vår neste, ser jeg ikke bort i fra at han hadde tatt fram kirkens bymisjon.

Ikke dermed sagt at Jesus ville gått god for Kirkens Bymisjons teologi. Det trur jeg han ville tatt opp i en annen tale.

I en utfordrende økonomisk tid for misjonsorganisasjonene (de fleste sliter har jeg inntrykk av) kan det godt sies at et arbeid som kirkens bymisjon sitt ikke er innenfor "misjonens kjerneområde" her hjemme. NLM er primært ytremisjon, og arbeidet hjemme skal være arbeid som støtter opp om ytremisjonen. Det finnes (gode?) argumenter for at NLM aldri skal begynne med suppekjøkken, hospits, "gateprester" ol. Men når så er tilfelle, så er jeg da, (og vil oppfordre andre til deg også) en "misjonsvenn" som samtidig støtter Kirkens Bymisjon, på tross av deres teologiske profil.