Kirkens demokrati er reelt

Kirkens demokrati er reelt. Alle kirkens døpte medlemmer har kirkelig stemmerett. Det har de hatt siden 1920 til menighetsråd og siden 1903 til menighetsmøte, kvinner og menn fra første stund.

Når den kirkelige rådsstrukturen ble bygget ut, ble prinsippet for valg at menighetsrådet som menighetens tillitsvalgte deltok i valget av bispedømmeråd og Kirkemøte. Dette gjorde de på vegne av menigheten de var tillitsvalgte for. Dette er en helt vanlig måte å bygge opp demokratisk representative organisasjoner i samfunnet på. Den gjenfinnes både i politiske partiorganisasjoner og i brede folkebevegelser som fagbevegelsen og idretten.

At lokale enheter gjennom tillitsvalgte eller utsendinger til regionale møter eller landsmøter velger styrende organer på regionalt og sentralt nivå, betyr ikke at medlemmenes rettigheter settes til side. De tillitsvalgte skal ivareta medlemmenes rettigheter i organisasjonen. Gjør de ikke det, velger medlemmene noen andre som sine tillitsvalgte neste gang.

Hamar biskop og leder av Hamar bispedømmeråd betrakter tydeligvis kirken som en organisasjon som mest av alt ligner på staten og kommunen. Er det så sikkert at kirken bør utvikles til en slags ”stat i staten” og ”kommune i kommunen”? I enhver annen organisatorisk sammenheng i samfunnet, oppfattes indirekte representasjon som demokratisk legitimt.