Eyvind Skeie

69

Verdensbildet og forkynnelsen

I praksis lever de aller fleste menneskene i kulturen som praktiske ateister, som om Gud ikke var til.

Publisert: 30. jan 2013

Vår tid er sterkt fokusert omkring mennesket og den menneskelige erfaring. I svært mye offentlig forkynnelse, enten den skjer i massemediene eller fra prekestolene (hvem står forresten på en prekestol lenger?) er det mennesket som gir ordene deres referanse, og ikke det andre, det vi kaller Gud.

Dette samsvarer med den religiøse utvikling som har vært på gang helt fra reformasjon og renessanse på 1500-tallet. Den har ført med seg at det religiøse kosmos omkring menneskene stadig har blitt mer og mer avfolket og blitt opplevd som mindre nødvendig.

Bonhoeffer talte om religionens mulighet eller umulighet i det religionsløse samfunn, Karl Bart om at uten Kristus ville han ha vært ateist. De store, kosmiske religiøse og/eller teologiske systemene har utspilt sin rolle, og kanskje særlig i den protestantiske verden.

I praksis lever de aller fleste menneskene i kulturen som praktiske ateister, som om Gud ikke var til. Om vi setter det protestantiske livsuniverset på spissen, finnes bare enkeltmennesket og Gud. Om jeg da, som en moderne, protestant, ikke lenger kan tro på "Gud", har jeg ikke noe annet alternativ enn å velge ateismen, det gudløse alternativet.

Samtidig som dette skjer i modernitetens navn, blomster det opp en senmoderne flora av de merkeligste religiøse og estetiske vekster, i et åndelig drivhus av sansing, duft, anelser om sjelevandring og engler som ikke lenger dyrker det guddommelige mysteriet, men svever omkring oss for å forløse våre iboende sjelelige potensialer. Om disse englene har noe budskap utenfra, så kommer det neppe fra Den Ene, men fra de mange ånder som er omkring oss, enten det er våre avdødes ånder, som i spiritismen, eller de hører til i den udefinerbare sjelelige materie som omgir vår eksistens på jorden.

Inn i dette skal en stakkars prest på kommende søndag forkynne om Kristi forklarelse på berget. Der blir Frelserens klær skinnende hvite, hans ansikt strålende som solen, mens han fører en lang samtale med to av fortidens forlengst avdøde troshelter, Moses og Elia.

Den forklarede og lysende Jesus befinner seg midt mellom det som er og det vi ikke kjenner. Han står der, i ytterkanten av sin menneskelige eksistens, gjennomglødet av det himmelske lyset.

Jeg skulle ønske at vi protestanter kunne klare å bygge opp igjen noe av det verdensbildet som har gått tapt.

Jeg skulle ønske at vi kunne si noe om englene, noe mer enn de som lager engleskoler og lar englene bruke alle sine krefter på den menneskelige forløsning.

Jeg skulle ønske at vi kunne si noe mer om de døde, de som er hos Gud og som kanskje vil oss noe, slik Moses og Elia. Blant mine kristne venner i Egypt har jeg møtt en tro som regner med denne skyen av vitner, midt i sin vanskelige hverdag.

Jeg skulle også ønske at vi kunne si noe om demoner, om hvordan ondskapen, den vi ser i så mange utgaver på jorden, også har en kosmisk dimensjon, men helt annerledes enn middelalderens skrekkvisjoner av djevelen og hans hjelpere. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal si det og hvordan det kan bli en del av en sunn forkynnelse.

Jeg skulle ønske at vi kunne si noe grensesprengende om gudsmysteriet, om det evige lys som stråler mot oss fra den andre siden, og som strålte frem fra Jesu jordiske kropp. Men hvilke ord er det da vi trenger? Eller hvilken form for taushet?

Det jeg vet, er at alt dette må springe ut av forkynnelsen av Jesus Kristus, det sanne bildet, han som bærer det himmelske lyset i sin jordiske kropp.

Det er ordene til denne forkynnelsen vi må finne, før det blir for sent, fordi vi har gjort mysteriet så lite at det ikke lenger har noen verdi, ikke for andre, og knapt nok for oss selv.

Vi aner deg, men ser deg ikke klart

FØRST PUBLISERT PÅ MIN BLOGG

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Torstein Langesæter

177 innlegg  5570 kommentarer

Publisert over 7 år siden

”Inn i dette skal en stakkars prest på kommende søndag forkynne om Kristi forklarelse på berget. Der blir Frelserens klær skinnende hvite, hans ansikt strålende som solen, mens han fører en lang samtale med to av fortidens forlengst avdøde troshelter, Moses og Elia…."

-----------------------------------------

Det er mykje å gripa fatt for ein prest om han set seg inn i Guds ord.

Forteljinga er slik: 

”SEKS DAGAR etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, bror hans, og førte dei opp på eit HØGT FJELL; der var dei åleine. 2 Då vart han forklåra for augo deira: Andletet hans SKEIN SOM SOLA, og KLEDA VART KVITE SOM LJOSET. 3 Og best det var, fekk dei sjå Moses og Elia; dei stod og tala med han. 4 Då tok Peter til ords og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Vil du, så skal eg BYGGJA TRE HYTTER, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia.»5Men før han hadde tala ut, kom det ei lysande sky og skygde over dei, og or skya lydde ei røyst: «Dette er Son min, han som eg elskar, han som eg har hugnad i.” Matteus 17.

ETTER 6 DAGAR KJEM den store hendinga .

Den sjuande dagen kjem og ”lauvhyttefesten” då me skal samlast i Jerusalem til det store gjestebudet.

http://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8vhyttefest

”Sentralt under løvhyttefesten står sukkáen, eller hytten. Det er en liten, ikke permanent hytte oppført særskilt for festen og revet ned når festen er over.

http://www.youtube.com/watch?v=fhLt56i0J8I

GUDS HEILAGE FJELL burde alle vita kvar er.

Det er der me skal samlast.

” På DETTE FJELLET” skal Herren, Allhærs Gud,
gjera eit GJESTEBOD for alle folk,
eit gjestebod med feite retter,
eit gjestebod med gamal vin,
med feite, mergfulle retter
og gamal, klåra vin.
7 På DETTE FJELLET skal han ta bort
det sløret som ligg over alle folk,
det sveipet som er lagt over alle folkeslag.
8 Han skal GJERA DØDEN TIL INKJES for alltid.
Herren vår Gud skal turka
tårene av alle andlet.
Sitt folks vanære skal han ta bort..

«Sjå, DETTE ER VÅR GUD!
VI VENTA PÅ HAN,
OG HAN FRELSTE OSS;
dette er Herren som vi venta på.
Lat oss gleda og fagna oss over hans frelse!»
10 For Herrens hand skal KVILA OVER DETTE FJELLET.” v .9

Så det går an for ein prest å laga ei interessann og meiningsfull preik .

Men han må stola på Guds ord og ikkje vera for lang inne i denne verdas visdom.

Kommentar #2

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Tegn og under ved Åndens kraft!

Publisert over 7 år siden
Eyvind Skeie. Gå til den siterte teksten.
Jeg skulle ønske at vi kunne si noe grensesprengende om gudsmysteriet, om det evige lys som stråler mot oss fra den andre siden, og som strålte frem fra Jesu jordiske kropp. Men hvilke ord er det da vi trenger? Eller hvilken form for taushet? Det jeg vet, er at alt dette må springe ut av forkynnelsen av Jesus Kristus, det sanne bildet, han som bærer det himmelske lyset i sin jordiske kropp. Det er ordene til denne forkynnelsen vi må finne, før det blir for sent, fordi vi har gjort mysteriet så lite at det ikke lenger har noen verdi, ikke for andre, og knapt nok for oss selv.

Et flott innlegg.

Noe som mangler i DnKs gudstjenester er at mysteriet stort sett er fraværende.  Fravær av mysteriet, av erfaringer mennesker gjør med Gud.  Det skal det ikke snakkes om.  En sky av vitner benyttes ikke.  Guds erfaringer er visst "farlige", det som skjer skal det ikke fortelles om.

Og skal det fortelles, er det presten som skal stå for fortellingen.

Jeg går jevnlig på gudstjenester.  For å kjenne felleskapet, for å prise Gud, for å høre ordet og ikke minst for å gå fram til nattverdsbordet.

Jeg savner bidraget fra menighetsmedlemmer om deres erfaringer med Gud.  Erfaringer med bønnnens kraft.  Erfaringer med Guds nærhet, kjærlighet og ikke minst om Åndens kraft.

Det er det ikke tid til, for prekenen skal være det sentrale.  Ikke troendes erfaringer.

Nå har jeg selv fått se Jesu ansikt lyse som en  sol, i en åpenbaring.  En sol med en helt fantastisk stråleglans og varme.  Dette ansikt som det fortelles om allerede i 4. Mos 6,25:

   25 Herren la sitt ansikt lyse over deg
          og være deg nådig! 
 

I en rekke kirker er solen et symbol, men det er ingen som lenger vet hva symbolet betyr.  At det er Jesu ansikt som lyser over oss.  Vi ser i de største prosesjonene i Peterskirken.  Hva er det paven bærer forrest i prosesjonen?  Jo en utrolig vakker sol med stor stråleglans.  Hva er det vi ser i det fantastiske glassmaleriet i enden av kirkskipet i Peterskirken.  Jo en fantastsik sol, og i det solen skinner gjennom glassmaleriet får vi se Jesu ansikt lyse over oss.  Det er akkurat slik jeg selv i en åpenbaring fikk se solen, Jesu ansikt og hvile i det.  Jesu ansikt gir meg fred og nåde.

Karismatisk vekkelseskristendom er kristendommens røtter.  som flere her inne på VD hevder, og med rette.  Kristendommen startet i et karismatisk "inferno" på pinsedagen med tungetale og mirakler.

Det er jo dette som skjer i verden i dag.  Og i Norge.  Mirakler som bekrefter Bibelens ord i NT.  1. Kor 2, 4-5:

       4 Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis.  5 For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft.
     6 Likevel forkynner vi en visdom for dem som er modne. Men det er ikke en visdom som tilhører denne verden og denne verdens herskere, de som går til grunne.  7 Nei, vi forkynner et mysterium, Guds skjulte visdom. Før tidenes begynnelse hadde Gud bestemt at den skulle føre oss fram til herligheten.

La menneskets erfaringer med Gud lyde i våre gudstjenester.  De er det mange av - det er bare å øse av menighetens erfaringer med mysteriet og med Åndens kraft.

Eller vi kan si som filosofen Wittgenstein sa om mysteriet: " Mysteriet er ikke at Gud er.  Mysteriet er at verden er."  

 
 

 

Kommentar #3

Geir Wigdel

31 innlegg  2088 kommentarer

Du peker på

Publisert over 7 år siden

utfordringen, men antyder ingen løsning. At utfordringen er der, er åpenbart for de fleste. At det ikke nytter å lengte tilbake til uvitenhetens tid, burde også være ganske klart. Det må reorienteres og forkynnes så moderne mennesker finner mening med det og i det. Men de som forsøker, blir stort sett satt på plass av bedreviterne.

Kommentar #4

Pål Eggen

2 innlegg  2627 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Eyvind Skeie. Gå til den siterte teksten.
Det jeg vet, er at alt dette må springe ut av forkynnelsen av Jesus Kristus, det sanne bildet, han som bærer det himmelske lyset i sin jordiske kropp.

Alle er vi bærere av det himmelske lyset i våre jordiske kropper.. Så hvorfor alt dette fokuset på Jesus, når vi burde ha fokuset på det lys som er nå?

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
3 dager siden / 2492 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
26 dager siden / 1874 visninger
Den norske kirke og pornografi
av
Marthe Kristine Østerud Primstad
rundt 1 måned siden / 1126 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
6 dager siden / 924 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
28 dager siden / 674 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
rundt 13 timer siden / 612 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere