Arne Johnsen jr.

21

Relativisering av æresdrap

Partnerdrap og æresdrap er to forskjellige ting.

Publisert: 23. jan 2013

Den norsk-kurdiske filmskaperen Hisham Zaman kommer nå med en film om æresdrap. I filmen reiser hovedpersonen helt fra Kurdistan for å drepe søsteren sin.

I en reportasje i Dag og Tid relativiserer regissøren bort fenomenet æresdrap og sier at dette skjer i alle kulturer, men «i etnisk norske miljø omtalar ein det som partnardrap».

Nei, nei, nei.

Jeg forstår at det er ubehagelig at kulturen din har slike skyggesider, og at ryggmargsrefleksen for mange i kulturlivet er å hevde at alle kulturer er like gode (og dermed like dårlige). Men denne påstanden er en løgn, eller i beste fall tåkelegging av en viktig debatt.

Selvsagt kan partnerdrap henge sammen med tapt ære. Og det er selvsagt en motbydelig handling. Men det er ikke slik at familien presser på for å få utført drapet eller gir sin fulle støtte i ettertid. Det er ikke slik at man i etnisk norske miljøer får en mindreårig bror til å drepe søsteren sin på grunn av ære. Det er ikke slik at store deler av det etnisk norske miljøet støtter ugjerningen og gjør det de kan for at drapet ikke skal oppklares. Den som føler seg krenket utfører drapet selv – og familien til den drepte og samfunnet rundt reagerer med avsky, sinne og hat.

Det er noe ganske annet.

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Arne Johnsen jr.. Gå til den siterte teksten.
Den norsk-kurdiske filmskaperen Hisham Zaman kommer nå med en film om æresdrap.

Hvor skal dette makkverket vises? Kommer det på norske kinoer?

Vet du noe om finansieringen av filmen?

Kommentar #2

Arne Johnsen jr.

21 innlegg  176 kommentarer

Vet...

Publisert rundt 7 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Hvor skal dette makkverket vises

...ikke en gang om det er et makkverk. Kommer midt i februar. Har sett hans tidligere filmer, og de var i og for seg greie de. Men dette utsagnet fra Dag og Tid provoserte meg bittelitt.

Kommentar #3

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Arne Johnsen jr.. Gå til den siterte teksten.
«i etnisk norske miljø omtalar ein det som partnardrap».

Han tar feil. I etnisk norske miljøer kalles dette for "familietragedie".

Kommentar #4

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Oss relativister i mellom

Publisert rundt 7 år siden

Har Wahl hørt om etnisk norske jentunger på hemmelig adresse, grunnet frykt for at "familietragedier" kan oppstå ?

Kommentar #5

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden

@Olav: Jeg mener å ha hørt at etnisk norske kvinner må leve på hemmelig adresse pga trussel om drap fra ektemann. Men det kan undersøkes. Det var ikke meningen å bagatellisere æresdrap.

Unni Wikanhar en kronikk i Aftenposten der hun tar opp problemet «Æresdrap» på bakgrunn av en rystende dokumentar «Banaz – a love story", laget av Deeyah (samme film som det snakkes om i innlegget?)

Det handler om verdier

Æresdrap handler om å bevare en viss verdensorden: en hvor kvinner er under kontroll og føder de rette barna, gruppens egne eller de man har gitt henne tillatelse til.

·         Den 24. januar er det syv år siden Banaz Mahmod, 20 år, ble tatt av dage i sin families hjem i London. Liket ble senere funnet nedgravd i en koffert i en bakgård. Banaz lå i fosterstilling. Hun visste hva som ville skje da hun ble angrepet og må ha hatt en ytterst pinefull død. Fem ble dømt i saken: far, onkel og to fettere samt en medhjelper. De fire første fikk livstidsdom, den femte 18 år.  (…)  Årlig drepes minst 5000 personer i æresdrap.To av tre er kvinner. Håpet for fremtiden ligger i de mange initiativ som tas av enkeltpersoner, organisasjoner og myndigheter i Europa, Asia, Latin-Amerika og andre steder for å bekjempe æresbasert vold, herunder æresdrap.  Det gjelder ikke «dem» men «oss».

Kommentar #6

Mohamed Abdishazan

32 innlegg  618 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Solveig A. Wahl. Gå til den siterte teksten.
Unni Wikanhar en kronikk i Aftenposten der hun tar opp problemet «Æresdrap» på bakgrunn av en rystende dokumentar «Banaz – a love story", laget av Deeyah (samme film som det snakkes om i innlegget?)

Nei det er ikke samme filmen. Deeyahs film (jeg har ikke fått sett den ennå) er slik som jeg forstår mer straight-forward. Den utvisker ikke skillet mellom partnerdrap og æresdrap som Johansen (betimelig nok) går inn på i åpningsinnlegget.

Kommentar #7

Arne Johnsen jr.

21 innlegg  176 kommentarer

Nei, ...

Publisert rundt 7 år siden
Solveig A. Wahl. Gå til den siterte teksten.
@Olav: Jeg mener å ha hørt at etnisk norske kvinner må leve på hemmelig adresse pga trussel om drap fra ektemann. Men det kan undersøkes. Det var ikke meningen å bagatellisere æresdrap

...jeg håper ikke du vil bagatellisere det.

Det du sier om etnisk norske kvinner på hemmelig adresse er selvsagt riktig, og hadde det vært opp til meg, hadde vi satt fotlenke på den slags menn. Men det er likevel ikke æresdrap, da det ikke er et kollektivistisk drap.

To helt ulike problemer må møtes med to helt ulike tiltak.

Kommentar #8

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Arne Johnsen jr.. Gå til den siterte teksten.
..jeg håper ikke du vil bagatellisere det.

Jeg hang meg opp i en replikk og dermed kunne det se ut som en bagatellisering av æresdrap og dets bakgrunn. Nei, det var ikke meningen. I mine øyne er både æresdrap og partnerdrap utslag av patriarkalske strukturer. Godt at tema tas nok engang opp i år!

Tilbake til Wikan: Hun har flere ganger tatt opp dette tema og altså nå igjen i Aftenposten Det handler om verdier

Jeg selv leter alltid etter håp om forandring og fant det i avslutningen av kronikken:

"Årlig drepes minst 5000 personer i æresdrap.To av tre er kvinner. Håpet for fremtiden ligger i de mange initiativ som tas av enkeltpersoner, organisasjoner og myndigheter i Europa, Asia, Latin-Amerika og andre steder for å bekjempe æresbasert vold, herunder æresdrap.  Det gjelder ikke «dem» men «oss»."

Leste i morges i Dagsavisen at Deeyah laget filmen «Banaz – a love story" for at beslutningstakere skulle få kunnskap om æresrelatert vold, og at den skal benyttes til opplæring av helsepersonell og politiet i England. Barne-, likestillings og inkluderingsminister Inga Marte Torkildsen vil løfte opp denne debatten i helsesystemet, NAV, barnevernet og blant innvandrerforeldre. «Vi som deltar i debatten må også være tydelige, slik at holdningene oppfattes der ute. Det er et langsiktig arbeid» sier hun.

Kommentar #9

Arne Johnsen jr.

21 innlegg  176 kommentarer

Og...

Publisert rundt 7 år siden
Solveig A. Wahl. Gå til den siterte teksten.
«Vi som deltar i debatten må også være tydelige, slik at holdningene oppfattes der ute. Det er et langsiktig arbeid» sier hun.

...så får vi håpe at hun mener alvor.

Kommentar #10

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Langsiktig

Publisert rundt 7 år siden
Arne Johnsen jr.. Gå til den siterte teksten.
...så får vi håpe at hun mener alvor.

Torkildsen, og så mange andre politikere og andre fra alskens eliter, har hatt sjansen til å fronte denne saken i temmelig mange år. Er det kanskje bare fortsettelsen av samme unnfallenhet Torkildsen signaliserer når hun sier at det er et "langsiktig arbeid"?

Jeg tror ikke en døyt på denne Torkildsen. 

”Det som fremdeles finnes av en norsk kvinnebevegelse, har i hvert fall holdt distanse til denne dramatikken. Det har vært viktigere å trø varsomt over antatt svake minoriteter enn å bekjempe deres kriminelle tradisjon.” (Aftenposten, 24/1, side 3.)

HRS kan vi lese:

"Men Økland trår feil når hun sier videre at ”De som våger å ta i dette, tilhører typisk nok minoritetsmiljøer selv”. Nei, Økland, du burde vite bedre enn dette. Vi er noen norske kvinner som i et par tiår har kjempet med nebb og klør for å sette dette temaet høyt på dagsordenen. Meningsbærende innen minoritetsmiljø (talspersonene), og innen akademia, mediekommentatorer, og den organiserte antirasistiske bevegelsen, har gjort sitt for å kneble oss."

Kudos, derfor, til slike som Hege Storhaug. Hun har virkelig arbeidet med dette i en årrekke, og måten etablissementet har møtt henne, og andre likesinnede, på er slett ikke oppmuntrende.

Kommentar #11

Arne Johnsen jr.

21 innlegg  176 kommentarer

Ja...

Publisert rundt 7 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Kudos, derfor, til slike som Hege Storhaug

...hun får mye pes. Men slik jeg oppfatter henne, er hun helt konsekvent på individets side i kampen mot kollektivet. Og det kan man like.

Kommentar #12

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Arne Johnsen jr.. Gå til den siterte teksten.
..så får vi håpe at hun mener alvor.

Vel, mistenksomheten her dreier seg vel mer om valgkamp, enn hva en statsråd kan få til - være seg til høyre eller venstre. Jeg tar henne alvorlig men venter meg ingen mirakler på kort tid.

Kommentar #13

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Kudos, derfor, til slike som Hege Storhaug. Hun har virkelig arbeidet med dette i en årrekke, og måten etablissementet har møtt henne, og andre likesinnede, på er slett ikke oppmuntrende.

Storhaug ble møtt med stor respekt for sitt virke i starten, men dessverre har hennes egne grep ført til at den respekten er borte vekk.

Kommentar #14

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Arne Johnsen jr.. Gå til den siterte teksten.
...hun får mye pes. Men slik jeg oppfatter henne, er hun helt konsekvent på individets side i kampen mot kollektivet. Og det kan man like.

Hege Storhaug taler ikke muslimske kvinners sak, mener en muslimsk kvinne i en diskusjon på NM.

Kommentar #15

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
Storhaug ble møtt med stor respekt for sitt virke i starten, men dessverre har hennes egne grep ført til at den respekten er borte vekk.

Men det hadde jo vært fint om man kunne sette ymse greier til side og fokusere på denne saken.

Respekten for saken bør unektelig være ubestridt i sentrum og fokus. 

Det er i det hele tatt avslørende at slik respekt har vært og er fraværende. Ettertidens dom vil ikke bli mild.

Kommentar #16

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Men det hadde jo vært fint om man kunne sette ymse greier til side og fokusere på denne saken.

Dette er jeg helt enig i. Det er da ikke jeg som starter personfokuseringen på hverken Storhaug eller Torkildsen?

Kommentar #17

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
Det er da ikke jeg som starter personfokuseringen på hverken Storhaug eller Torkildsen?

Det har du unektelig helt rett i. La oss likevel holde fokus stivt rettet på sak.

Derfor bare avslutningsvis i parentes og som forsøksvis forklaring: mitt poeng var at Torkildsen, og så svært mange andre, som lenge har hatt og fortsatt har mektig anledning, ikke har foretatt seg en tøddel. Makten og eliten, altså; Torkildsen eksemplifisering. Mitt poeng, videre, var at etablissementet gjerne skubber de få som har forsøkt å sette dette alvorlige samfunnsproblemet på den politiske dagsordenen ned i hva man gjerne ynder å kalle "mudderet" og "grumset." Makten og eliten, altså; Storhaug eksemplifisering.)

Det må være fryktelig å immigrere til Norge som muslimsk kvinne, ha forhåpninger om å endelig ha kommet ut av et levende helvete, og oppleve den uttalte unnfallenheten i norsk politikk, media og stat og diverse etater.

Kommentar #18

Arne Johnsen jr.

21 innlegg  176 kommentarer

Kanskje...

Publisert rundt 7 år siden
Solveig A. Wahl. Gå til den siterte teksten.
Hege Storhaug taler ikke muslimske kvinners sak, mener en muslimsk kvinne i en diskusjon på NM.

...ikke alle muslimske kvinner. Men i og med at hun forsvarer individet i kampen mot religiøs undertrykkelse, snakker hun sikkert også noen muslimske kvinners sak.

Noen mener hun er for krass, andre er ikke så glad i assimilering som modell for tilpasning (selv om det ikke er så dumt alltid), ogh en del tviler på HRS' metoder.

Jeg registrerer at Storhaug og HRS har muslimske kvinner som samarbeidspartnere, og at hun har et titalls reiser til Pakistan bak seg. Dermed vet hun sikkert litt om det hun snakker om.

Kommentar #19

Jarl Hanni Afsar

47 innlegg  2196 kommentarer

Dritt prat

Publisert rundt 7 år siden
Arne Johnsen jr.. Gå til den siterte teksten.
I en reportasje i Dag og Tid relativiserer regissøren bort fenomenet æresdrap og sier at dette skjer i alle kulturer, men «i etnisk norske miljø omtalar ein det som partnardrap».

Les denne som ønsker litt kunnskap vedrørende æresdrap og Norge. Dette er en snadder kronikk!

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1021689.ece

Kommentar #20

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Arne Johnsen jr.. Gå til den siterte teksten.
...ikke alle muslimske kvinner. Men i og med at hun forsvarer individet i kampen mot religiøs undertrykkelse, snakker hun sikkert også noen muslimske kvinners sak.

Nei, Storhaug taler ikke alle muslimske kvinners sak. Og ja, det er riktig at noen setter spørsmålstegn ved de ufine metoder som ble brukt i fht muslimske kvinner som HRS hadde knyttet til seg som samarbeidspartnere. Som Amal Aden http://www.klassekampen.no/57284/article/item/null/trekker-seg-fra-panelet den gang sa «Jeg kommer ikke til å akseptere at noen utnytter innvandrerjenter for å fremme egen agenda.» Hun mener også at minoritetskvinner ikke trenger HRS.

Etter mitt syn blir ikke en sak mer spiselig om man har godt kjennskap til saksområdet når man misbruker mennesker og sin viten for å fremme en bestemt ideologi. Og halvsannheter og også småløgn fremmer ingen god integrering – bare hat og avstand.

Apropos småløgn og halvsannheter: Flg. setningen fra gårsdagens essay (2013-01-24) på HRS’ nettside er vel ikke opp til standart for redelighet «Generelthar media forsømt seg grovt innen innvandringsfeltet, enten det har handlet om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, æresdrap, æresrelatert vold, kvinneundertrykking generelt, og innvandringens økonomiske kostnader.» ? Det er bare å google enkeltvis på alle begrepene, og en hærskare av avisoverskrifter dukker opp.

Derimot setter jeg pris på Lars Gules ryddige orientering i går om Islam og æresdrap

Den er til å bli klok av.

Så til:

·         ‘… andre er ikke så glad i assimilering som modell for tilpasning (selv om det ikke er så dumt alltid)’.

Hm, det at det ikke alltid er så dumt, hadde jeg gjerne fått utdypet. Assimilering som modell vs ikke et ønske om å assimileres? Mener ArneJ at det hadde gått jødene den gang bedre om de hadde assimilert seg inn i vestens folk?

Kommentar #21

Arne Johnsen jr.

21 innlegg  176 kommentarer

Det gikk dårlig...

Publisert rundt 7 år siden
Solveig A. Wahl. Gå til den siterte teksten.
Mener ArneJ at det hadde gått jødene den gang bedre om de hadde assimilert seg inn i vestens folk?

...med jødene uavhengig av assimilasjonsgrad. Nazistene var opptatt av etnistitet og blod, og dermed var det knekkende likegyldig hva slags jøder man hadde med å gjøre. Ganske mange jøder var rimelig assimilert i det tyske samfunnet, f.eks., og deltok på lik linje med tyskere i samfunnslivet, ba ikke om særrettigheter, giftet seg utenfor sin egen religion osc. Ikke alle jøder hadde svarte hatter og lange krøller ved tinningene.

Du får meg altså ikke til å si at jødene selv hadde skylden for galskapen.

Jeg heller mot assimilasjon som tilpasningsform, ja. Den såkalte integreringen fungerer dårlig, og segregering er ofte resultatet. Villet eller ei.

Assimilasjon i betydningen "bli kliss lik oss" gir ingen mening, og det er det vel ingen som ønsker. En god grunn alene er jo at "vi" heller ikke er kliss like hverandre.

Assimilasjon handler i mine øyne om å tilpasse seg det verdisettet som er i det samfunnet du kommer til. I tilfellet Norge kunne det betydd at man gjorde religion til en privatsak og ikke en altomfattende sak som samfunnet skal tilpasse seg. Videre kunne det betydd at man med stor iver lærte seg det norske språket - og lot alle andre i familien gjøre det sammme. Man kunne gitt sine sønner og døtre den friheten de faktisk er garantert av lovverket, men som betyr lite i praksis, da kollektivt press holder folk (særlig jenter) nede. Det kunne også betydd at man lot barna sine gifte seg med den de ville, også utenfor religionen/kulturen/den etniske gruppen.

Altså en tilpasningsform som mange innvandrere allerede praktiserer.

Da tror jeg vi hadde fått et bedre samfunn med lavere grad av utenforskap.

Kommentar #22

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Arne Johnsen jr.. Gå til den siterte teksten.
Du får meg altså ikke til å si at jødene selv hadde skylden for galskapen.

???

Kan hende vi har forskjellig oppfatning/ definisjon av assimilering.  De aller fleste jøder var ikke assimilert men godt integrert i det tyske samfunn og deltok på lik linje i det tyske samfunn, ja. At enkelte jøder giftet seg med ikke jøder, er riktig, men i all hovedsak tok de vare på sin egenart/ - religiøse kultur for at den ikke skulle forsvinne. Jødedommen hadde ellers neppe  lenger eksistert. Derimot var de fleste veldig godt tilpasset – ikke assimilert. Jeg selv forbinder  jøder minimalt med svarte hatter og kinnkrøller. Jeg tenker på dem den gang mer slik.

Assimilering som tilpasningsform er å utslette seg selv og sine røtter – et velprøvd men feilet foretagen med mange andre minoriteter. Mens det for nazistene den gang dreide seg om rase, dreier det seg i dag om religionen islam. Segregering kan med hell motarbeides gjennom god bog gjennomtenkt oligpolitikk.

Tilbake til æresdrap: Her er det en tung langsiktig jobb å gjøre for dem som har fått dette med i sin kulturvugge

Kommentar #23

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Arne Johnsen jr.. Gå til den siterte teksten.
I tilfellet Norge kunne det betydd at man gjorde religion til en privatsak og ikke en altomfattende sak som samfunnet skal tilpasse seg. Videre kunne det betydd at man med stor iver lærte seg det norske språket - og lot alle andre i familien gjøre det sammme. Man kunne gitt sine sønner og døtre den friheten de faktisk er garantert av lovverket, men som betyr lite i praksis, da kollektivt press holder folk (særlig jenter) nede. Det kunne også betydd at man lot barna sine gifte seg med den de ville, også utenfor religionen/kulturen/den etniske gruppen.

PS:

Jeg er enig i at all religion bør være en privatsak. Jeg ønsker ikke å tilpasse meg hverken den ene eller andre religionen. Skole, barnehage etc bør være fri for forkynnelse og religionsutøvelse. Skolen skal være sekulær og ta vare på alle elever på lik linje.

Og jeg er også enig i at nykommere bør lære seg fortest mulig norsk. Jeg vet av erfaring at den eldre generasjon har vansker med å ville dette. De vil heller bruke sine barn/ barnebarn som oversettere. Trist, for de går glipp av mye.

Jeg er heller ikke uenig i at en hver skal kunne velge ektefelle selv

Apropos lære seg norsk: I sommer møtte jeg en barnehagestyrer – en respektfull kvinne med et fint perspektiv på barn og deres behov. Barnehagen hadde høy andel av innvandrebarn fra et asylmottak i nærheten. I sin første samtale med foreldrene presiserte hun alltid at deres barn ikke ville få morsmålopplæring der. Det måtte foreldrene ta seg av hjemme. Derimot lovet hun at barnet skulle kunne norsk når det begynte på skolen! Måten hun fortalte dette på ga meg tillit til at hun var ivaretagende overfor både barn og voksne, og i flg hennes utsagn var foreldre veldig fornøyde med denne ordningen.

DS

Mest leste siste måned

Hjemmesentrert kirke
av
Joanna Bjerga
10 dager siden / 1419 visninger
Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
22 dager siden / 1234 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
28 dager siden / 1216 visninger
To strekar
av
Arne Mulen
3 dager siden / 1184 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
14 dager siden / 856 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 2 måneder siden / 557 visninger
Humanismens hellige skrifter
av
Didrik Søderlind
nesten 2 år siden / 553 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere