Verdidebatt

Europa og Israels 10 stammer

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Europa, deler av Amerika, Australia og New Zealand er hovedsakelig etterkommere av de 10 israelske stammer.

Mange nasjoner og folkeslag

I 1. Mosebok 17, vers 5-6 står det: "Ditt navn skal ikke mer være Abram, men ditt navn skal være Abraham, for jeg gjør deg til far for en mengde folk. Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar. Jeg gjør deg til mange folk, og konger skal utgå fra deg." I 1 Mosebok 28 finner vi også en del interessante vers. Isak velsigner sin sønn Jakob og kommer med denne profetien: "Og må Gud Den Allmektige velsigne deg og gjøre deg fruktbar og gi deg en tallrik ætt, så du blir til en hel skare av folkeslag." I vers 14 bekrefter Gud denne velsignelsen: "Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal utbre deg mot vest og mot øst, mot nord og mot sør. Og i deg og din ætt skal alle jordens slekter velsignes." Og her er det snakk om Sems etterkommere, Jakobs (Israels) tolv sønner, ikke etterkommere etter Jafet og Kam. "Og Gud sa til ham: "Ditt navn er Jakob. Heretter skal du ikke mer kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn. Og Han kalte ham Israel." Dette er klartekst. Legg også merke til at disse løftene er gitt uten betingelser.

Jer 3,12 nå han skriver: I de siste dager skal noen rope ut budskapet om hjemvendelse, nettopp til folk i nord: "Gå av sted og rop ut disse ord mot nord og si: Vend tilbake, Israel, du frafalne …" Jer.3,12.

Jeg har tydeligvis en litt annen bibeloversettelse, men Jer 3, og vers 12 bør ses i sammenheng med vers 13, og disse lyder slik:

"Gå og rop disse ordene ut mot nord:Vend om, du frafalne Israel!lyder ordet fra Herren.Jeg ser ikke lenger på deg med harme,men vil vise miskunn, lyder ordet fra Herren,jeg vil ikke for evig være vred. Bare erkjenn din skyld,at du har gjort opprør mot Herren din Gud.Du fór omkring etter fremmede guder- under hvert frodig tre,du hørte ikke på meg,
lyder ordet fra Herren."

Dette er sannheten: De10 stammer, som  er den hvite befolkningen  i verden, er etterkommere av  Jakobs sønner.

På den tiden var også vi under Loven, sammen med de 2 andre stammene, Juda (jødene) og Levis stamme!

Husk, at gjennom Moses og folkets utgang av Egypt, med alle Israels 12 stammer, fikk hele Israel folket loven på Sinai berg i Arabia! Og der var mine og dine forfedre med!

Da skjønner du det hele, og alt faller på sin rette plass!

"Gå ikke ut på hedningers vei og ikke inn i samaritaneres byer! Gå hellere til de fortapte får av Israels hus!" (Matteus 10:5-6) og:"Jeg er ikke utsendt til andre enn til de fortapte får av Israels hus."(Matteus 15:24) sa Jesus!

Dersom vi skal konkludere, og gjenta det hele, så må dette bety følgende: Juda og Levis stamme er Guds eiendomsfolk, og de 10 andre stammene er også Guds eiendomsfolk! For å underbygge det Jesus sa, kan vi gjenta hva Han mente med andre skriftsteder:
Apostlene sendes ut

Da Jesus så byen Jerusalem, gråt Han over den og sa:

«Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for dine øyne.» (Luk 19,41)

Her så Jesus inn i framtiden, både for seg selv og over israel-folket. Dersom israelittene hadde tatt imot Jesus som den Han var, hadde Han ikke behøvd å gå korsveien og jødene haddde ikke vært tvunget inn i sin lidelseshistorie. Dersom jødene hadde tatt imot Jesus der og da, kunne Jesus ha opprettet tusenårsriket med det samme. Jesus kunne ha blitt konge i Jerusalem og i Stor Israel (Grensene Gud hadde bestemt på Josvas tid) og livets tre kunne blitt plantet! Jesus kunne ha fått de andre 10 stammene tilbake til Israel også, og alt hadde vært herlighet og glede...for Israels 12 stammer!

Men hva med hedningene? Jo, hedningene hadde gått fortapt, de hadde blitt tilintetgjort etter hvert som døden banket på. Så noe godt skjedde for menneskeheten gjennom dette!

For å underbygge det Jesus sa, kan vi gjenta hva Han mente med andre skriftsteder:

Matteus 10:5 Disse tolv sendte Jesus ut og påla dem: «Ta ikke veien til hedningene, og dra ikke inn i samaritanenes byer! 6 Gå heller til de bortkomne sauene i Israels hus. 7Gå og forkynn: 'Himmelriket er kommet nær!'

Kvinnen fra Fønikia

Kapittel 7:24 Så brøt han opp derfra og dro til Tyros-området. Der tok han inn i et hus og ønsket ikke at noen skulle få vite det, men det kunne ikke holdes skjult. 25 En kvinne der hadde en datter som hadde en uren ånd i seg. Straks hun fikk høre om Jesus, kom hun og kastet seg ned for føttene hans. 26Denne kvinnen var en hedningekvinne, gresktalende, av syrisk-fønikisk ætt. Hun ba ham drive den onde ånden ut av datteren.27Men Jesus sa til henne: «La først barna bli mette, for det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.»28«Herre», svarte kvinnen, «selv hundene under bordet spiser jo smulene etter barna.»29Han sa til henne: «Fordi du sa dette, sier jeg deg: Gå hjem, den onde ånden har forlatt din datter.»30Hun gikk hjem og fant barnet liggende på sengen. Den onde ånden hadde forlatt henne.


Jesus ble tatt opp til himmelen:

Da Jesus reiste tilbake til himmelen etter oppstandelsen kom de siste ordene


6 Mens de var sammen, spurte de ham: «Herre, er tiden nå kommet da du vil gjenreise riket for Israel?» 7 Han svarte: «Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt. 8 Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.»
9 Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort foran øynene deres.

Men Misjonsbefalingen gjelder også, den står i Matt 28:16


16 Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. 17 Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. 18 Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. 19 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»


Er det ikke merkelig at mesteparten av Det nye testamente etter Apostelgjerningene ble skrevet av Paulus og ikke Peter? Hvorfor forsvant både Peter og de andre apostlene plutselig av syne etter at Peter, da han var i huset til Kornelius, begynte å forkynne Evangeliet til hedningene? Og hvorfor var det bare Peter og Johannes som i et flyktig øyeblikk dukket opp i Jerusalem ved den sammenkomsten som er skildret i Ap.gj. 15? Etter Ap.gj. 15 leser vi bare om Paulus som preker for hedningene. Hva er årsaken? Hva skjedde med de tolv apostler? La oss komme til bunns i denne saken! Det er nemlig en grunn til at reisene til de tolv apostler har vært innhyllet i et mysterium ? inntil nå.

Du er antakelig blitt fortalt at Jesus valgte seg tolv apostler som han ordinerte. Deretter sendte han dem til jødene forat de skulle preke for dem først, og da jødene som en nasjon forkastet budskapet, har du antakelig trodd at apostlene da vendte seg mot hedningene. Dette er langt fra sannheten!

Det var apostelen Paulus, som flere år senere ble kalt en spesiell apostel, som fikk i oppdrag å bære Evangeliet til hedningene. Jesus kom med denne forsikringen til Ananias, som ble sendt for å døpe Paulus: «Gå av sted!» For han, Saulus, som fikk navnet Paulus, er «et utvalgt redskap for meg til å bære mitt navn fram både for hedningefolk og konger og for Israels barn» (Ap.gj. 9,15).

Det var Paulus, og ikke en av de tolv, som sa: «Fra nå av går jeg til hedningene» (Ap.gj. 18,6). Jesus ville ikke kalt Paulus til å være en spesiell disippel som skulle forkynne Evangeliet for hedningene hvis de tolv apostlene hadde fått dette oppdraget.

Jesu befaling forteller

Legg merke til det overraskende svaret i Matt 10,5?6: «Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem: Gå ikke på veien til hedningene, og gå ikke inn i noen av samaritanernes byer, men gå heller til de tapte får av Israels hus!»

Israels hus (de ti «tapte» stammer) ble ført i fangenskap til «medernes byer» i Nord-Assyria, og vandret videre vestover og inn i Europa, der de ble kjent under en rekke fremmede navn

Jesus mente akkurat hva han sa! Han «bød dem». De tolv fikk ikke lov å forkynne Evangeliet blant hedningene. Det var Paulus som fikk dette oppdraget. De tolv skulle i stedet gå til «de tapte får av Israels hus» ? de tapte ti stammer!

Riktignok sendte Jesus Peter til Kornelius (Ap.gj. 10?11) for å åpne Evangeliet for hedningene, men Peters livsoppgave var å forkynne Evangeliet til «de tapte får av Israels hus». I egenskap av «sjefsapostel» åpnet Peter bare døren for hedningene. Det var Paulus som gikk gjennom døren og brakte Evangeliet til nasjonene. Som «sjefsapostel» dro Peter bare én gang til samaritanerne, som var «hedninger». Men det var ikke for å bringe Evangeliet til dem. Filip hadde gjort det! Peter og Johannes bare ba for samaritanerne om at de måtte få Den Hellige Ånd (se Ap.gj. 8,5.14?17).

Nå vet vi hvem de tolv apostler ble sendt til. De ble ikke sendt til hedningene, men til «de tapte får av Israels hus». Det var Paulus som dro til hedningene. Nå skal vi se nærmere på hvor Peter og andre av de tolv apostlene dro etter at de hadde forlatt Palestina. Dette har vært en av historiens best bevarte hemmeligheter! Hvis verden hadde vært klar over hvilke land de tolv apostlene dro til, ville Israels hus aldri vært tapt av syne! Men Gud hadde en hensikt med at identiteten til Israels hus ikke skulle bli åpenbart før i vårt pulserende århundre. Det er mange som ikke forstår hensikten med dette.

Hvor tilbrakte Peter mesteparten av sin tid etter de tolv årene i Palestina?

Den greske historiker Metaphrastes forteller at «Peter ikke bare var i disse vestlige områdene» ? det vestlige Middelhav ? «men spesielt at han også var der i lang tid.» Her finner vi Peters hovedoppgave i sitt arbeid for de ti tapte stammene. «. . .en lang tid i England, der han omvendte mange nasjoner til troen.» (Se margnoter på s. 45 i Caves Antiquitates Apostolicae.)

Peter forkynte evangeliet i England, ikke i Rom. Det sanne evangelium var ikke blitt forkynt offentlig i Rom før Paulus kom dit i år 59 e.Kr. Paulus nevner aldri Peter i sitt brev til brødrene i Rom ? de fleste av disse var blitt omvendt på pinsefestens dag i år 30 e.Kr. Ikke engang jødene i Rom hadde hørt Evangeliet bli forkynt før Paulus kom dit.

Her finner vi Lukas' inspirerte beretning om Paulus' ankomst til Rom: «Etter tre dager kalte han [Paulus] sammen de fremste menn blant jødene der i byen» (Ap.gj. 28,17). Og videre: «De sa da til ham: Vi har ikke fått noe brev om deg fra Judea. Heller ikke er det kommet brødre hit som har meldt fra eller sagt noe ondt om deg. Men vi vil gjerne få høre hva du mener, for vi kjenner til at denne sekt overalt møter motsigelse. Etter at de da hadde avtalt en dag med ham, kom enda flere til ham i hans herberge. Han la da ut for dem og vitnet om Guds rike, og søkte å overbevise dem om Jesus ut fra Mose lov og profetene, fra tidlig morgen til sen kveld» (Ap.gj. 28,21?23).

Her finner man avgjørende beviser for at jødene i Rom aldri hadde hørt apostelen Peter preke.

Men det hadde vært en «Peter» i Rom ? helt fra Claudius Cæsars dager. Denne Peter satt i en framtredende stilling. Han var den øverste leder for de babylonske mysterier. Embetet hans gikk ut på å være en «peter» ? en fortolker, eller en som åpner for hemmeligheter. På babylonsk og på hebraisk betyr peter «en som åpner», derfor blir uttrykket brukt på hebraisk om «førstefødt, en som først åpner morslivet».

Denne Peter i Rom ble også kalt Simon ? Simon Magus, trollmannen Simon (Ap.gj. 8). Han var lederen for den sammensvergelse som var klekket ut av prestene i de babylonsk-samaritanske mysterier.

Disse sammensvorne prøvde å bruke Jesu navn som en kappe for sin diabolske religion. De grunnla det som idag paraderer som en falsk «kristen religion» (se 3 Joh.).

Simon Peter, Jesu apostel, befant seg i England, og ikke i Rom. Det var i England han prekte evangeliet om Guds rike. Det faktum at Peter forkynte på De britiske øyer er i seg selv et bevis for at de ti tapte stammer av Israels hus allerede var der. Simon Peter hadde fått i oppdrag å gå til de ti tapte stammer.

Og slående nok begynte større indre kriger å ramme England rundt år 60 e.Kr. Det er dette Jakob advarer mot i sitt brev (kap. 4, vers 1) til de tolv Israels stammer. Kan historien være klarere?

www.evangeliekirken-arendal.no

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt