Kristen arv scorer høyt i folket

Human-Etisk Forbund har lenge kjempet en hard kamp for at henvisning til nasjonens kristne forankring skal ut av Grunnloven. Når Vårt Land gjennomfører en undersøkelse som viser at 63 prosent av det norske folk vil at Grunnloven fortsatt skal ha et verdigrunnlag som baserer seg på «en kristen og humanistisk arv», så er det spørsmålsstillingen som er feil i følge forbundet.

Informasjonssjef Jens Bruun-Pedersen var raskt ute med en twittermelding i dag tidlig. Det er lett å skjønne. Resultatet av målingen er en kraftig nesestyver for Human-Etisk Forbund.

Arbeiderpartiet var tidligere i år raskt ute med å skyte ned deler av Stålsettutvalgets innstilling. Utredningen inneholdt et appendiks. 13 av 15 utvalgsmedlemmer tok til orde for å fjerne henvisningen til kristen tro i Grunnloven. Den nye paragrafen kom inn som følge av det store forliket om forholdet mellom stat og kirke. Dette ble ferdigbehandlet i Stortinget så sent som i 2012.

Arbeiderpartiet vil ikke ha noe av dette skal tukles med nå. Lederen i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité, Marianne Aasen tar Vårt Land-undersøkelsen som et tegn på at Arbeiderpartiet har fanget opp folkemeningen på en god måte.

At flertallet for «kristen arv» er så tydelig, overrasker nok mange. Senest i går hevdet tidligere KrF-leder Dagfinn Høybråten i Vårt Land at kristen virksomhet sliter i en motkonjunktur. Muligens har han rett når det gjelder organisert kristen virksomhet, men i samfunnet forøvrig er det tegn som tyder på at folket er blitt mer bevisste på å holde på et kristent verdigrunnlag.

I går kveld ble det holdt et seminar på Litteraturhuset i Oslo under vignetten «Gud er tilbake». Møtelokalet var stappfullt. «En svale gjør ingen sommer», men det er grunn til å legge merke til den fornyede interessen for religiøse spørsmål.