Solvik-Olsens kortslutning

Fremskrittspartiet sliter med å forholde seg til brysomme meningsmotstandere. I intervju med Vårt Land 5. februar langer Ketil Solvik-Olsen ut mot kirkens miljøengasjement, men vikler seg så grundig inn i sitt eget argument at man nesten synes synd på ham.

Solvik-Olsens utgangspunkt er at kirken ikke bør legge seg opp i saker den ikke har bibelsk dekning for å snakke om. Men etter hvert som journalisten konfronterer ham med den ene saken etter den andre (Israel, samlivsspørsmål, asylsak), står det stadig tydeligere for leseren at det er Solvik-Olsens personlige og selektive bibelfortolkning som ligger til grunn. For når det gjelder miljøpolitikk, da tar kirken «sin bibeltolkning vel langt». Solvik-Olsen forsøker å ro seg ut av situasjonen med å dreie argumentet. «Kirken må tenke seg om to ganger om den ivaretar det som medlemmene er opptatt av. Det er der jeg mener statskirken bommer.»

Opprør. kan neppe ha fått med seg det brede kirkelige miljøengasjementet, som har slått rot både i domkirke og på bedehus (eller kanskje er det nettopp det han har?). Kampanjen Klimavalg2013 samler et bredt antall kirkelige organisasjoner (de fleste innenfor statskirken) og andre kirkesamfunn. Foruten Den norske kirke, har Frikirken, Frelsesarmeen, Metodistkirken, Misjonsselskapet, Korsvei og våre respektive organisasjoner stilt seg bak denne kampanjen, som fremmer klare politiske krav. At ledende skikkelser i lekmanns- og misjonsbevegelsen flagger sine miljøbekymringer offentlig, vitner mer om et bredt kirkelig opprør mot oljevanviddet enn de fromme, apolitiske massene Solvik-Olsen drømmer om.

Opprøret er ikke ubegrunnet. I samme avis viderebringes en sak fra Mosambik, som nå rammes av årlige flommer. Mosambiks kirkeråd mener dette henger sammen med klimaendringer. Slike bekymringsmeldinger kommer tikkende inn fra kristne brødre og søstre i hele verden, som kjenner klimaendringene på kroppen gjennom sviktende avlinger og livsfarlige værfenomener. Kirkens folk klarer å legge to og to sammen.

Grådighet. Vårt (olje)forbruk er ikke bærekraftig. Det lider allerede millioner av mennesker under. Til syvende og sist vil det også gå ut over oss selv. Dette krever handling, og da er den politiske arenaen nøkkelen. Det trengs knapt et teologisk argument for å kjempe mot noe livstruende, men for de som leter er det bare å velge og vrake: Rettferdighet? Nestekjærlighet? Vern om skaperverket (som mennesket også er en del av)? Grådighet?

Solvik-Olsen har rett i at det finnes forskjellige synspunkter innenfor kirken. Det er han selv et levende bevis på. Men når han forsøker å kneble meningsmotstandere gjennom å påberope seg teologisk makt, skriver han seg inn i en ikke altfor stolt kirkelig tradisjon. Om det er noe vi som kirke skal være med på å utfordre, så er det makt. Det plasserer kirken i hjertet av den politiske debatten. Der er Bibelen høyaktuell som premissleverandør.

Jørn Lemvik, generalsekretær i Digni
Anne Lise Søvde, daglig leder i Norsk Råd for Misjon og Evangelisering

Innlegget stod på trykk i Vårt Lands papirutgave 7. februar 2013