Anne Erica Bratlie

2

Barna har det best hos mor og far

Ettåringene skal plasseres i statlig institusjon, koste hva det koste vil. Her stilles der spørsmål ved dagens politikk, og om den ivaretar barnas behov.

Publisert: 23. feb 2013

Debatten om hvorvidt de minste barna, her med utgangspunkt i "ettåringene", hører hjemme i barnehagen raser fremdeles i det offentlige rom og i den private sfæren. Blant annet rettet Vårt lille land på TV2 søkelyset mot dette for en ukes tid siden. Den massive barnehageutbyggingen har ført til at rundt 80 % av alle ettåringer i dag tilbringer store deler av sine barndomsdager innenfor barnehageinstitusjonens vegger. Fremtredende politikere fremhever at ni av ti foreldre er fornøyd med barnehagetilbudet, og argumenterer med dette utsagnet mot forskning som indikerer at tidlig barnehagestart kan påvirke barnets utvikling i negativ favør. For forskning viser at vedvarende høyt stressnivå, psykiske lidelser og en livslang søken etter trygghet er noen av mulige konsekvenser for barn som tidlig opplever å bli plassert utenfor sin trygghetssone, borte fra de genuine omsorgspersonene som først og fremst er mor og far. Å overlate omsorgen til barnehagen i opp til ni timer hver dag er likevel normen, det som er politisk korrekt og som få synes å stille spørsmål ved. Den politiske retorikken kan gi mødre i vårt langstrakte land en følelse av at den omsorgspersonen hun representerer for sine barn, med letthet kan erstattes av en håndfull ansatte i en barnehage. Morsrollen er et ikke-tema, en degradert og nedstøvet samfunnsrolle. At samfunnet ikke lenger anerkjenner mors betydning, vil likevel ikke ha makt til å redusere den signifikante personen kvinnen representerer for sitt barn i kraft av bare å være mor.

                Barnehagedebatten synes å være snevert sentrert rundt argumentasjon om likestilling og inntektsscore, eller kamuflert under retorikk som fremhever barnehagen som den optimale arena for læring. Den kanskje aller viktigste dimensjonen er utelatt fra ordskiftet, og den handler om barnas livskvalitet. Det er vårt ansvar som voksne å forsøke å være lydhøre overfor de signalene barna sender. Skyhøyt stressnivå hos små barn er ikke sunt. Forskningsresultatene gir grunn til bekymring. En sunn oppvokster representerer for de fleste tilstedeværelse av omsorgspersoner som evner å formidle kjærlighet og skape trygge rammer i tilværelsen. Disse kvalitetene er forankret i mellommenneskelige relasjoner, og er bunnløst avhengig av den kjærlige ektheten i samværet barnet er en del av. Barna har grunnleggende behov for ro, trygghet og kjærlighet - enn så mye inflasjon som har gått i sistnevnte begrep. For de minste vil barnehagen kunne representere noe ganske annet. Lav voksentetthet, mange barn og støy preger miljøet i mange barnehager i dag. Dersom de minste barna skal kunne ivaretas i barnehagen, må en radikal endring skje ikke bare når det gjelder pedagogtetthet eller antall voksenpersonell generelt - men også når det handler om hva som er barnehagens primærrolle. I en barnehage som skal romme de minste barna må omsorg alltid ha forrang. De smås grunnleggende behov for å bli sett, hørt og anerkjent som unike vesener kan ikke undervurderes. Det fokuset som influerer barnehagepolitikken i dag gir ikke rom for å skape relasjoner hvor det er tillatt å dvele ved eksistensen i seg selv. Rammene er sprengt. De ansatte har ansvaret for altfor mange småfolk, de har altfor liten tid, altfor lave budsjetter. Har regjeringen dårlig samvittighet, mon tro? Eller er moralske betenkeligheter flyktige for våre folkevalgte? Burde de kanskje oppmuntre mødre (og fedre) til å holde barna hjemme når kvaliteten på barnehagene åpenbart ikke er god nok?

                Samfunnsstrukturen og verdinormene vi har konstruert fører til at mange av oss hopper på statustoget. Vi higer etter utdannelse, karrierehopp, ferieturer, fester, og listen er lang. Det kan kanskje være vanskelig for noen å blikkfeste muligheten de har til å tilbringe mer tid hjemme med barna til fordel for materielle privilegier. Verdien av en slik prioritering og ansvarstaking er heller ikke bare underkommunisert i myndighetenes retorikk, den glimrer med sitt fravær. Det kan nærmest fremstå slik at enhver familie som prioriterer å yte all omsorg for sine småbarn selv fremstilles som samfunnsforrædere, som en trussel mot landets humankapital og BNP - som langt på vei fremstår som vårt samfunns kjerneverdier. Kontantstøtten, som er en nokså beskjeden ytelse, var den økonomiske redningsbøyen som gjorde det mulig for mange av de som ikke tilhører kategorien over å få lov til å tilbringe de første årene av barnas liv uforbeholdent sammen med dem. Det kan synes som om regjeringen bruker alle tenkelige midler for å forhindre at foreldre og barn tilbringer mer enn noen måneder av livet sammen på heltid. Kontantstøtten skal bort, for som det står skrevet; "Ordningen bidrar til å holde kvinner utenfor arbeidslivet og barna utenfor barnehage" (Meld. St. 6 (2012-2013).

                Virkeligheten er selvsagt slik at det er mange som ser seg fornøyde med noen måneder hjemme, og som etterlengtet starter i arbeid igjen når permisjonstiden er over. Men mange mødre og fedre ønsker selv å være tilstede med og for sine barn de første, spirende årene. Å få oppleve gleden ved å være den som hører de første ordene, som tar i mot etter de første skrittene er gått - og ikke minst som får gi barnet den omsorgen og oppmerksomheten som er livsnødvendig for et lite barn. Er det noen som er bedre skikket til det enn mor og far? Kan barnehagen noen gang være i nærheten av å leve opp til den betydningen mor og far er for barnet? Er ikke det et urovekkende signal at ønsket om å være omsorgsyter for egne barn bli møtt med ren arroganse fra myndighetene? Når skal regjeringen begynne å ta barna våre på alvor? Når skal barnepolitikken utformes med forankring i barnas premisser? Med hvilken kunnskap forklares, eller snarere forsvares, dagens politikk? Det er på høy tid at regjeringen stilles til ansvar for sin aggressive småbarnspolitikk, og de utfordres herved til å gi oss solide faglige svar på hvorfor barna våre institusjonaliseres på samlebånd.

                Der fremheves stadig både her og der at den viktigste investeringen i fremtiden er barna våre. Å investere i barna er å investere i fremtiden. Det er derfor underlig å være vitne til en politikk som fullstendig undergraver barns fundamentale behov, men som på samme tid fremhever betydningen av å gi dem gode oppvekstvilkår. Hvis ettåringen sier "jeg har det ikke godt her", er det ikke da på tide å gjøre noe? Kanskje mangler våre politikere rett og slett kunnskap? Jeg klamrer meg til den forklaringen enn så lenge, for tanken om at våre barn blir brukt som brikker i et kynisk maktspill hører mer hjemme i en grøsser.             

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Tankevekkende

Publisert over 6 år siden

Fint innspill angående barnehagebruken i Norge.

Dessverre synes det ikke å ha vært rom for akkurat den siden av saken artikkelforfatteren tar opp i samfunnets iver etter å institusjonalisere barndommen for å frigjøre kvinnene til arbeidslivet.

Der synes jeg mitt egen fagforening "Utdanningsforbundet" også har sine svin på skogen, når de ganske forbeholdsløst har støttet at flest mulig barn bør tilbringe barndommen i barnehagen.

Fra tid til annen refereres det i mediene til såkalt "forskning" omkring virkningen av oppholdet i barnehagen.

For ikke lenge siden sto det igjen med fete typer i norske dagsaviser:

"Forskning viser: Barna blir ikke mer aggressive av å gå i barnehage".

Jøss, så interessant, denne forskningen vil jeg studere nærmere, tenkte jeg.

Men hva gikk "forskningen" ut på? Jo, man hadde intervjuet en del foreldre som hadde hatt barn hjemme og barn i barnehage om de merket forskjell.

Foreldrenes svar var at de ikke syntes barnehagebarna virket mer aggrassive.

Å kalle dette for "forskning" må vel sies å være en grov tilsnikelse. Det er jo bare synsing.

Man kan neppe forvente at foreldre skal kunne avgjøre den fulle konsekvensen av opphold i barnehage for ulike typer barn, selv om de har opplevd begge deler. Feilkildene er så mange at man ikke kan regne dette som "forskning".

Heller virker det som slike undersøkelser er spesiallaget med det siktemålet å berolige og fjerne dårlig samvittighet, slik at samfunnets institusjonaliseringsprosjekt skal kunne fortsette uhindret.

Noe virkelig ønske om å finne fakta synes ikke å ligge bak.

Selv har jeg to jenter i barnehagen, og de ser ut til å trives godt. Men vi er i den heldige situasjonen at vi slipper å benytte barnehagen maksimalt, og kan ta sene morgener og fridager når barna trenger det.

På sitt beste er barnehagene et meget godt tilbud til lek, pedagogisk læring og sosialisering.

På sitt verste er det en nødløsning for å plassere bort barna over alt for lang tid til at det er godt for dem.

Jeg tviler uhyre sterkt på at en det er en fordel for en ett-åring å tilbringe tiden fra 8 til 5 borte fra mor og far.

Dette burde snart samfunnet se i øynene, synes jeg.

Mvh Sverre

 

 

Kommentar #2

Jarl Hanni Afsar

47 innlegg  2196 kommentarer

Dette er bare tull

Publisert over 6 år siden
Anne Erica Bratlie. Gå til den siterte teksten.
politikk som fullstendig undergraver barns fundamentale behov,

Hvilke fundamentale behov er det myndighetene undergraver?

Mat?

Søvn?

Sikkerhet?

Trygghet?

Kjærlighet?

I min bakgård kryr det av unger som går i barnehagen fra tidlig alder. Det gjelder faktisk alle ungene med unntak av en. Denne ene ungen viser også tegn til å ligge etter i sosial utvikling og sitter derfor mye alene.  Alle ungene har det utrolig fint.  De virker harmoniske og lykkelige. 

Jeg kjenner meg overhode ikke igjen i din virkelighetsbeskrivelse. Snarere tvert om.  

Kommentar #3

Anne Erica Bratlie

2 innlegg  2 kommentarer

Følgende;

Publisert over 6 år siden

...barns fundamentale behov for å bli "hørt". Når forskning viser usunt høyt kortisolnivå, da forstår vi at barna ikke har det så godt som man kanskje trodde. Jeg opplever det som ren arroganse dersom man overser den forskningen som viser dette. Forskning viser også at de barna som tilsynelatende takler barnehagen best er de som faktisk har det høyeste kortisolnivået. Kortisolnivået har stor betydning for hjerneutvikling.

Beklager, det er ikke ren fantasi- men empiri.

Kommentar #4

Anne Erica Bratlie

2 innlegg  2 kommentarer

Kommentar

Publisert over 6 år siden

Denne kronikken taler om de minste barna, opp til to år.

Kommentar #5

Jarl Hanni Afsar

47 innlegg  2196 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Anne Erica Bratlie. Gå til den siterte teksten.
...barns fundamentale behov for å bli

Du trenger ikke måle kortisolnivå for å finne ut om barna har det godt eller ikke. Du kommer langt med sunt vett. De barna som sliter bør selvsagt ikke bli i barnehagen. Da er det jo bare å omstille seg og holde seg hjemme en stund til med ungen.

Alt koker ned til at du følger med på barnets almenntilstand. Så gjør du grep underveis. Hvis du helt mangler evne til å ta vare på ungen der du ikke greier å gi grunnleggende omsorg, trygghet og sikkerhet bør barnevernet kobles inn etterhvert. Da er det fint at ungene går i barnehagen slik at folk kan følge litt med på hvordan ungene faktisk har det.

Kommentar #6

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Hva med barnets følelser?

Publisert over 6 år siden
Jarl Hanni Afsar. Gå til den siterte teksten.
Alt koker ned til at du følger med på barnets almenntilstand.

Mener du på fullt alvor å påstå at det beste for et ett år gammelt barn er å være full tid i barnehagen?

Mener du at det ikke burde være noen grunn til bekymring når det viser seg at mange av ett-åringene i barnehagen er fulle av stress-hormoner?

Hmmm. Jeg synes du er litt vel rask til å avvise denne problemstillingen.

Jeg har levert barn i barnehagen stort sett hver dag i flere år, og har som sagt vært i den svært heldige situasjonen at når jeg merker at barna trenger det, så kan de få en rolig dag eller to hjemme. Ikke fordi de er syke, men fordi jeg merker at de er slitne, overstimulerte, lei seg eller rett og slett viser tegn på at de mest av alt trenger å få være med mamma eller pappa og kose seg i fred og ro.

Vi har heller ikke trengt å utnytte barnehagetiden maksimalt.

Dessverre har ikke mange denne muligheten.

Jeg synes vi burde legge mye bedre til rette for at barnehagetilbudet blir relativt begrenset de første årene, f eks ved å innføre nedsatt arbeidstid for småbarnsforeldre.

Hvor bra det er for de små barna å bli "slept" gråtende og halvsyke til barnehagen kl 8, for så å bli hentet av utslitte foreldre kl 5 mener jeg er et rimelig spørsmål. Det er dessverre situasjonen for mange.

Etterpå får foreldre og barn kanskje et par timer sammen før den lille skal sove.

Ikke bra, spør du meg. Barna lider under det, og mange foreldre har kronisk dårlig samvittighet.

En far til en gutt i min klasse sa en gang til meg at han hadde så dårlig samvittighet fordi han var så lite sammen med barna sine, at han orket ikke å være "oppdrager", men overøste dem gjerne med gaver, og lot dem gjøre akkurat som de ville. Han hadde ikke samvittighet til å sette grenser for dem.

Hvordan tror du disse barna blir når de kommer i skolepliktig alder?

De kan ofte være et stort problem for alle som skal ha dem i en klasse, fordi ingen hjemme har gitt dem en vanlig oppdragelse og grensesetting. 

Hvordan skal foreldrene klare å oppdra barna sine og gi dem en god ballast for livet på et par timer hver dag?

Det går ikke.

Enkelte av de uheldige effektene av manglende foreldretid merkes tydelig i skolen, vil jeg påstå.

Mvh Sverre

 

 

Kommentar #7

Jarl Hanni Afsar

47 innlegg  2196 kommentarer

Sverre

Publisert over 6 år siden

S: "Mener du på fullt alvor å påstå at det beste for et ett år gammelt barn er å være full tid i barnehagen?"

Kommentar: Det har jeg ikke påstått?

S: "Mener du at det ikke burde være noen grunn til bekymring når det viser seg at mange av ett-åringene i barnehagen er fulle av stress-hormoner?"

Kommentar: Nei - virkelig ikke. Sterkt overdrevet. Barna har det bedre en noen gang i historien. På alle områder.  

S:"Jeg har levert barn i barnehagen stort sett hver dag i flere år, og har som sagt vært i den svært heldige situasjonen at når jeg merker at barna trenger det, så kan de få en rolig dag eller to hjemme."

Kommentar: Det er mange foreldrer som gjør det. Enten mor eller far korter ned på arbeidsdagen. Særlig når barna er små. Nå sover også de små barna 2 tim mitt på dagen.

S: Ikke fordi de er syke, men fordi jeg merker at de er slitne, overstimulerte, lei seg eller rett og slett viser tegn på at de mest av alt trenger å få være med mamma eller pappa og kose seg i fred og ro.

Kommentar: Som sagt det er ikke uvanlig.

S:"Jeg synes vi burde legge mye bedre til rette for at barnehagetilbudet blir relativt begrenset de første årene, f eks ved å innføre nedsatt arbeidstid for småbarnsforeldre."

Kommentar: God ide!

S:"Hvor bra det er for de små barna å bli "slept" gråtende og halvsyke til barnehagen kl 8, for så å bli hentet av utslitte foreldre kl 5 mener jeg er et rimelig spørsmål. Det er dessverre situasjonen for mange."

Kommentar: Det er det få som gjør. Har barna omgangsyke,  feber eller noe annen sykdom må de holde seg hjemme. Direktiv fra alle barnehager. Ja - noen unger gråter når de begynner i barnehagen. Derfor er det vanlig at foreldrene blir i barnehagen noen tim og korter ned på dagene første ukene. Det er vanlig at ungene gråter en skvett når foreldrene går. Det tar de ikke skade av. Som regel slutter de å gråte etter kort tid når foreldrene har gått.

S:"Ikke bra, spør du meg. Barna lider under det, og mange foreldre har kronisk dårlig samvittighet."

Kommentar: Tror ikke at noen foreldrer ønsker at barna skal LIDE! Dramatisk ordvalg Sverre.

S:"En far til en gutt i min klasse sa en gang til meg at han hadde så dårlig samvittighet fordi han var så lite sammen med barna sine, at han orket ikke å være "oppdrager", men overøste dem gjerne med gaver, og lot dem gjøre akkurat som de ville. Han hadde ikke samvittighet til å sette grenser for dem."

Kommentar: Jeg tror ikke at enkeltsående eksempler er særlig representativ for majoriteten Sverre. Det er ikke særlig lurt at du erstater kjærlighet med gaver. Det vet stort sett alle foreldrer. Men klart vi har noen utfordringer med tidsklema,

S:"Hvordan tror du disse barna blir når de kommer i skolepliktig alder?"

Kommentar: Fint!

S: "De kan ofte være et stort problem for alle som skal ha dem i en klasse, fordi ingen hjemme har gitt dem en vanlig oppdragelse og grensesetting."

Kommentar: Ingen hjemme som grensesetter? Selvsagt for ungene oppdragelse før og etter barnehagen, i helgene, plus ferie. Grenser og regler gjelder også i barnehagen. Der barna lærer seg sosialadferd. Vise hensyn, dele leker etc Det er ikke slik at ungene gjør hva de vil i barnehagen.

Mvh Hanni

Kommentar #8

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Selvsagt ønsker ingen at barna skal lide

Publisert over 6 år siden
Jarl Hanni Afsar. Gå til den siterte teksten.
Det er det få som gjør. Har barna omgangsyke, feber eller noe annen sykdom må de holde seg hjemme.

Snakker du av erfaring når du diskuterer barns behov for sine foreldres tid? Har du barn?

Jeg har levert barn i barnehagen i 5 år, og har i tillegg jobbet i barnehage da jeg var yngre i 2 år. Pluss 30 år i skolen.

Når du påstår at ingen leverer halvsyke barn i barnehagen tar du grundig feil. Det skjer ofte, fordi foreldrene har begrensede rettigheter til fravær. Her snakker jeg av erfaring.

Det er ikke så enkelt at forleldre bare uten videre kan være hjemme så mye de vil.

Jeg bygger ikke på enkelttilfeller eller trekker konklusjoner på sviktende grunnlag.

Du glemmer visst at jeg har tilbrakt 30 år i skolen, Hanni? Tror du virkelig ikke jeg har erfaring å bygge på når jeg hevder at mange barn mangler oppdragelse og grensesetting?

Da synes jeg du undervurderer grovt min observasjonsevne. Jeg har hatt jevnlig samtaler med foreldre og barn gjennom disse 30 årene, og det er svært mange foreldre som er fullt klar over at de som foreldre har forsømt seg på dette området, men som beklager seg over at de lever under et vanvittig tidspress.

Dessuten er det et område som er ofte omtalt i mediene.

Du innbiller deg kanskje at to-tre voksne på 18 barn i barnehagen kan gi alle barna det samme som to foreldre pr barn kan klare. Jeg kan love deg at det kan de definitivt ikke.

Ikke fordi de ikke er flinke, men fordi tiden ikke strekker til.

Jeg vil si at det er uhyre naivt og ren ønsketenkning å innbille seg at to-tre voksne skal klare å gi 18 barn alt det de trenger av voksenkontakt, kjærlighet, oppdragelse, omsorg, grensesetting osv som det to foreldre kan.

Problemet i norsk skole er blant annet at elevene mangler respekt, selvdisiplin, grunnleggende høflighet, innsatsvilje osv. De bråker for mye og bryr seg lite om voksnes tilrettevisning.

Dette er ikke min private synsing. Det er vist gjennom undersøkelser. Man må selvsagt sette dette i sammenheng med barnas oppvekst ofte med svært lite tid med sine foreldre. Dermed har de i stor grad oppdratt hverandre.

Det som skjer når de voksne ikke har tid til å oppdra barna, er nemlig at de sterke oppdrar de mindre sterke. Det utvikler seg mer av "den sterkestes rett", og "den som skriker høyest når lettest frem".

Ikke undervurder meldinger fra dem som faktisk sitter inne med erfaring, Hanni. I denne sammenhengen synes jeg dine svar dessverre virker preget av at du neppe har satt din fot innenfor barnehagen eller skoleverket over lengre tid.

Det du temmelig lettvint avfeier, er faktisk realiteter som mange voksne opplever daglig.

Mvh Sverre

 

 

 

Kommentar #9

Jarl Hanni Afsar

47 innlegg  2196 kommentarer

Det var en drøy påstand Sverre

Publisert over 6 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Ikke undervurder meldinger fra dem som faktisk sitter inne med erfaring, Hanni. I denne sammenhengen synes jeg dine svar dessverre virker preget av at du neppe har satt din fot innenfor barnehagen eller skoleverket over lengre tid

Hvis vi skal diskutere Sverre, forutsetter det at du ikke vrenger eller tillegger meg meninger jeg ikke har. Jeg har ikke påstått at INGEN foreldrer leverer halvsyke barn i barnehagen. Derimot er regelen at når ungene har feber skal de være hjemme 1 dag når de først er feberfri og 2 dager etter omgangsyke. Generelt skal barna holde seg hjemme hvis de er syk.

Selvsagt er det noen som tar seg friheter. En liten røver, slik at de kan komme seg på jobb. Men det er ikke veldig populært når foreldre kjører egoløp og ikke bryr seg om alle de andre i barnehagen. Kanskje det fungerer annerledes i nettopp din barnehage.

Ingen er påstått at det er enkelt å være forelder. At du snakker utefra din erfaring er helt greit. Uansett hvor mange unger du har i barnehage, kan dine observasjoner kun bli svært subjektive. Det vet du veldig godt. Slik du resonerer bør enhver tenke seg om både to og tre ganger før de sier noe som helst. Hvis det er slik at vi må sitte med erfaring for å uttale oss.

Men nå er ikke diskusjonen generelt oppdragelse av barn og ungdom, men om småbarn tar skade av tidlig start i barnehagen. Jeg tror ikke det.

Det blir en avsporing når du trekker dette videre til å gjelde generelt barne/ungdoms oppdragelse. Her er det veldig mange andre faktorer som er avgjørende. For eksempel skolepolitikken i Norge. Det at faktisk lærere kan grensesette elevene og stille krav bør etter min mening være en selvfølge. At læreren kan sette en standard fra første dag. For eksempel slenge urokråker ut av klasserommet når de ikke oppfører seg. Det er en helt annen diskusjon.

Det handler ikke om å undervurdere deg Sverre, men dine observasjoner vil selvsagt være begrenset nettopp til dine observasjoner av 2 barn i ditt nærmiljø.

Jeg ønsker ikke å utlevere mitt privatliv på debattforum Sverre. Du påstår at du sitter med kunnskaper om barneoppdragelse som gir deg myndighet eller definisjonsmakt ovenfor mine meninger. På hvilket grunnlag? Du vet vel ingenting om mitt privatliv. Hvis du derimot viser til forskning som bekrefter ditt syn skal jeg lytte.

 Når vi snakker om skolen vil jeg tro at du sitter med god erfaring men det er som sagt ikke diskusjonen dreier seg om.

Kommentar #10

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Jarl Hanni Afsar. Gå til den siterte teksten.
Jeg kjenner meg overhode ikke igjen i din virkelighetsbeskrivelse. Snarere tvert om.

Jeg vet om en som røyka hver dag, han levde til han ble over nitti. Jeg vet om en som jogget nesten hver dag, han døde av hjerteinnfakrt da han var 52.

Kommentar #11

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Jarl Hanni Afsar. Gå til den siterte teksten.
De barna som sliter bør selvsagt ikke bli i barnehagen. Da er det jo bare å omstille seg og holde seg hjemme en stund til med ungen.

Hvis man har økonomi til det. 

Det som er synd er at velferdsstaten ikke anerkjenner at muligheten til dette er velferd.

Kommentar #12

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Ikke mine subjektive erfaringer

Publisert over 6 år siden

-at foreldre i dag har en tendens til å kjøpe seg god samvittighet med gaver og frie grenser er omtalt en haug av ganger i media av fagfolk; psykologer, barnevernspedagoger osv.

-at barn opplever stress, hodepine, magevondt osv pga tidsklemma er påvist av leger og helsevesen og er omtalt i lassevis av artikler i dagspressen

-internasjonale undersøkelser viser at norske skolebarn bråker mye og har liten respekt for regler

-det er strengt forbudt å kaste elever ut av klasserommet

-3 voksenpersoner pr 18 barn gir langt mindre omsorg og oppdragelse til hvert barn enn 2 foreldre pr 1 barn. Er det noe å diskuetere?

-det er påvist forhøyet stressnivå hos 1-åringer i barnehagen. Bestrider du dette? Er det fullstendig uinteressant for deg?

-er det helt uinteressant for deg å vurdere barnas tid i barnehagen opp mot hvordan barna utvikler seg og fungerer senere i løpet av sin barndom, feks på skolen?

-vil du utelukke at det kan ha betydning for skoleløpet hvordan barna har det de 6 første årene av sitt liv?

-hvor skal barna være når de er "halvsyke". Altså når de ikke har feber eller influensa, men er tydelig reduserte uten å være ordentlig syke? Forkjøla, snørrete, hoster osv. Må de da være hjemme? Tror du de i stor grad er hjemme?

-de aller fleste eldre lærere jeg har snakket med, forteller at elevene i "gamle dager" hadde en helt annen respekt for læreren enn i dag. De hadde respekten innarbeidet idet de begynte på skolen. Mens i dag må læreren slite meget hardt for å opparbeide en respekt som før var selvfølgelig. Små gutter på 6 år kaller frøken for "fitte" og jævla hore. Det er dagligdags. En stor andel lærere opplever fysiske angrep fra elever. Dette er ikke min private synsing. Det er en realitet. Vil du helt avvise at dette har sammenheng med at dagens foreldre ikke har tid til å gi barna en skikkelig oppdragelse?

-jeg har aldri ment at barna får lov til å gjøre hva de vil i barnehagen. Det er mange flinke folk. Men 3 voksne pr 18 barn kan ikke gjøre det 2 voksne pr barn kan få til.

-intet i barnas liv foregår helt isolert uten å influere på andre områder i livet. Jeg er en stor tilhenger av å betrakte barndommen i sammenheng. Det vi gjør på ett område, forplanter seg gjerne til andre områder. Det trodde jeg faktisk var ganske ukontroversielt.

-Jeg slår ikke min erfaring i bordet for å undergrave deg, men fordi jeg opplevde at du mener jeg ikke har noe som helst grunnlag for å hevde det jeg gjør. Det var du som først begynte å henvise til barna i din bakgård, som bevis for dine synspunkter.

-Mange barn klarer seg fint uansett. Dette er gjerne de psykisk sterke som lett dominerer i ungeflokken. Når de voksne blir få, blir det større rom for de sterke barna på bekostning av de svakere og psykisk mer følsomme. Husk at barna ofte opplever å være på lekerom eller på uteområder der det ikke nødvendigvis er voksne til stede. Mobbing foregår helt ned i barnehagealder. Jo færre voksne, jo mer mobbing. Det er en realitet og ikke min synsing.

-Jeg synes barnehager er bra, bare vi foreldre ikke bruker dem for mye for tidlig.

-Kortere arbeidstid for småbarnsforeldre er en meget god ting.

Her har jeg ikke tillagt deg en eneste mening, såvidt jeg kan se. I såfall er det utilsiktet.

Mvh Sverre

 

 

Kommentar #13

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Ja, disse erfaringene gjør sikkert samfunnet

Publisert over 6 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Jeg vet om en som røyka hver dag, han levde til han ble over nitti. Jeg vet om en som jogget nesten hver dag, han døde av hjerteinnfakrt da han var 52.

klokt i å bygge på.

Vitenskap på høyt nivå.

Mvh Sverre

Kommentar #14

Jarl Hanni Afsar

47 innlegg  2196 kommentarer

Sverre

Publisert over 6 år siden

Du snakker om noe helt annet hele tiden. Nå snakker du plustselig om foreldre som kjøper seg samvittighet, foreldre som er stresset, hodepine og mage vondt og om norske skoler generelt. Du referer til internasjonale undersøkelser om skole barn.   Hold deg til tema.

Sverre: "-det er påvist forhøyet stressnivå hos 1-åringer i barnehagen. Bestrider du dette? Er det fullstendig uinteressant for deg?"

Kommentar: Nei, det kan jeg ikke bestride. Men er det påvist at barn tar skade av det?

Jeg tror mere på at du følger opp barna hele tiden. Årvåkenhet, tilstedeværelse. At du gir barna det de trenger som trygghet, kjærlighet og omsorg. Det kan du gi dem selv om de går i barnehage. Ingen motsetning her. Hvis du forsømmer barna bør barnevernet kontaktes.

Sverre: "-er det helt uinteressant for deg å vurdere barnas tid i barnehagen opp mot hvordan barna utvikler seg og fungerer senere i løpet av sin barndom, feks på skolen?"

Kommentar: Nei - det er ikke uinteressant. Hvorfor tror du det. Har du problemer med å lese hva jeg skriver? Derimot har du enda ikke vist meg forskning som viser at barn tar skade av barnehage i tidlig alder, og at det vil forplante seg videre i livet. Kom med linker.

Sverre: "-vil du utelukke at det kan ha betydning for skoleløpet hvordan barna har det de 6 første årene av sitt liv?"

Kommentar: Nei, jeg kan ikke utelukke noe som helst. Det er så mye mere en bare barnehagen som spiller in i barns liv. Det er hele pakken. Alt fra familien, slekten, nærmiljøet, venner, oppdragelse og tildels biologisk arv.

Sverre: "-hvor skal barna være når de er "halvsyke". Altså når de ikke har feber eller influensa, men er tydelig reduserte uten å være ordentlig syke? Forkjøla, snørrete, hoster osv. Må de da være hjemme? Tror du de i stor grad er hjemme?"

Kommentar: Dette er igjen en avsporing i forhold til tema. Også svært tendensiøse spørsmål. Nærsagt umulig å svare på noe slikt. Vi har et sett regler i alle barnhager som alle bør følge. Så er det noen som bryter reglene.

Sverre: "-de aller fleste eldre lærere jeg har snakket med, forteller at elevene i "gamle dager" hadde en helt annen respekt for læreren enn i dag. De hadde respekten innarbeidet idet de begynte på skolen. Mens i dag må læreren slite meget hardt for å opparbeide en respekt som før var selvfølgelig. Små gutter på 6 år kaller frøken for "fitte" og jævla hore. Det er dagligdags. En stor andel lærere opplever fysiske angrep fra elever. Dette er ikke min private synsing. Det er en realitet. Vil du helt avvise at dette har sammenheng med at dagens foreldre ikke har tid til å gi barna en skikkelig oppdragelse?"

Kommentar: Hvorfor avsporer du debatten hele tiden? Dette er en helt annen diskusjon.  

Sverre: "-intet i barnas liv foregår helt isolert uten å influere på andre områder i livet. Jeg er en stor tilhenger av å betrakte barndommen i sammenheng. Det vi gjør på ett område, forplanter seg gjerne til andre områder. Det trodde jeg faktisk var ganske ukontroversielt."

Kommentar: Ja - det er også ganske banalt Sverre. Selvsagt vil alt påvirke oss. Alt må sees i en helhet. Alt annet blir for dumt.  Men igjen - jeg tror ikke unger tar skade av barnehage. Tvert om - de lærer seg tidlig sosiale koder og samhandling. Det å vise hensyn og mestring. Se til de ungene i innvandringsmiljøer for eksempel, som ikke kan grunnleggende norskferdigheter fordi de alldri fikk gå i barnehage. Det er ikke særlig positivt. Alle barn som får en normal start på livet med foreldrer som gir dem grunnleggende trygghet. Som viser empati og forståelse. Vil selvsagt gi barna det de trenger.

Kommentar #15

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Vanskelig debatt

Publisert over 6 år siden

Det du kaller avsporing er at jeg dokumenterer at vi faktisk har en del vansker med våre oppvoksende slekter

Jeg forsøker å sette ting i sammenheng og undersøke om ulike faktorer i barns hverdag henger sammen. Dette ser du ikke ut til å fatte.

Du kommer stadig med påstander om at jeg vrenger, vrir og tillegger deg meninger, men det gjør jeg slettes ikke. Det er en strategi du anvender for å blokkere debatten.

Du ser ut til å gå på autopilot som avviser et hvert argument motdebattanten kommer med som enten avsporing, udokumentert eller vriing og vrenging.

Hva med å forsøke å få fatt i noen faktiske poenger her?

På meg virker det som du har utrolig liten innsikt i norske barns hverdag, og du er ikke villig til å lytte til noen som har brukt hele sitt voksne liv på å studere barns tilværelse. Jeg har utdanning i ped., spes. ped og psykologi, barnehagepedagogikk, utviklingsspsykologi, fulgt med i faglitteratur, forskning, samtaler med et stort antall pedagoger, deltatt i forelesninger med oppdaterte forskere, seminarer osv. gjennom 30 år.

Det kunne kanskje hende at jeg har bitte litte grann innsikt i det som faktisk er mitt eget fagfelt?

Dersom jeg debatterer f eks med en profesjonell fotograf, altså diskuterer på det som er hans profesjonelle fagfelt, tror jeg at jeg ville ha en viss interesse av å få litt førstehånds informasjon fra en virkelig fagmann på området, i stedet for uten videre å avvise all den kompetansen vedkommende sitter inne med som tilfeldig synsing. Det hender utrolig nok at folk som har viet sitt liv til et bestemt fagfelt faktisk har opparbeidet seg en del innsikt.

Men når det gjelder barn er visst alle "verdensmestere".

Det blir mitt siste ord i debatten med deg på denne tråden.

Ha en fin kveld.

Mvh Sverre

 

 

Kommentar #16

Jarl Hanni Afsar

47 innlegg  2196 kommentarer

Publisert over 6 år siden

S: Det du kaller avsporing er at jeg dokumenterer at vi faktisk har en del vansker med våre oppvoksende slekter

Kommentar: Det kan være at vi har vansker med de som vokser opp. Men du må ta utgangspunkt i noe konkret. For eksempel unddomskolen som er ditt spesialfelt. Så må du finne de variablene som påvirker ungdommer.  Ikke bare gjøre noen grove forenkler -fra unger som begynner tidlig i barnehagen,  så trekke en linje videre til oppvoksende slekter. Det blir for enkelt syns jeg.

Nå er debatten først og fremst om barn tar skade av stress i barnehagen. Selvsagt kan det ha en betydning for senere i livet. Men nå er det slik at jo eldre vi blir desto flere faktorer spiller in, som påvirker vår adferd. Ser du forskjellen? Da er det bedre at vi avgrenser problemstillingen til det vi faktisk diskuterer. Eller det blir for komplekst.

S: Jeg forsøker å sette ting i sammenheng og undersøke om ulike faktorer i barns hverdag henger sammen. Dette ser du ikke ut til å fatte.

Kommentar: Det er fint at du prøver det Sverre. Jeg er helt enig. Men sammenhengen er svært kompleks som jeg allerede har nevnt. Da bør du trekke in andre viktige variabler også. Barnehagen kan være en av veldig mange grunner til at ungdom ikke fungerer særlig god på skolen.

S: Du kommer stadig med påstander om at jeg vrenger, vrir og tillegger deg meninger, men det gjør jeg slettes ikke. Det er en strategi du anvender for å blokkere debatten.

Kommentar: Det er ikke en påstand. Du har flere ganger tillagt meg meninger jeg ikke har. Det skal ikke være nødvendig at jeg kommer med en liste. Jeg har fortalt om noen allerede. Det du gjør - er at du trekker konklusjoner på svært sviktende grunnlag. Du trekker in skolen som et eksempel på at barn som begynner for tidlig i barnehagen er disponert  å komme dårlig ut  senere i livet. Kom med dokumentasjon.

S:Du ser ut til å gå på autopilot som avviser et hvert argument motdebattanten kommer med som enten avsporing, udokumentert eller vriing og vrenging.

Kommentar: Overhode ikke. Jeg har gitt deg blant annet kredd for at det kan være en god ide at barna kan gå i barnehage deltid de første årene. At foreldre for en utvidet permisjonsordning.

S:På meg virker det som du har utrolig liten innsikt i norske barns hverdag, og du er ikke villig til å lytte til noen som har brukt hele sitt voksne liv på å studere barns tilværelse. Jeg har utdanning i ped., spes. ped og psykologi, barnehagepedagogikk, utviklingsspsykologi, fulgt med i faglitteratur, forskning, samtaler med et stort antall pedagoger, deltatt i forelesninger med oppdaterte forskere, seminarer osv. gjennom 30 år.

Kommentar: Selv om du har masse utdannelse, hjelper det fint lite hvis du ikke har noen dokumentasjon. Du kan ikke vise til forskning som faktisk konkluderer med at barn tar skade av et forhøyet stressnivå i barnehagen. Eller kan du det?

Igjen det kan faktisk være slik at jeg sitter med relevant kompetanse på området Sverre. Hvem vet kanskje jeg har en flokk med unger også?

Mvh Hanni

 

 

 

Kommentar #17

Jarl Hanni Afsar

47 innlegg  2196 kommentarer

Herskerteknikk

Publisert over 6 år siden

Om det er noen som bruker herskerteknikker så er det du Sverre. Når argumentasjonen glipper ramser du om CV'en og forteller meg at du har livserfaringen og kompetansen som skal til. Når du bruker slike teknikker og ikke holder deg til saken, så forteller det mye om deg. Så avslutter du med en klassisk herskerteknikk: Det kan virke som Hanni ikke har noen erfaring med barn, barnehage og mangler helt utdannelse - derfor avslutter jeg debatten her.

Det er en påstand som mangler rot i virkeligheten. Slik retorikk er både destruktivt og ødeleggende for debatten. Da er det bedre du bare holder kjeft

Kommentar #18

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

En god dag til deg også, Hanni. :-)

Publisert over 6 år siden
Jarl Hanni Afsar. Gå til den siterte teksten.
Det er en påstand som mangler rot i virkeligheten. Slik retorikk er både destruktivt og ødeleggende for debatten. Da er det bedre du bare holder kjeft

Lev vel og stå på :-)

Mvh Sverre

Kommentar #19

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

Mitt lille tante-barn lærte å folde hendene

Publisert over 6 år siden

Jeg husker jeg satt ved bordet sammen med min kusine og hun foldet hendene på den lille gutten - for i hjemmet der ba de alltid for maten. Jeg husker det lille smilet på gutten og de små foldede hender - det var så søtt at det gikk rett til hjertet mitt. Da var han rundt ett år-. BLIR DET TID for travle foreldre å lære barna om Jesus Kristus. Det står i Bibelen: Hindre dem (barna) ikke - for himmelriket hører sådanne til.

Hvor mange barn i dag  blir hindret i å høre bibelens ord. De er LIVS-VIKTIGE. De gjør barn trygge og lykkelige. De har et sted å vende seg til når voksen-verdenen ikke strekker til - eller har ord for deres spørsmål og lengten. Jeg var ALLTID trygg som barn, selvom vi levet i små kår. Jeg ba både for mamma og tante og onkel og hvem det var.

Jeg tror ikke det er så farlig med ettåringer i barnehagen - HVIS - de hadde fått litt bibel-forkynnelse. Men i vårt LIBERALE samfunn - er jo dette nærmest "forbudt". Det er grusomt synes jeg - for det fratar barna livets viktigste dimensjon. De lærer ikke om de DYPE ting i livet - som FORMER DERES KARAKTER.

Jeg husker mitt annet lille tante-barn da jeg hadde et bilde av Jesus liggende på natt-bordet - da stabbet hun bort til det og pekte med den lille runde fingeren mens hun resolutt sa bare: jeshus. Det var så søtt. Hun har heldigvis en kristen familie og to eldre søstre som alle vokser opp i den kristne tro. Og både bestemor og jeg tante har det samme kristne tros-grunnlag. JA, det ER salig. Vi lærte det som barn, og vi lærer barna videre og ser hvor kloke og fine de er OG trygge. Hvorfor skal det være så stor forskjell på oss mennesker. Forskjellen er Jesus Kristus. Han er ALFA og OMEGA. Ingen over - ingen ved siden. Takk og lov for Herren Jesus Kristus.

Kommentar #20

Torry Unsgaard

6 innlegg  496 kommentarer

Takk

Publisert over 6 år siden

Takk til Anne Erica Bratlie for et godt og tankevekkende innlegg. Takk også til Sverre Avnskog for utfyllende kommentarer.

Hva gjør vi så for å forbedre forholdene for våre minste? Mindre støy, mindre grupper, flere kompetente voksne omsorgspersoner i våre barnehager er viktige stikkord, men det er ikke så lett å få til i en fart.

Det mest effektive tiltaket på kort sikt må være å fordoble kontantstøtten for ettåringene og gjeninnføre den for toåringene. Dette vil gjøre det økonomisk mulig for flere foreldre å holde de minste barna hjemme lengre. Flere vil velge dette alternativet  og det blir enklere å skaffe nok kvalifisert bemanning i barnehagene. Foreldre med små barn (ett- og to åringer) må også få rett på permisjon uten lønn for å passe sine barn.

Er det økonomisk mulig, og riktig, å bevilge så store kontantutbetalinger til foreldre som selv passer sine ettåringer? Til det vil jeg si ja. Vi skal være klar over at foreldre som idag passer sin ettåring får bare vel tredjeparten av det statlige tilskuddet som kommunale barnehager får for å gjøre den samme jobben. Dette på tross av at foreldrenes pass av barnet i mange tilfelle er det beste for barnet. Dette er forskjellsbehandling, og det reduserer valgfriheten, og det presser flere små barn inn i barnehagene hvor bemanning, bygninger og uteplasser ofte er for knappe.

Jeg har skrevet mer om dette på verdidebatt på følgende webadresse:

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat11/thread359612/#post_360811

 

Jeg ser heller ikke bort fra at det kan bli nødvendig også å øke foreldrebetalingen i barnehagen for de minste barna.

 

 

 

Kommentar #21

Marita Bjørke Ådland

10 innlegg  10 kommentarer

Barnehage er ok!

Publisert over 6 år siden

Mange vil fortelja oss kva som er "barnas beste". Det er klart ein har eit godt kort på handa når ein kan gi småbarnsmødre dårleg samvit for at dei sender borna i barnehagen. Sjølv har eg tre barn som alle har vore heile dagar i barnehage frå dei var ca eitt år. Eg ser ingen teikn på at dei har hatt ein fæl barndom eller eit vanskeleg liv på nokon måte. Dersom barna går i ein god barnehage der ein kjenner seg trygg på at dei får både kjærleik, tryggleik, utviklar seg og får fysiske behov dekka, er det heilt ok. Det er jo ikkje slik at det berre er foreldre som kan gi kjærleik til barna? Alle våre barn har vore i barnehagar med gode vaksenpersonar som har vist stort engasjement i barna våre, og dei har utvikla seg til trygge, flotte barn med høgt trivselsnivå. Er det ikkje kvaliteten i barnehagen det først og fremst kjem an på?

For meg har det ikkje vore aktuelt å vore heime særleg mykje lenger enn eitt år, og det er eit val eg er særs nøgd med. Me vaksne skal jo også dekka både sosiale og intellektuelle behov. Slik eg ser det, er barna del av ein fellesskap som består av både arbeid og fritid - og det kan barna fint bli tilpassa til å takla. Og har dei nødvendigvis vondt av det? Det er veldig få oppegåande foreldre som er tilfreds med at ein ettåring går i ein barnehage der han ikkje har det bra. Då vil ein sannsynlegvis ta ut ungen og prøva å få ein ny plass ein annan stad. Eg synes det er å overdriva når ein skyver forskninga foran seg og hevdar at ein ettåring alltid har det best heime. Det blir for svart-kvitt. Det skjer mykje rart i mange heimar også... Eg meiner alle skal få bestemma sjølv, absolutt. Og som eg pleier å seia det; ein ettåring har ikkje nødvendigvis spesifikt godt av å vera i barnehage, men sannsynlegvis ikkje spesifikt vondt av det, heller. "Barnas beste" ser ein vel sjølv som foreldre. "Barnas beste" kan vera så mangt. For oss har både barnas beste og dei vaksne sitt beste vore barnehage - og glade og trygge barn!

For øvrig kjenner eg at det er stadig meir krevjande dess eldre barna blir, så eg synes til tider det er meir relevant å diskutera kor lenge ein elleveåring skal vera aleine heime på ettermiddagstid enn kor lenge ettåringen skal vera i barnehage!

Kommentar #22

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Mange vil klare seg bra

Publisert over 6 år siden
Marita Bjørke Ådland. Gå til den siterte teksten.
Mange vil fortelja oss kva som er "barnas beste". Det er klart ein har eit godt kort på handa når ein kan gi småbarnsmødre dårleg samvit for at dei sender borna i barnehagen. Sjølv har eg tre barn som alle har vore heile dagar i barnehage frå dei var ca eitt år. Eg ser ingen teikn på at dei har hatt ein fæl barndom eller eit vanskeleg liv på nokon måte. Dersom barna går i ein god barnehage der ein kjenner seg trygg på at dei får både kjærleik, tryggleik, utviklar seg og får fysiske behov dekka, er det heilt ok. Det er jo ikkje slik at det berre er foreldre som kan gi kjærleik til barna? Alle våre barn har vore i barnehagar med gode vaksenpersonar som har vist stort engasjement i barna våre, og dei har utvikla seg til trygge, flotte barn med høgt trivselsnivå. Er det ikkje kvaliteten i barnehagen det først og fremst kjem an på?

Mange barn vil selvsagt klare seg bra i barnehagen. Særlig gjelder dette sikkert ressurssterke barn av ressurssterke foreldre. Mine egne innlegg om barnehagens funksjon i samfunnet er overhode ikke skrevet for å gi enkeltpersoner dårlig samvittighet, men for å bidra til en generell debatt om følgene av at barna er så mye borte fra foreldrene.

Fra enkelte hold prises barnehagen som den eneste måten å utvikle sosialiserte barn med utviklede sosiale evner.

Det er sikkert riktig at barnehagene på sitt beste kan ha denne følgen.

Voksne i barnehagen gir selvsagt barna kjærlighet og oppmerskomhet.

Men kan 3 voksne pr 18 barn gi den samme kjærligheten og den samme oppmerksomheten og anerkjennelsen som 2 voksne pr barn?

Jeg vil dessuten peke på at de dype båndene som er mellom foreldre og barn, kan ingen andre voksne erstatte fullt ut. Foreldre/barn-relasjonen har en dybde i seg, som er helt unik. Barn som opplever å bli sviktet av sine foreldre vil gjerne ha med seg denne følelsen av å være uønsket hele livet. Noen takler det også, men følsomme barn som opplever seg overgitt av foreldrene, kan få en brist i sin selvfølelse som de må slite med livet gjennom.

Jeg mener det sier seg selv at hvert barn får vesentlig mindre oppmerksomhet og omtanke i barnehagen enn av foreldrene. (Og da tenker jeg på helt vanlige foreldre og barnehagepersonale) Ikke fordi de voksne i barnehagen er dårligere på i gi oppmerksomhet, men fordi tiden ikke strekker til.

Alt blir selvsagt mindre problematisk dersom barnehagene er velfungerende, har omsorgsfulle og snille voksne og pedagogisk utdannede ledere.

Dette er dessverre ikke en selvfølge. Det er stor mangel på førskolelærere og man har ingen garanti for barnehagens kvalitet. I visse tilfeller må enkelte barnehager dessverre karakteriseres mer som oppbevaringsplasser enn pedagogiske utviklingsinstitusjoner.

Mobbing eksisterer helt ned i barnehagealderen, og følsomme barn med svak jeg-følelse er gjerne de som blir utsatt for skjult mobbing. Det skumle er at småbarn ofte ikke klarer å sette ord på sine opplevelser. Og det er dessverre ikke så enkelt at folk bare kan ta ut barnet sitt fra barnehagen dersom man opplever at de mistrives. Skal man da bare slutte i arbeidet sitt? Hvem har råd til det, sånn uten videre?

Jeg er enig med dem som sier at barn i Norge aldri har hatt det så godt som nå. Men samtidig kan vi ikke underslå at barn og unge av i dag gjennomgående mangler ganske mye hva gjelder respekt, selvdisiplin, innsatsvilje og utholdenhet.

Jeg synes det er meget nærliggende å sette disse manglene(som heller ikke gjelder alle) i sammenheng med barnas oppvekst. Det typiske i store barnegrupper med få voksne er gjerne at de voksne ikke har mulighet til å følge opp hvert barn på samme måte som foreldre kan gjøre. De sterke barna dominerer ofte over de svake, og barnas oppdragelse kommer i like stor grad fra andre barn som den gjør fra foreldrene og de voksne i barnehagen. Barna utvikler gjerne strategier for å oppnå sine ønsker, og dersom de voksne er lite bevisste, kan det lett utvikle seg en tendens til "den sterkestes rett".

Og som jeg har pekt på i tidligere innlegg, så er det svært vanskelig, ja nær sagt umulig for foreldre å gi barna en skikkelig oppdragelse med innlevelse og personlig engasjement når de har svært begrenset med tid sammen. Resultatat blir gjerne at det oppstår problemer med de oppvoksende slekter slik vi ser i Norge i dag, de er i overkant frekke, respektløse, late og udisiplinerte. (gjelder heller ikke alle)

For ikke lenge siden ble det lansert et forslag om å begrense tiden barna kan være i barnehagen gjennom å lovfeste en maksimumstid. Forslaget ble møtt med ramaskrik fra kvinnehold, selv om forslaget faktisk muliggjorde at man kunne ha barna sine i barnehagen fra 8 til 5 slik som nå.

Jeg tolker de kraftige reaksjonene som et tegn på at noen egentlig mener at barna gjerne kan gå i barnehagen enda mer enn nå. Jeg tviler meget sterkt på at disse pådriverne har barnas beste i tankene.

De synes å tenke utelukkende på de voksnes behov for å være i arbeid.

Barnas behov er det i virkeligheten ikke forsket særlig mye på. Og så må man jo alltid slite med beskyldnignene om at man gir mødre dårlig samvittighet. Det er visst blitt et argument i seg selv at det er ufint, ja nærmest ondsinnet å mene noe som kan gi mødre dårlig samvittighet.

Jeg synes vi burde tenke over om vi som samfunn ikke burde legge til rette for mer samvær mellom foreldre og små barn. Barnehagen har en god misjon, men først på et senere tidspunkt, og i begrenset grad i forhold til i dag. 8 til 5 synes jeg personlig blir vel mange timer. Det tilsvarer en 9 timers arbeidsdag. Hvem av oss voksne ville trives med å jobbe 45-timers uke?

Mvh Sverre

 

 

 

Kommentar #23

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Å gi barna en plass i barnehagen er ikke eksperimentelt

Publisert over 6 år siden

Det er mye kunnskap bak barna i barnehagene. Når Spydeberg kommune "går foran" med bakstreverske tiltak som gir 23000 ekstra til 3 -barns foreldre for å holde "gårdsdriften" oppe, kan det være at de mister sine lekekamerater og må leke med sine søsken som i gamle dager.

Jeg hørte at mannen bak forslaget i tillegg var sørlending (Krf). Intet vondt om sørlandet, men vi vet at de har gamle tilnærminger til barn og oppvekst på grunn av lav utdanning hos mødrene.

Det beste et barn kan få er velutdannede foreldre, med god helse, som er glad i barna sine, storfamilien og som er stabilt tilstede i oppveksten. 

Når man er hjemme med barn blir ofte huset prioritert, slik var 50- tallet. De passive, innearbeidende mødrene var aldri å se i ski-antrekk eller på skøytebanen.

Kvinnene begynte og røyke og helsen gikk sakte, men sikkert, over i hjerte-karlidelser og lungekreft.

Barn trenger sine foreldre. Barn, som er i barnehagen, får mye kunnskap som de ikke alltid får i hjemmet bl.a. god språkutvikling og god sosial trening.

Det skjer mye for foreldrene også i barnehagen. De får oppgaver og samles som foreldre.

De treffer andre likesinnede. Barna og foreldrene kjenner de de skal møte på skolen senere.

En god løsning. Barn har også godt av å oppleve egne ting som de kan dele med foreldre og søsken.

Forskning viste tidligere at mødre, som er hjemme, med barna har en mann som jobber dobbelt. Man er ikke villig til å endre livsstil, men skal opprettholde status.

Fedre, som er hjemme, jobber innimellom, og har en annen tilnærming til husarbeid og fordeling.

De satser fortsatt på kvinnen.

 

Kommentar #24

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Å plassere ettåringer i b.h. 9 timer pr dag er defintivt et eksperiment

Publisert over 6 år siden

som ingen vet følgene av.

Jeg synes det er uheldig at debatten om barnehager blir altfor preget av en enten-eller holdning.¨

Vi bør heller tenke både-og.

Det avgjørende spørsmålet bør være barnas beste, og ikke samfunnets behov for arbeidskraft.

Jeg skulle like å se en dokumentasjon på at det beste for en ettåring er å tilbringe 45 t pr uke i barnehagen.

Det virker fullkomment naturstridig på meg.

Barna trenger tid på å bygge opp trygghet og tillit med mor og far de første årene.

Deretter kan de med fordel delta i større barnegrupper for å utvikle sosial kompetanse og samhandlingsferdigheter.

Men barnehagen bør ikke fungere som en nødløsning fordi foreldrene har det så travelt at de ikke har tid til barna.

Da har man mistet barnets beste som rettesnor.

Mvh Sverre

Kommentar #25

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Stammen, ikke barnehagen, må være rammen om våre barns liv

Publisert over 6 år siden

"Increasingly, it appears that the meaning of late life centers on social relationships and caring for and being cared for by others, Levenson said. Evolution seems to have tuned our nervous systems in ways that are optimal for these kinds of interpersonal and compassionate activities as we age." - Science Daily:

http://www.sciencedaily.com/re...

Hverken barnehagen, den isolerte eneboligen i suburbia eller små grupper av barn er ideelt for barn.

Det ideelle for barn er å få vokse opp i STAMMEN!

Det er slik barn har vokst opp i hundretusener av år, stammen er en eldgammel oppfinnelse, mens barnehagen er en nymotens oppfinnelse oppfunnet av teknokratiet.

Som det slås fast hos Science Daily, det er de eldre i stammen som er aller best egnet til å ta seg av de minste, til å overføre tradisjonene til neste generasjon. EVOLUSJONEN har finstemt hjernen slik at denne tilpasses denne oppgaven på en mye bedre måte enn all verdens høyskoleutdanninger.

Vårt moderne samfunn er en total PERVERSITET, ettersom vi har valgt å SEPARERE de eldste og de yngste i INSTITUSJONER.

LA OSS FÅ TILBAKE STAMMEN SOM RAMMEN OM VÅRE LIV, TIL DET BESTE FOR VÅRE BARN!

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
26 dager siden / 5286 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
27 dager siden / 2403 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
24 dager siden / 1811 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
28 dager siden / 1794 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
26 dager siden / 1759 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 1756 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
21 dager siden / 1696 visninger
Kravet om bagatellisering
av
Espen Ottosen
27 dager siden / 1477 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere