Maria Elizabeth Fongen

7

Peters efterfølger

Overraskelsen over at Den katolske kirkes vaktmann, pave Benedikt XVI, velger å tre av, ledsages av respekt for ydmykheten han gjør det med. Både overraskelsesmomentet og ydmykheten vil ha betydning for pavevalget, kanskje mer enn vi fatter...

Publisert: 22. feb 2013

Nå når sjokket over Benedikt XVIs frasigelse av paveembedet er gått over i en konstruktiv, verdensomspennende bønnedugnad for ham, for Kirken og for den nye paven, melder det seg en rekke tanker: Handlingens dimensjoner, timingen, veien videre for Kirken.

Det er unektelig sterkt å være vitne til at en pave velger å tre tilbake. Det overrasker, men er samtidig ytterst logisk, for gjennom hele sitt pontifikat har Benedikt XVI vist seg som en sjeldent ydmyk mann. Det er betydningen av Guds plass i menneskenes bevissthet og besvarelsen av Guds uendelige kjærlighet til menneskene med menneskers kjærlighet som har ligget ham på hjertet. Han selv har aldri vist tegn til å ville stå i sentrum for folks oppmerksomhet, men til fulle levd opp til formaningene i apostelen Peters første brev (kfr. 1 Pet 5, 1-4): "Vokt den Guds hjord som er dere betrodd. Og gjør det, ikke som under tvang, men av fri vilje, slik Gud ønsker det; heller ikke for ussel vinnings skyld, men alene av iver og hengivenhet." Sterkest kom dette kanskje til uttrykk da paven stillferdig tok imot de stående ovasjonene i Peterskirken askeonsdag, uten fakter, kun med et forklaret blikk, et enkelt takk og en oppfordring om å gå tilbake til bønnen; underforstått: Gud først! 

Å balansere egne krefter opp mot oppgavenes størrelse, å avveie plikt og ansvar, må ha kostet Benedikt XVI betydelige sjelekvaler. Når det gjelder Kirkens eksterne utfordringer - behovet for en tydelig og dyptgripende nyevangelisering i en sekularisert verden, det videre arbeidet for kristen enhet (en av hans hjertesaker), åndelig letargi i store deler av Vesten, dekonstruksjonen av ekteskapet og familien i stadig flere lands lovgivning og praksis, omfattende kristenforfølgelser i land i Afrika, Midt-Østen og Asia, uretten som daglig begås mot kvinner, barn, fattige, vanskeligstilte; den dypt urettferdige fordeling av mat, arbeid og ressurser, etterdønninger av pedofiliskandalene, massemedienes press mot folks holdninger og moral - vet paven bare så altfor godt hvor omfattende de er. Paven er dessuten helt sikkert kjent med en del av de interne konfliktene som utspiller seg i kurien, og han har grunn god nok til å tro at en del utro tjenere river Kirken mer ned enn de bygger den opp. Som sine forgjengere velger han å se det beste i hver enkelt, å be for deres omvendelse, å bære smerten over svik i stillhet og med tilgivende kjærlighet. Hans håp og utrettelige bønn overskygger slik disse negative aspektene, og det er i håp og tillit til Kristus som den øverste hyrde at han i tro legger ned sitt petrinske embede. Skulle noen ha forsøkt seg på maktspill, er hans enestående ydmykhet ved å tre tilbake en svært effektiv åndelig motgift.

Embedsfrasigelsen er alvorlig for hele Kirken. Når vaktmannen trer av, er Kirken mer sårbar enn ellers. Tidspunktet for vaktskiftet er i et slikt tilfelle alt annet enn likegyldig. Benedikt XVI har måttet overveie nøye: Når kunne han legge ned roret, når ville det være minst risikabelt? Personlig tror jeg at han har valgt tidspunktet for fratredelsen som Romas biskop med omhu, av minst to grunner. For det første: Med fastetidens begynnelse to dager etter kunngjøringen, ville Kirken stå rustet med to av de sterkeste åndelige "våpen" den har: Bønn og faste. Disse skal vi aldri undervurdere. Jesus selv minner oss på hvor kraftig effekt bønnen og fasten har: Mot bønn og faste må onde makter vike. Gjennom bønn og faste styrkes vår forening med Gud, vår lydhørhet til Ham og vår kjærlighet til vår neste. En sterkere oppfordring til å ta fastetiden alvorlig enn embedsfrasigelsen kunne vi slik sett ikke fått!

For det andre: Kunngjøringen av frasigelsen den 11. februar er neppe tilfeldig. Den 11. februar er i den katolske kirkekalenderen minnedagen for Jomfru Maria av Lourdes. I 1858 viste Jomfru Maria seg som "Den uplettede unnfangelse" for den unge Bernadette Soubirous, og formaner de troende innstendig til bot og omvendelse. Pave Benedikt XVIs dype hengivenhet til Jomfru Maria gjør det nærliggende å tenke at han ved å kunngjøre sin frasigelse på denne datoen, har villet utføre en "Totus tuus"-handling, lagt hele Kirkens fremtid i Guds Mors hender - "bønnfalle [Kristi] hellige mor, Maria, om at hun må bistå kardinalene med sin moderlige omsorg i valget av en ny pave", som han sier i sin erklæring. http://www.katolsk.no/nyheter/2013/02/pave-benedikt-xvi-jeg-frasier-meg-embetet-som-biskop-av-roma 

I sterk kontrast til pave Benedikts uselviske og ydmykelse embedsfrasigelse ser vi nå enkelte kirkelige miljøer kaste seg inn i en geskjeftig lobbyvirksomhet om hvem som bør besette Peters stol. Kanskje aller mest usmakelig er Hans Küngs og andre ytterliggående teologers nylig publiserte "ønskeliste" over hvilke kvaliteter en pave bør inneha. Küng har dessverre utmerket seg tidligere ved sin skamløse taktløshet: Mens pave Johannes Paul II lå på sitt dødsleie, trykket han en helsides artikkel i en rekke av verdens største aviser om hvor negativt Johannes Paul IIs pontifikat hadde vært for verdens utvikling. Publiseringen av "pavelige kvaliteter" kan vanskelig oppfattes som annet enn dårlig skjult kritikk av Benedikt XVI, og faller på sin egen urimelighet.

Paven forlater  sin post torsdag 28. februar. Den dagen leser vi følgende tekster i Messen: Jer 17, 5-10, Salme 1 og evangeliet om den rike mannen og den fattige Lasarus. Hos Jeremias leser vi: "Så sier Herren: Forbannet være den mann som setter sin lit til mennesker, som støtter seg til svake skapninger og vender seg bort fra Herren. Han er som en busk i ødemarken; han får ikke se at lykken kommer, men holder til i tørreste ørken, på saltholdig jord, der ingen bor. Velsignet være den som stoler på Herren og setter sin lit til ham. Han er lik et tre som er plantet ved vann og strekker røttene mot bekken. Det frykter ikke når heten kommer, men står der med løvet grønt. Det sturer ikke i tørketider og holder ikke opp med å bære frukt. (...)" Klarere kan det ikke sies hvor fåfengt menneskers streben etter makt og posisjoner er, sammenlignet med styrken som ligger i å sette sin lit til Guds forsyn.

Benedikt XVI har til fulle vist at han har forstått betydningen av å leve i samsvar med Jesu Kristi oppfordring til apostlene om å tjene hverandre, i tråd med den innholdsmettede tittelen Romas biskop ofte benevnes med, nemlig "Guds tjeneres tjener".

Veien videre blir spennende. Den Hellige Ånds aktive virke i Kirken utgjør en viktig del av vår tro. Likeså Jesu løfter om at Kirken står urokkelig fast på Peters klippe: "Og den skal dødsrikets porter aldri få i sin vold" (kfr. Mt 16, 13-19). Pave Benedikt XVI har i disse dagene lagt stor vekt på å formane oss til full tillit til Kristus som vår øverste hyrde, og forsikret oss om at Jesus Kristus seirer. Om vi i dyp takk til Gud for den gode og kloke lederen Benedikt XVI har vært, kan leve denne fastetiden med hjertet oppmerksomt vendt mot Guds ord i Bibelen, i inderlig bønn for Kirken, i aktiv omsorg for vår neste, med jevnlig bruk av Eukaristien og Forsoningens sakramenter i et ærlig forsett om egen, personlig omvendelse, med forsakelse og bot, vil dette være viktige handlinger av transcendent betydning for å få valgt den mest egnede personen til vår nye pave. Paven uttalte kort tid etter frasigelsen at han hadde følt de troendes forbønn for ham nesten fysisk. Om hele Kirken ber sammen, vil også alle som forbereder pavevalget merke Guds kjærlige kraft og inspirasjon. La oss innstendig påkalle Den Hellige Ånd og be om Hans veiledning av kardinalene i de kommende uker.

Ett er sikkert: De troende vil vite å kjenne igjen Den gode hyrdes stemme i Peters efterfølger når denne er rettmessig valgt. Ydmykhet vil være et av de viktigste kjennetegnene på at rett mann er på rett plass.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Maria Elizabeth Fongen. Gå til den siterte teksten.
Veien videre blir spennende. Den Hellige Ånds aktive virke i Kirken utgjør en viktig del av vår tro. Likeså Jesu løfter om at Kirken står urokkelig fast på Peters klippe: "Og den skal dødsrikets porter aldri få i sin vold" (kfr. Mt 16, 13-19). Pave Benedikt XVI har i disse dagene lagt stor vekt på å formane oss til full tillit til Kristus som vår ø

Ingen overdrivelse å si at veien videre blir spennende. Her i Norge vet ikke folk alltid hvor spennende dette er og ser på med undring når en ny pave velges, slik som ved Benedicts valg, da Petersplassen ble fyllt opp av tilstrømmende troende i løpet av en times tid.

NRK hadde senere samme kveld et program hvor en del stramt utseende kvinner og menn fra det norske samfunn diskuterte betydningen av valget, og for en gangs skyld var Pollestad, som refererte fra Petersplassen direkte, god da han hang seg opp i utsagnet til en bister kvinne som han irettesatte ved å si at "her er vi vitne til en verdensbegivenhet, en begivenhet som vil bli skrevet inn i historiebøkene, OG SÅ KOMMER DU TREKKENDE MED EN KONDOM!". Så perspektivløse kan media også være.

Akkurat nå ville det være spennende om det kom en Johannes XXIV.

En som kan ta tak.

En som tør.

En som kan si til gjengifte; Dere er velkomne til nadverd.

En som kan si at Guds kjærlighet omfatter alle og Kirken skal velsigne deres forsøk på å finne en plass i livets orden.

Han må gjerne være fra et annet kontinent enn Europa. Han kan endog ha en annen hudfarge. Han kan være av en annen støpning enn pavene de siste 35 årene. Det er fullt mulig. En ny pave for en ny tid.

Som da Obama ble valgt var det en revolusjon at en farget mann kunne bli valgt til president. Noen kommentatorer sa at samme hva han gjorde etterpå, ville brytingen av barrieren bety en så stor revolusjon i seg selv at det var tilstrekkelig for en historisk posisjon. Et slikt symbol kan Kirken trenge.

Han må gjerne annonsere et nytt Vatikankonsil for å få tingene på plass.

Og han må innføre 75 års aldersgrense for alle kardinaler. Ved oppnådd aldersgrense trilles de over til Kardinalvollen Kvileheim, og blir der i bønn og fest til sine dagers ende.

Antagelig kan dette representere en frisk start, og så får vi se hva det blir til med resten.

Kommentar #2

svein krogenæs

11 innlegg  95 kommentarer

På denne klippe

Publisert over 6 år siden

Desverre Njål, og Maria Elizabeth, så tar både du, og mange med deg, feil når det gjelder klippen Jesus snakker om i Matteus 16, 18.

Det er ikke Peter vi skal følge etter, men Jesus Kristus.

Du må nok lese verset noen ganger til, og be om Den Hellige Ånds åpenbaring over Ordet.

Der er bare en klippe, og det er Herren Jesus Kristus.

Der finnes ingen annen mellommann mellom Gud og mennesket, enn Jesus. Derfor kan det ikke være snakk om et dødelig menneske.

Så hele det katolske hierakiet, med pave og kardinaler er et menneskeverk, der paven har overtatt Jesu rolle som mellommann. Det er bare èn, som kan tilgi synder, og det er Klippen som alltid står fast, Herren Jesus Kristus.

 

Kommentar #3

Morgan Lindstrøm

8 innlegg  684 kommentarer

Mellommannen

Publisert over 6 år siden
svein krogenæs. Gå til den siterte teksten.
Der finnes ingen annen mellommann mellom Gud og mennesket, enn Jesus.

Da er du enig med katolikkene:

Far, (...) det evige liv, det er å kjenne deg, den ene, sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus" (Joh 17,3). "Gud, vår Frelser, (...) vil at alle mennesker skal bli frelst og nå frem til sannhets erkjennelse" (1 Tim 2,3-4). "Noe annet navn som vi kan bli frelst ved, er ikke menneskene gitt på denne jord" (Apg 4,12) enn Jesu navn.

(Utdrag fra Den Katolske Kirkes Katekisme, Forord)

Kommentar #4

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 6 år siden
svein krogenæs. Gå til den siterte teksten.
Desverre Njål, og Maria Elizabeth, så tar både du, og mange med deg, feil når det gjelder klippen Jesus snakker om i Matteus 16, 18.

Det er ikke Peter vi skal følge etter, men Jesus Kristus.

Du må nok lese verset noen ganger til, og be om Den Hellige Ånds åpenbaring over Ordet.

Du kan virke veldig smart  når du skriver slike kommentarer, men om du var så smart som du later som hadde du visst at katolikker baserer seg på Skriften og tradisjonen. Således innstiftet man sin kirke pinsedag år 33 med Peter som den første pave (detaljene er ikke av betydning for videre debatt). Dette er vår tro, dette er den tradisjon og skikk vi forholder oss til.

Du står fritt til å forholde deg til den tradisjon og tro du ønsker.

Kommentar #5

svein krogenæs

11 innlegg  95 kommentarer

Kall ikke noen her på jorden far

Publisert over 6 år siden

Kall ikke noen her på jorden for far, for èn er deres Far, han som er i himmelen. Matt. 23,9.

Katolikkene kaller både paven og de enkelte prester for far eller fader.

Det står ingen steder i Bibelen, at en skal be til jomfru Maria, hun døde og ble gravlagt som alle andre døde. Man ber ikke til en død person.

Det er kun Jesus, som går i forbønn for oss hos Faderen, ikke jomfru Maria, for hun sitter ikke ved Faderen høyre hånd.

Apostelen Peter, led martyrdøden under keiser Nero år 64 - 67. Han ble korsfestet slik Jesus ble, bare det at han krevde å bli hengt med hodet ned og beina opp. Så hvordan han skulle være den første pave, må kunne sies å være noe søkt. 

Kan det være den kommende pave, som skal kalle seg paven av Rom?

Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus. Koloss. 2, 8

Kommentar #6

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

@Krogenæs

Publisert over 6 år siden

Jeg vet ikke om du tok deg bryet med å lese kommentar 3 og 4, men der får du egentlig svar på den problemstillingen du reiser i 5. Det ER slik det henger sammen. Selv om du overså det.

Kommentar #7

Dag Øivind Vincent Østereng

34 innlegg  70 kommentarer

En andakt å lese

Publisert over 6 år siden

Det var en andakt å lese ditt stykke, Maria Elizabeth. Min bønn for pavevalget er at det må bli en pave som kan makte å komme lengre i forsoningen mellom Øst og Vest. Samtidig en pave som kan formane de adskilte brødre (oss protestanter) til omvendelse og økumenisk ansvarlighet.

Kommentar #8

Torstein Langesæter

177 innlegg  5570 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Italiensk avis: Paveavgang knyttet til lekkasje om homonettverk

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/paven/artikkel.php?artid=10107623

Paven sa i en uttalelse at han ikke følte seg sterk nok til å fortsette som pave. Den italienske avisen La Repubblica hevder nå at pavens avgang handlet om en utpressingsskandale i Vatikanet knyttet til et hemmelig homonettverk, skriver The Guardian.

??

 

Kommentar #9

Maria Elizabeth Fongen

7 innlegg  30 kommentarer

Nattverd til gjengifte

Publisert over 6 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Akkurat nå ville det være spennende om det kom en Johannes XXIV.

En som kan ta tak.

En som tør.

En som kan si til gjengifte; Dere er velkomne til nadverd.

Visst trenger vi at også den nye paven kan ta tak og tørre! (Det er ikke lite Benedikt XVI i så måte har gjort.) Spørsmålet om nattverd til gjengifte er imidlertid altfor komplisert til at en pave vil kunne gi en generell åpning for dette. Jeg vil her bare berøre en liten del av det.

Den katolske kirkes ordning med å etterprøve et ekteskaps gyldighet i en kirkelig domstol før nullifisering innvilges (ugyldiggjøring av et ekteskap gjennom en domskjennelse av at ekteskapet er inngått på manglende/feil premisser), er en fornuftig forsikring mot redusert respekt for ekteskapet som livslang forbindelse i gjensidig kjærlighet og troskap. Når et ekteskap er nullifisert, står man fritt til å inngå nytt ekteskap. 

Det er mange grunner til at ektepar går fra hverandre. Og det er alltid  to parter i en skilsmisse(minst!). Dersom nattverd til gjengifte tillates på generelt grunnlag, vil det skape en urett. For det er ikke bare de som ble forlatt, sveket, mishandlet Kirken har å gjøre med, men også de som forlot, de som svek og de som øvde psykisk eller fysisk vold mot sin ektefelle.

Sikkerhetsmekanismen i å få prøvet et havarert ekteskap for kirkelig domstol før et nytt inngås, gir separerte ektefeller en enestående sjanse til å få klarlagt hvor årsaken til havari lå, og få "gjort opp boet" - også åndelig og psykologisk - før nye forhold formaliseres. For enkelte kan det bli en svært frigjørende opplevelse - de blir lettet for unødig skyldfølelse og forstår hvilke mekanismer som førte til kollapsen. For andre blir det en realitetssjekk med hensyn til egne motiver og egnethet for ekteskap i det hele tatt.

Idag er ofte problemet at kapasiteten ved de kirkelige domstolene er for liten og for dårlig utbygget, slik at prosessen kan trekke ut over flere år. Det andre problemet er at folk ofte ikke ønsker å gå gjennom en annulleringsprosess fordi de frykter den følelsesmessige belastningen med å tenke gjennom hele forholdet på nytt når de endelig hadde lagt alt det vonde bak seg.

Jeg tror en løsning ligger i det å øke de kirkelige domstolenes behandlingskapasitet, slik at flere kan få prøvet sine havarerte ekteskap, helst før de går inn i nye forhold. Opplysning om denne muligheten og sjelesorg underveis vil være svært viktig. 

Enda viktigere er det å forebygge at folk i det hele tatt går inn i ekteskap uten den nødvendige forståelse av seg selv, hverandre, ekteskapets vesen og formål, og hva ekteskapet faktisk krever av ubetinget kjærlighet og uselviskhet. Grundig ekteskapsforberedende kurs er et godt tiltak.

 

 

 

Kommentar #10

Maria Elizabeth Fongen

7 innlegg  30 kommentarer

Støtter deg helhjertet i den bønnen!

Publisert over 6 år siden
Dag Øivind Vincent Østereng. Gå til den siterte teksten.
Min bønn for pavevalget er at det må bli en pave som kan makte å komme lengre i forsoningen mellom Øst og Vest. Samtidig en pave som kan formane de adskilte brødre (oss protestanter) til omvendelse og økumenisk ansvarlighet.

Dette slutter jeg meg helhjertet til, Dag Øivind Østereng, og jeg tror Benedikt XVI har lagt et meget godt grunnlag for veien videre.

Det er for øvrig svært oppmuntrende å være vitne til hvordan Den Hellige Ånd inspirerer enkeltmennesker fra de forskjellige kristne konfesjonene til å be i fellesskap for enhet. Dette skjer i stadig større grad ut over hele verden. Ber vi sammen, kan Gud arbeide i hjertene våre samtidig - og vise veien! Selv har jeg erfart dette fellesskapet i Ånden gjennom det tverrkirkelige samarbeidet mot felles ekteskapslov.

Kommentar #11

Maria Elizabeth Fongen

7 innlegg  30 kommentarer

Grunnene kan være mange

Publisert over 6 år siden
Torstein Langesæter. Gå til den siterte teksten.
Italiensk avis: Paveavgang knyttet til lekkasje om homonettverk

Vi vil neppe få vite alle årsakene til at Benedikt XVI har valgt å frasi seg paveembedet. Uansett grunner, har nok likevel alder og helse vært utslagsgivende. Dersom det er hold i det La Repubblica skriver, er det veldig alvorlig, og fullt forståelig at omfanget av slik skade på Kirken kan føles altfor stor å hamle opp med for en helsemessig skrøpelig pave. Det vil svirre mange rykter fremover. Noen vil ha rot i sannheten, andre vil være konstruert for å så splid blant de troende.

Håpet vårt får være at Benedikt XVIs efterfølger har kraften og motet til å rydde opp i Vatikanets interne saker, samtidig som han klart og tydelig vil lede den verdensomspennende Kirken stadig nærmere en fullkommen efterfølgelse av Kristus. Vi må alle be mye!

Kommentar #12

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Maria Elizabeth Fongen. Gå til den siterte teksten.
Det er mange grunner til at ektepar går fra hverandre. Og det er alltid to parter i en skilsmisse(minst!). Dersom nattverd til gjengifte tillates på generelt grunnlag, vil det skape en urett. For det er ikke bare de som ble forlatt, sveket, mishandlet Kirken har å gjøre med, men også de som forlot, de som svek og de som øvde psykisk eller fysisk vold mot sin ektefelle.

Jeg er enig i at det kan se ut som at kapasiteten ved domstolen er for liten. Man kan spørre seg hvorfor det er slik i tiår etter tiår og svaret er at det ikke er noen prioritert oppgave å hjelpe folk til å skille seg. Når de har kommet så langt at de tenker på skilsmisse har man pint seg selv, partner og evt barn gjennom sin egen lille skjærsild kanskje i år før den kirkelige prosess starter sin sendrektige slepen av ben etter seg.

Dette kan oppleves som særlig krenkende i forbindelse med at en ektefelle kan ha flyttet fra Trondheim til Paris etter å ha hatet sin ektemann i årevis. Tredve år kan passere. Når han ber om skilsmisse fordi han ønsker å gifte seg på nytt, kan hun legge hindringer i veien ved å være sendrektig, plassere skyld hos ham mens hun fremstår som den reneste jomfru og sørge for at prosessen blir grisete, vond og plagsom. Jeg tror ikke normen er at skilsmisse i DKK oppleves som en lykkelig prosess.

Jeg aksepterer at ekteskapet er et sakrament mellom Gud og mennesker. Samtidig har jeg en urokkelig tro på at Gud bruker hodet og ser velvillig på at menneskene forsøker samme. Når man har gjort eukaristien til hovedelementet i messen, vil det hver gang man går til messe sannsynligvis oppleves som mangelfullt eller sårende å ikke få være del av fellesskapet.

Slik går det til at de fleste katolske skilsmisser skjer borgerlig, på lik linje med neste vielse. Vil DKK holde på skilte bør man åpne kapasiteten og justere sin oppfatning av "skjellig grunn" slik at man kan holde flest mulig innen kirkens fold.

Kommentar #13

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Maria Elizabeth Fongen. Gå til den siterte teksten.
Vi vil neppe få vite alle årsakene til at Benedikt XVI har valgt å frasi seg paveembedet. Uansett grunner, har nok likevel alder og helse vært utslagsgivende. Dersom det er hold i det La Repubblica skriver, er det veldig alvorlig, og fullt forståelig at omfanget av slik skade på Kirken kan føles altfor stor å hamle opp med for en helsemessig skrøpelig pave. Det vil svirre mange rykter fremover. Noen vil ha rot i sannheten, andre vil være konstruert for å så splid blant de troende.

Mest sannsynlig snakker vi her om en årsakssammenheng og at denne er for stor og komplisert for en aldrende svekket person å håndtere. Pavens krefter mht å styre DKK gjennom de nærmeste årene ser ut til å være svekket. Han gir virkelig inntrykk av å ha blitt en eldre mann bare de siste to årene.

Han rammes av det som kalles Parkinsons Femte Lov; Et tomrom som ikke fylles av adekvat informasjon, vil fylles av sladder og gift.

Det kan godt tenkes sammensvergelser, motstand fra ulike grupper med vikarierende motiver. Det er ingen grense for hvor interessant man kan sette sammen den suppen som kokes nå. Vi vil nok aldri få vite alle detaljer. Det kan lønne seg å kjøpe aksjer i boktrykkerier og alt som er del i prosessen med å fremstille informasjon, så vel som internettportaler, om man vil tjene penger på katolikkers nysgjerrighet og antagonistenes hat.

Summen blir likevel til sist at uansett årsak føler B XVI seg for svak til å ta fatt på utfordringene, men heldigvis sterk nok til å innse sin tilkortkommenhet. Det er meget rosverdig at han drar en slik slutning når han ser situasjonen som uoverkommelig for seg selv.

Våre etterkommere får lese i Vatikanarkivet om ca 1000 år hvordan det egentlig gikk til. I mellomtiden kan vi be for paven, lyse vår velsignelse over ham, og be at Gud sender oss en ny pave etter sin nåde.

Kommentar #14

Torstein Langesæter

177 innlegg  5570 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Dersom det er hold i det La Repubblica skriver, er det veldig alvorlig

---------------------

Paven prøvde å rydda opp, ser det ut som.

http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.8331842

"En romersk-katolsk kirke i Australia innrømmer at flere enn 600 barn har blitt misbrukt av prestene i kirken. Erkebiskopen i Melbourne sier saken er avskyelig og skammelig."

Sannsynlegvis har me berre sett toppen av isberget.

"Interessegrupper hevder at tallet er altfor lavt og at så mange som 10.000 barn kan ha blitt misbrukt."

Det er ikkje normalt å leva i sølibat og difor får ein desse ekle sakene på grunn av undertrykt seksualitet.

Det som er spennande no er kva pave me får.

"Will a Notorious Anti-Semite Become The Pope?"

http://www.jewishworldreview.com/0213/dershowitz_pope.php3?printer_friendly

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
12 dager siden / 1309 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 1275 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
30 dager siden / 1157 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 850 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
13 dager siden / 812 visninger
Disco, kirken og kreativiteten
av
Henrik Peder Govertsen
20 dager siden / 687 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere