Jørn Lemvik

8

Konspiratorisk korstog

BI-professor Anne Welle-Strand anklager bistandsbransjen for å fortie fakta. Ikke et eneste sted begrunner hun påstandene med fakta.

Publisert: 1. feb 2013

Bistand virker ikke, fastslår BI-professor Welle-Strand i Aftenposten 31. januar, og begrunner dette med at det er i bistandsbransjens egeninteresse å fortie uteblitte resultater. I klartekst kaller hun oss for egoistiske løgnere, mer opptatt av egne arbeidsplasser enn rettferdighet for verdens fattige. Hun om det. En professortittel og 40 års erfaring fra bistand gjør ikke konspirasjonsteorier mer sanne.

Å måle virkningen av bistand er ingen eksakt vitenskap. Forskningen gir ingen konsensus på om bistand i det store og hele har feilet eller lykkes. Å isolere bistandens bidrag til et lands utvikling er i praksis umulig, på samme måte som det er vanskelig å bevise at det er det norske forsvarets fortjeneste at vi har levd i fred her nord siden krigen. Men vi vet at bistand har gitt mange gode resultater. Det kommer også godt fram i dokumentarserien Den gode viljen, som Welle-Strand skamløst tar til inntekt for sine synspunkter.

Welle-Strand har mye rett i sin beskrivelse av bistandsbransjen som teknokrati. Men når hun fastslår at aktørene som utgjør dette apparatet er bistandsavhengige snur hun problemstillingen på hodet. Hva om byråkratiet har med krav til kvalitetssikring og kontroll med bruken av skattepenger å gjøre? Eller kapasitet til å imøtegå stadig skiftende politiske føringer fra norske myndigheter? Hva om det har med behovet for stadig å føre bevis overfor opinionen at bistanden virker å gjøre? Vi kommer ikke på noen sektor som utsettes for så mange evalueringer og krav til dokumentasjon av resultater som bistandssektoren. Det går ironisk nok ut over evnen til å levere resultater.

Der Welle-Strand er kategorisk opplever vi at Den gode viljen får fram mange viktige dilemmaer. Det er ikke slik at noen ting bare er bra eller bare negative. Det vi trenger er nettopp en større bevissthet om dilemmaene knyttet til bistand, ikke en teoretisk skyttergravskrig mellom posisjoner som ofte virker ideologisk betinget på begge sider.

Vi må diskutere i hvilken grad vi kan legge oss opp i andre lands interne anliggender når vi kjemper for rettferdig fordeling. Vi må diskutere om tjenesteyting i noen tilfeller kan være riktig, selv om det burde vært de lokale myndighetenes ansvar. Vi må diskutere om det er riktig eller galt å bidra med budsjettstøtte til land med udemokratisk utvikling. Vi trenger en debatt om forholdet mellom norsk bistandspolitikk og øvrig politikk. Og vi må komme forbi den evinnelige terpingen på et forestilt motsetningsforhold mellom økonomisk utvikling og bistand! Vi kommer ikke på en eneste bistandsaktør som ikke mener at handel, næring og arbeidsplasser er avgjørende for om et land oppnår utvikling eller ei.

Når utgangspunktet er som galest blir resultatet originalest. Det forekommer i bistanden også. Men arbeidet vårt står fjellstøtt sammenlignet med Welle-Strands vaklende argument.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Konspirasjon.

Publisert nesten 7 år siden

Har ingen forutsetninger for å ta stilling til gehalten i ditt innlegg. Men slik jeg oppfatter din beskrivelse forstår jeg professorens oppfatning som en hypotese. Lik andre hypoteser må den vel da underkastes nøyere undersøkelser for å eventuelt å bekreftes/avkreftes. Hva er det som gjør at du kaller det "konspiratorisk"?

Kommentar #2

Jørn Lemvik

8 innlegg  1 kommentarer

Konspirasjon?

Publisert nesten 7 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.
Har ingen forutsetninger for å ta stilling til gehalten i ditt innlegg. Men slik jeg oppfatter din beskrivelse forstår jeg professorens oppfatning som en hypotese. Lik andre hypoteser må den vel da underkastes nøyere undersøkelser for å eventuelt å bekreftes/avkreftes. Hva er det som gjør at du kaller det

Jeg vil anbefale deg å lese Welle-Strands innlegg her og gjøre deg opp din egen mening.

I vår lesning er det vanskelig å se noe tydelig skille mellom hypotese og påstand her, selv om Welle-Strand forsøker å ro seg ut av de drøyeste påstandene i et intervju med Bistandsaktuelt i dag.

Hovedproblemet med Welle-Strands innlegg er at det innleder med to ledende spørsmål som danner premisset for framstillingen: Hvorfor uteblir resultatene? Hvorfor mangler interessen for å vite om hvorfor?

Men det er ikke sant at resultatene uteblir (det er mer et spørsmål om hvilke resultater man forventer å oppnå og på hvilket nivå)? og det er heller ikke sant at det er manglende interesse for å vite hvorfor (få bransjer investerer mer i kunnskap, og det er endatil en hel akademisk gren som jobber med spørsmålet - utviklingsstudier) - for å låne noen argumenter fra Norges kanskje fremste bistandsekspert, Øyvind Eggen. Jeg anbefaler at du også leser hans svar her.

Det er jo også god grunn til å stille spørsmål ved Aftenpostens prioriteringer her, om vi skal få lov til å fremme egne konspirasjonsteorier. Er Aftenposten så opptatt av å få fram de bistandskritiske dissenterstemmene at de har sluttet å bry seg om kvaliteten?

Vi hadde forventet grundigere saker av både Aftenposten og professor.

Kommentar #3

Trond Langen

31 innlegg  203 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

Jeg har fulgt med på serien "Den gode viljen" med stor interesse.  Gang på gang sies det at man nå skal stille de kritiske spørsmålene. 

Serien har vist en del ting som ikke har vært så bra innen norsk bistand.  Men felles for det som har blitt trukket fram er at det ligger et stykke bakover i tid.  Bistandsorganisasjonene har, som andre bransjer, lært av egne erfaringer.  Jeg har selv vært med på å skrive noen prosjektdokumenter som ble sendt til Norad, noe av det viktigste en slik søknad inneholder er hvordan man skal trekke seg ut av prosjektet.  Har man ikke en god plan for det kan man bare glemme å få støtte.  Så de store prosjektene som trenger driftsstøtte over flere tiår er forbi.

Bistanden gir resultater, selv om ikke alt har gått og går som man har ønsket det.  Noen ganger går det til og med bedre.  Selv har jeg jobbet mest med mikrokreditt, den organisasjonen har blitt større enn det vi så for oss de første årene.  Mens noen småprosjekter ikke hadde den helt ønskede virkningen.

Kritiske blikk må vi tåle.  Og signalene fra de politiske partiene tyder på at det nok blir større krav til resultater framover.  Det må vi også tåle, for vi har tross alt noe å kunne vise fram.

Kommentar #4

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Åpne kort.

Publisert nesten 7 år siden
Jørn Lemvik. Gå til den siterte teksten.
Det er jo også god grunn til å stille spørsmål ved Aftenpostens prioriteringer her, om vi skal få lov til å fremme egne konspirasjonsteorier.

Takk for fyldig svar. Ser dine poenger og det aner meg at du er inne på noe. Og selvfølgelig har dere rett til å fremme egne konspirasjonsteorier. Ser ikke bort fra at du har rett når det gjelder Aftenposten. Enhver teori hva enten den handler om det ene eller det andre kan peke mot en sannhet.

Den eneste beskyttelse mot konspirasjoner er at folk spiller med åpne kort.

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
3 dager siden / 3037 visninger
KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
21 dager siden / 1549 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
23 dager siden / 1419 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
2 dager siden / 954 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
23 dager siden / 857 visninger
Debatten om kvinners prestetjeneste er over
av
Bård Mæland
rundt 1 måned siden / 764 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere