Knut Engelskjøn

5

Fordi de var jøder

En del påstander er blitt stående uimotsagt i debatten om NS-barn. Sentralt for Bjørn Westlies og mitt innlegg var NS rolle i Norges Holocaust. Jeg vil her presisere overgrepenes kronologi gjennom jødenes siste leveår i NS-Norge.

Publisert: 7. feb 2013

Stridsklev påstår at arrestasjonene av jøder starter med påskudd et drap på en politimann 22. oktober 1942.

Dette er hva som skjedde det siste året før deportasjonen.

I forbindelse med det tyske angrepet på Sovjetunionen 22. juni 1941 ble statsløse jødiske menn (flyktninger) over store deler av landet arrestert. Jødiske menn i Nord-Norge ble sittende fanget i Sydspissen leir på Tromsøya fram til deportasjonen.

I august 1942 ble en liten gruppe jøder som hadde leid sommerhus på Nærsnes i Hurum arrestert. Blant de arresterte var rabbineren for Det Mosaiske Trossamfund i Oslo, Julius Samuel. I alt ble elleve enkeltpersoner sendt til tyske konsentrasjonsleire før de store aksjonene i 1942 og 1943. Mange av enkeltaksjonene var preget av vilkårlighet. Det at de ikke fulgte et mønster med en klar eskalerende tendens i en tidlig fase kan være med på å forklare at ikke flere flyktet. Familiene til arresterte menn var også redd deres menn ville unngjelde om de flyktet.

 Situasjonen for jødene i Trondheim ble drastisk forverret fra oktober 1941, da byen ble satt under kommandoav Sipo-kommandant Gerhard Flesch. Før han kom til Norge hadde Flesch deltatt som kommandant for Einsatzgruppe IV  i overgrep mot og massedrap på jøder og andre polske sivile under felttoget i Polen.Regimet han innførte i Midt-Norge bar preg av en bakgrunn hvor overgrep mot sivilbefolkningen var en delav hans militære funksjon. Dette gikk hardest ut over jødene.  

I Trondheim og omegn ble jødiske menn arrestert under unntakstilstanden mellom 6. og 12. oktober 1942. De ble sendt til Falstad fangeleir i Nord-Trøndelag. Her ble de grovt mishandlet av norske og tyske vakter. Tre jøder ble også skutt. Jødiske kvinner og barn ble internert i tre leiligheter i Trondheim sentrum.

 25. oktober sendte sjefen for Statspolitiet i Oslo, Karl Marthinsen, et telegram til alle norske politimyndigheterom at alle menn over 15 år med J-stempel i passet eller legitimasjonspapirene skulle arresteres. Påskuddet for arrestasjonene var episoden på Haldentoget 22. oktober, hvor en flyktningelos skjøt en norsk grensepolitimann. Flyktningelosen førte en gruppe på ni jødiske flyktninger, og i dagene etter dette ble det slått stort opp i pressen at jøden hadde drept politimannen. Den enorme pressedekningen beredte grunnen for arrestasjonene av jødiske kvinner og barn fire dager senere. Parallelt med arrestasjonene ble jødisk eiendom beslaglagt til fordel for statskassen. Mennene fra Oslo-området ble først sendt til Bredtvedt og neste dag til Berg utenfor Tønsberg, hvor de ble tvunget til å fullføre byggingen av fangeleiren. Flere overgrep ble begått mot de 336 jødene som ble internert på Berg. 

En måned senere ble de gjenværende jødene i Norge; menn, kvinner og barn, deportert til Auschwitz. 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert over 7 år siden

"Stridsklev påstår at arrestasjonene av jøder starter med påskudd et drap på en politimann 22. oktober 1942"

Hva mener Engelskjøn om Stridsklevs gjentatte påstand om at sentrale NS-folk ikke kjente til jødenes endelige skjebne - før etter krigen?

Kommentar #2

Knut Engelskjøn

5 innlegg  18 kommentarer

Noen visste

Publisert over 7 år siden

Politiminister Jonas Lie var med på aksjoner mot jøder i Odessa i 1941 sammmen med en innsatskommando. Han har selv beskrevet dette som "livlig". Vi må regne med at massakrene i Babij Jar og andre steder var kjent av svært mange. I tillegg til Lie, var både Riisnes og Stang ved fronten. 

Det ble innstallert gasskamre i flere leire på høstparten 1942, og det var "alminnelig kjent" i Øst-Europa at jødene havnet der. Det blir bare spekulasjoner hvem i NS-regjeringen som visste om, eller ikke visste om dette. Den offisielle versjonen var at nå var Norge for alltid kvitt jødene.

Kommentar #3

Tore Hansen

53 innlegg  496 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Knut Engelskjøn. Gå til den siterte teksten.
hvor en flyktningelos skjøt en norsk grensepolitimann. Flyktningelosen førte en gruppe på ni jødiske flyktninger, og i dagene etter dette ble det slått stort opp i pressen at jøden hadde drept politimannen

Pressen virker like foruintatt da som nå! Ellers takk for en interessant artikkel.

 

Kommentar #4

Ragnvald Fladmark

2 innlegg  1395 kommentarer

Det er faktisk en enorm forskjell......

Publisert over 7 år siden
Tore Hansen. Gå til den siterte teksten.
Pressen virker like foruintatt da som nå! Ellers takk for en interessant artikkel

... dengang var pressen lagt under en hård sensur - - i dag lufter avisene selvstendige meninger og standpunkt - - de kan nemlig være det - selv om de ikke sammenfaller med dine.

Kommentar #5

Inger Cecilie Stridsklev

9 innlegg  194 kommentarer

Norges jøder

Publisert over 7 år siden
Knut Engelskjøn. Gå til den siterte teksten.
Stridsklev påstår at arrestasjonene av jøder starter med påskudd et drap på en politimann 22. oktober 1942

Her gjentar jeg den samme(?)historien:I mai 1940, i Administrasjonsrådets tid, konfiskerte Oslo-politiet jødenes radioapparater, og overlot listene over radioeierne til tyskerne.        Mai 1941. Skriv til landets politimestere om at de skulle spore opp radioer i jødisk eie. 

Det ble arrestert jøder og andre, uten at særlig mange i Norge oppfattet at jødene var spesielt utsatt.

Norsk politi/lensmenn/jurister(uavhengig av NS-medlemskap) registrerte jøder og deres eiendom.

Juni 1941. 50 jøder med russisk eller baltisk bakgrunn arrestert dagen etter invasjonen i Sovjet, 22. juni 1941. Det samme i Nord-Norge hvor 60 blir arrestert. Senere sluppet fri.

Dette ble sannsynligvis oppfattet som f.eks tilsvarende arrestasjoner av japanere i USA etter bombingen av Pearl Harbor.

Blant de som ble arrestert og evt. sendt til Tyskland, var også jøder.

Etter at noen hadde trakassert tyske soldater i en kinokø, ble det 2.6.1942 unntakstilstand i Skien med besøk av Terboven og Rediess. 33 menn ble arrestert, blant dem byens to jødiske menn. En annen arrestant døde av sykdom før frigivelsen. De to jødene omkom i Auschwitz. Da den enes hustru og 3 barn sto i fare for arrestasjon og deportasjon, sa Mil.orgs leder: ”Sett dem på gaten og la tyskerne overta”. Familien kom likevel til Sverige. Mil.org brukte familiens formue til sin virksomhet. Familien fikk pengene tilbake etter nominell verdi som billighetserstatning etter 35 år.

Det jødiske barnehjemmet ble evakuert uten Mil.orgs hjelp. Gamlehjemmet i samme bygning ble drevet videre av et NS-medlem til jødene kom igjen.

Tyskernes fremferd mot jøder i Trondheim virket som en advarsel. Den vanlige oppfatning blant medlemmer av Nasjonal Samling var at jødene måtte få sitt eget land. De regnet med at Stalin ved hjelp av sitt massedrap ved utsulting av ukrainske bønder (Holodomor) hadde sørget for at det der var rom for en jødestat. En stat mellom Jordan og Middelhavet ble ansett som ikke realistisk. Når jødisk eiendom ble inndratt, var det for å hindre at alt skulle finansiere det politiske SS, som ellers i Europa. Hver enkelt jøde hadde sin konto, og det forelå oversikt over hvem som hadde kjøpt hver enkelt gjenstand til hvilken pris. Alle kontoene ble slått sammen ved frigjøringen. Jødene ble behandlet som andre nordmenn som hadde lidt tap.

En flyktningelos satt 22.10.1942 på Haldentoget med 2 jøder i samme kupé og 9 ellers i toget. En uvæpnet politimann kom for å kontrollere papirer. Flyktningelosen skjøt politimannen. De 3 hoppet av toget i fart, ble skadet, og løp hver sin vei. Lokalbefolkningen hjalp til med å fange politimorderne. Men i avisene sto at det var Milorg.mannen som skjøt. De første jødene som ble arrestert, var familien til den ene jøden(Willy Schermann). Foreldrene til den andre (Hermann Feldmann), oppsøkte broren til losen, som sammen med en kamerat.lovet å få dem over til Sverige I 1947 ble disse to Milorgmenn frikjent for tilstått rovmord. De ble imidlertid dømt for underslag: De hadde ikke brukt pengene i Mil.orgs tjeneste som de i Skien.

Det var heldigvis noen som hjalp: Quisling klarte å få løslatt menn over 65 år i oktober 1942, men dessverre var Mil .orgs flyktningeruterstengt. 4 UKER etter arrestasjonen av mennene, ble jødiske kvinner og barn arrestert.

 

Gruppen ”Carl Fredriksens Transport” var definitivt de største heltene. De reddet ca halve Norges jødiske befolkning, men ble glemt, fordi de kritiserte Mil.org for 1: å ha gitt støtet til arrestasjonen av jødiske menn ved å drepe en uvæpnet politimann. 2: For derpå å ha stengt flyktningerutene til Sverige den skjebnesvangre høsten 1942. 3: For å ha drept de eneste jøder man vet er drept av nordmenn: Ekteparet Feldmann.

 De ble først husket i nyttårsutgaven til Aftenposten 31.12.2008. Da var alle døde, og kunne ikke lenger betakke seg for å bli innlemmet i Mil.org, som så fikk æren for deres innsats.

Om og hvor mange NS-folk som forsto hva som foregikk, er høyst usikkert. Det er fare for at om de hørte om det, ville de mene det var alliert løgnpropaganda. Har snakket med en av dem som var med på å arrestere de jødiske menn. Han angret; han hadde gjort det under to forutsetninger som ikke holdt: Han trodde han var med på å oppklare drapet på sin venn politimannen, og han trodde at Quisling var for det.

Men følgende står i ”Norsk Tidend”, London 9.12.1942: ”Den engelske seksjon av det jødiske verdensforbund meddelte den 6. august i år at av de syv millioner jøder som bodde i de besatte land har allerede en million mistet livet.”

Dette hadde ikke ført til noen betimelig advarsel til jødene i Norge.   

  Så sent som i april 1945 var Londonregjeringen ikke interessert i å bidra til at statsløse jøder som var flyktet fra Norge skulle få vende tilbake.

Da jødene kom hjem igjen, fant de synagogen i Bergstien komplett med alt utstyr. I tillegg var en del gjenstander jødiske hjem. NS-LO hadde tatt bygningen i bruk som lager. Slik ble den bevart.

 

Kommentar #6

Tore Hansen

53 innlegg  496 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Ragnvald Fladmark. Gå til den siterte teksten.
dengang var pressen lagt under en hård sensur - - i dag lufter avisene selvstendige meninger og standpunkt - - de kan nemlig være det - selv om de ikke sammenfaller med dine.

Tror du virkelig at pressen er fri? Det finnes flere pressemenn/kvinner som har blitt avskjediget og noen drept (det har for det meste skjedd i utlandet)  fordi de virkelig sier sannheten. Jeg opplever ikke pressen som en sannhetsøkende uavhengig presse, men heller hva de ønsker at du og jeg skal forstå deres verdenssyn.

Har lest og undersøkt noen år. Og når jeg ser hvordan pressen fungerer og hvordan det nesten er som ett marked når pressen krangler om "nyheter", hvordan pressemenn betaler folk for å kaste steiner på visse biler for å få en story etc. etc. Så, nei, jeg stoler ikke på det jeg leser. Jeg har alltid i baktankene at jeg tror ikke noe på det (spesielt i visse reportasjer) før jeg får det bevist eller motbevist.

I Norge er det ca 70-80% av pressefolkene som stemmer sosialistisk/rødt. Og så skal jeg stole på dem?

Under krigen var det nok en hard sensur. Men jeg tviler på at pressen har så mye av å skryte før krigen, altså på 30 tallet. Spesielt endel av artiklene om jødene gir en flau smak i munnen.

Pressen har makt, og de vet det. De vet at deres artikler og "nyheter" er med å forme morgendagens generasjon med sitt tankegods.

Jeg snakker i generelle vendinger. Det finnes alltid noen hederlige unnatak!

Kommentar #7

Tore Hansen

53 innlegg  496 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Inger Cecilie Stridsklev. Gå til den siterte teksten.
Gruppen "Carl Fredriksens Transport" var definitivt de største heltene. De reddet ca halve Norges jødiske befolkning, men ble glemt, fordi de kritiserte Mil.org for 1: å ha gitt støtet til arrestasjonen av jødiske menn ved å drepe en uvæpnet politimann. 2: For derpå å ha stengt flyktningerutene til Sverige den skjebnesvangre høsten 1942. 3: For å ha drept de eneste jøder man vet er drept av nordmenn: Ekteparet Feldmann.

Interssant!

Jeg husker at jeg leste boken "dømmer ikke" med Oliversen. Hvor denne kritiserte mye av regjeringens politikk/handling som omtrent inviterte tyskerne inn i Norge og hvordan folk ble idømt etter krigen. Eks en enke ble idømt fengsel for å ha gitt 5 kroner til Frontkjemperne, enda hun ikke helt forsto hvorfor hun gjorde det. Mens folk som jobbet hardt for tyskerne, ble ofte satt i høye stillinger etter krigen. De fikk ingen straff.

Boken ble for radikal og forbudt en periode. Men sannheten bruker å være radikal!

Og jødene er ett vondt kapittel i vår historie. Det finnes både helter og banditter der.

Akkurat nå ser jeg på en dokumentar om Auswitch. Og den er skremmende. Men det er viktig å ikke glemme og ikke gjenta noe lignende.

Kommentar #8

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

NS og jødene

Publisert over 7 år siden
Knut Engelskjøn. Gå til den siterte teksten.
Politiminister Jonas Lie var med på aksjoner mot jøder i Odessa i 1941 sammmen med en innsatskommando. Han har selv beskrevet dette som

Siden denne tråden handler om NS og jødene - og ikke om "NS-barna" (de trådene er nå avsluttet) - synes jeg det kan være på sin plass å presentere ytterligere indikasjoner på at Quisling nok var atskillig bedre orientert om jødenes skjebne enn det Stridsklev vil ha det til.  Jeg legger foreløpig inn en lenke til det famøse brevet Halldis Neegård Østbye sendte Quisling personlig 7. oktober 1942:

 http://www.quislingutstillinga.no/dokumenter/brevostbye.pdf 

Dette brevet ble altså sendt til Quisling nesten to uker før hendelsen 22. oktober 1942, da en grenselos skjøt en politimann - og hvor skylden ble lagt på jødene. 

Kommentar #9

Inger Cecilie Stridsklev

9 innlegg  194 kommentarer

Londonregjeringens og Mil.orgs ansvar?

Publisert over 7 år siden

Begge de to ministeriene som gjaldt for å være norske regjeringer hadde hørt om at det ble gjort overgrep mot jøder i Øst-Europa. Jødearrestasjonene var et tysk forehavende. Okkupasjonsmakten hadde disposisjonsrett over politiet.

Quisling beskrev allerede i boken ”Russland og vi” (s.40-42) i 1930 det hat lokalbefolkningen hadde mot jøder, som han åpenbart ikke delte. Under den første hungersnød Stalin arrangerte i Ukraina, Europas kornkammer reddet Quisling tusenvis av jøder og mange ganger flere slavere i sitt hjelpearbeid som stedlig leder for Nansens internasjonale hjelpekomité i 1922-23.

Det var ikke mange antisemitter i NS. En av dem var Halldis Neegaard Østbye. Hennes brev er ikke et forvarsel om massearrestasjon.

Muligheten for massedrap på jøder, i alle fall utført av ”Das Volk der Dichter und Denker”, ”Folket av diktere og tenkere”, et navn på Tyskland, lå utenfor forestillingsevnen til NS-folk generelt. Pogromer drev russere med.

Nasjonal Samling var for nasjonalismen, ”Hvert folk sitt land”. Den idéen skapte Europa, og Israel. Det var ikke mange i Nasjonal Samling som kunne forestille seg annet enn at jødene skulle samles i et eget område i Øst-Europa, f.eks i Ukraina, som Stalin hadde gjort folketomt ved sitt folkemord Holodomor. Når en del NS-folk ble Israelvenner etter 1948, var det en logisk følge av hva de alltid hadde ment.

Da de fikk vite om jødeutryddelsen som fanger i etterkrigstiden, regnet de med rette med at de skulle få skylden også for det. Men for å ha ansvar for noe, må man være klar over hva som skjer, og kunne gjøre noe med det.

Hva med ansvaret til myndighetene i London, som heller kunne tenke seg muligheten av at tyskerne kunne begå slike ugjerninger? De kunngjorde i ”Norsk Tidend” 9.12.1942 at: ”Den engelske seksjon av det jødiske verdensforbund meddelte den 6. august i år at av de syv millioner jøder som bodde i de besatte land har allerede en million mistet livet.”

Det var ikke kommet noen betimelig advarsel i løpet av 2 ½ måned før arrestasjonene ble beordret av tyskerne.

Om det var noen som advarte, var det NS-biskopen Lars Frøyland i direktesendt radiogudstjeneste fra Domkirken i Oslo 1.11.1942.

Mil.org stengte flyktningerutene denne skjebnesvangre høsten, etter å ha gitt støtet til massearrestasjonen ved et politidrap ”som skulle oppklares”. Det var den offisielle begrunnelse for arrestasjonene. Etter at de tre som var til stede under mordet hadde forklart seg, var det ingen tvil om at det var Mil.org-mannen som hadde skutt.

Siden de som reddet halvparten av Norges jøder, ”Carl Fredriksens transport” kritiserte Mil.org for dette, fikk de knapt noen ære før de døde. Så tok Mil.org. ufortjent deres ære som sin.

Kommentar #10

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

NS og antisemittismen

Publisert over 7 år siden
Inger Cecilie Stridsklev. Gå til den siterte teksten.
Quisling beskrev allerede i boken

Du repeterer de samme "forskjønnende" momentene nesten i hvert innlegg om dette temaet, men det kan ikke være tvil om at antisemittismen ble tydeligere og tydeligere hos NS-ledelsen - inkludert Quisling - fra 1935/36 av.  La meg også repetere en del momenter:

Jeg siterer først fra noe av det man kan lese på nettsiden www.quislingutstillinga.no:

Jødehatet i NS kan en finne spor etter allerede i 1934 ved at NS-avisene la an en jødehatsk tone og gav sitt bifall til jødeforfølgelsene i Tyskland. Men det var først i 1935 at partiet tok et åpent antisemittisk standpunkt, og språkbruken ble mer ekstrem enn noensinne. NS hevdet at den internasjonale kommunisme var en verdensomspennende sammensvergelse, organisert og ledet av jøder. Partiet hevdet videre at Arbeiderpartiets ideologi var «jødemarxisme». I Porsgrunn ble det i juni 1936 satt opp plakater som angrep «jøden Hambro», og Dagbladet var «jødebladet». Men også det vesle jødiske samfunnet i Norge fikk gjennomgå. Under slagordet «Norge for nordmenn» ble de beskyldt for å drive en sammensvergelse for å innlemme Norge i en marxistisk verdensstat ledet av jøder. Den samme hetsen ble de 2 - 300 tyske jødene som hadde flyktet fra Nazi-Tyskland utsatt for.

(…)

Den verbale jødehetsen gikk etter hvert over til direkte aksjoner mot jødene. Synagoger ble tilgriset av hakekors, i Asker ble villaiere oppfordret til ikke å leie ut sommerhus til jøder og NS oppfordret til boikott av jødiske virksomheter. I november 1938 ble det på en rekke forretninger i Oslo klistret opp plakater med ufyselige karikaturer i beste nazi-ånd. Norske nazister prøvde så godt de kunne etterligne sine store forbilder i Tyskland.

-----
Og så - noen av Quislings egne ord, slik han formulerte seg i noen sentrale taler:

Jødespørsmålets løsning i Europa vil være, om ikke kronen på verket, så en av de viktigste søiler i den nye ordning og i det fredsverk som følger den store krig jødene og England har påført Europa. Den vil være en handling, inspirert av den høieste forutseenhet, som kanskje mer enn noget annet vil sikre de kommende slekter fred og velstand.    (Frankfurt am Main, Tyskland, 28/4-1941).

 

Det burde (...) være klart for enhver ansvarsbevisst nordmann at denne krig ikke bare er Tysklands, men Norges, germanernes og Europas frihetskamp mot England, Amerika og Sovjet-Samveldet, mot den internasjonale jødedom, vår rases dødsfiende, som har tatt disse tre verdensriker i sin tjeneste.

(...) 

Den materialistiske individualisme og liberalisme og den importerte jødiske ånd fordervet grunnlaget for folket, og virket, som forbereder og forløper for bolsjevismen. Den engelske propaganda gjorde resten. All denne livsløgn førte til det gamle samfunns sammenbrudd, og forgifter enno mange landsmenns sinn.   (Innsettelsestalen, "Statsakten", Akershus 1/2-1942)

Jeg tar også med et sitat fra minister Fuglesangs tale ved samme anledning:

Og bakom disse representanter (i.e. partipolitikerne) i vårt eget land for et råttent og utlevd system sto de internasjonale, okkulte krefter - den internasjonale jødedommen med marxismen og den internasjonale storfinans, som nettopp i oppløsningen, i innbyrdeskampen og i splittelsen så midler til å nå sine mål, verdensherredømmet, fullbyrdelsen av profetiene, makten over all verdens rikdommer. 

-----

Ministrene Lie og Risnæs hadde dessuten vært ved østfronten - og de var selvsagt ikke ukjent med  nedslaktningen av jøder i Ukraina.

Kommentar #11

Inger Cecilie Stridsklev

9 innlegg  194 kommentarer

Quislingutstillingen

Publisert over 7 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Quislings egne ord, slik han formulerte seg i noen sentrale taler:

Jødespørsmålets løsning i Europa vil være, om ikke kronen på verket, så en av de viktigste søiler

Quislingutstillingen på Telemark Museum i 2007-8, var planlagt fra 1999. Den var i utgangspunktet svært omstridt, og skulle handle om ”Den sorte og den hvite Quisling”, der de to diametralt motsatte oppfatningene om Quisling skulle komme til orde.

Deklarteå bli kvitt lederen med de gode ideene. Inn kom de som bare ville vite av ”Den sorte Quisling”. Den som utformet tekstene er erklært kommunist.

Representantene for Hjemmefrontmuseet var helt tilfreds med utstillingen.Leder av jødisk museum i Oslo, Sidsel Levin så den også. Hun mente det så ut som om ”plakatene er hengt opp i all hast, uten omtanke.” I teksten på plakatene var det trykkfeil, gjentakelser, uriktige opplysninger og mangel på dokumentasjon. Sidsel Levin hadde også helt rett i at ”utstillingen ikke gir noe svar på at Quisling valgte som han gjorde, hvilke muligheter han i enhver situasjon hadde å velge i, eller hvilken ideologi han hadde”.

Quisling var og ble nasjonalist, og regnet med mindre konflikter jo mer kulturelt ensartet et samfunn var. Like før sitatet fra Quislings tale i Frankfurt 28.3.1941 sa han: ”Da jødeproblemet ikke kan løses ved ganske enkelt å utrydde jødene eller sterilisere dem, så må for det annet deres parasittilværelse hindres ved at de som jordens andre folk får sitt eget land.”   Også etter krystallnatten, som han for øvrig tok avstand fra, understreket Quisling at jødene måtte få sitt eget land. EGET LAND, DET VAR FOR QUISLING LØSNINGEN FOR ALLE FOLK SOM MANGLET DET.

Johannessen identifiserer Nasjonal Samling med nazisme. I følge Emberland var det i alt ca 5 000 nazister i Norge. En del av dem var i perioder medlemmer av Nasjonal Samling, men langt fra alle. NS hadde ca 55 000 medlemmer. Det virker som om Johannessen vil gi Nasjonal Samling generelt ansvaret for alt nazister har sagt og gjort. Folk som brukte hakekorset var ikke NS-folk, men nazister. Nasjonal Samlings merke var Olavskorset, tatt fra Olavsantemensalet i Nidarosdomen. Men jeg har hørt av NS-folk at Norges eneste jødeproblem het Carl Joachim Hambro.

Uttrykket ”Jødebolsjevisme”, om læren i ”Sovjetparadiset”, skyldes at Marx og svært mange av lederne i Sovjet var jøder. Det var mer et uttrykk for at det var fremmed, selv om Kristendommen også var stiftet av en jøde.

 Det var absolutt ikke noen selvfølge at de som deltok på Østfronten visste om tyskeres nedslakting av sivile der.

Kommentar #12

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Enhver bør kunne legge pisken tilside, og fokusere på alle tilgjengelige primærkilder.

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
rundt 1 måned siden / 2534 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
19 dager siden / 1133 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 777 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
12 dager siden / 638 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
18 dager siden / 595 visninger
Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
3 dager siden / 498 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
10 dager siden / 477 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere