Verdidebatt

Å tenke tanken helt ut...

Skal DnK forankre sin samlivsetiske tenkning i prinsippet om frihet, rettigheter og ikke-diskriminering, vil den logiske konsekvens være at den abdiserer som veileder i disse spørsmål og overlater definisjonen av ekteskap til den enkelte.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Bispemøtets Samlivsetiske Utvalg har talt. Det er tid for refleksjon. Når kirken taler med samstemt overbevisning og autoritet vedrørende oljeboring i Lofoten, men blir uklar i sin samlivsetiske veiledning - da har den et problem. Utvalget tilstreber en almenetisk begrunnelse for samlivsetikken, forankret i tanken om frihet, rettigheter og ikke-diskriminering (FRI-prinsippet). I seksualitetshierarkiet har homofil/lesbisk seksualitet sin begrensete plass sammen med et utall av andre uttrykksformer. Polyamorøse forhold er f.eks. langt vanligere. Det Nye Testamentet og den kristne tradisjon fremhever det monogame heterofile ekteskapet som eneste samlivsform med Guds velsignelse over seg (Lærenemda). Å påstå at Paulus ikke har skjønt det vi skjønner, virker arrogant og lite overbevisende. Det er korttenkt å lage en kirkelig ekteskapelig særordning for homifilt/lesbisk samliv - når de øvrige alternative samlivsformer fortsatt diskrimineres. Det konsekvente og logiske på sikt må være kirkelig sanksjonering av enhver samlivsform både i mono- og polyutgave, forutsatt at det gjelder voksne mennesker som er glade i hverandre. Her må med nødvendighet også barneperspektivet tas med (sæd-donasjon, surrogati). Skal FRI-prinsippet følges, er det mest konsekvente at Kirken abdiserer i samlivsetiske spørsmål, at folk på fritt grunnlag bestemmer hva som er best for den enkelte og at Kirken nedber velsignelse over dette. Jeg tror ikke dette er veien å gå. Vi ironiserer over katolikkenes pavevelde. Men faktum er at DnK risikerer å få 12 "paver" (les: biskoper), der samlivsetisk veiledning i et Bispedømme oppfattes som vranglære hos naboen. Demonteringen av det klassiske monogame heterofile ekteskapet går med ekspressfart. Nå vil Kirken også bidra til dette. Det rare er at dette foregår nærmest uten grunnleggende debatt. Det eneste nye i argumentasjonen er dessverre det økete politiske trykk. Jeg er glad i Kirken, men savner robust og alternativ tenkning som utfordring til dagens "overbroende konsensus" kultur. Om 100 år vil trolig noen se tilbake på vår tid og tenke: Hva var det egentlig de drev på med?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt