Elin Ørjasæter

26

Innvandring truer velferdsstaten

«Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.»

Publisert: 17. jan 2013  /  546 visninger.

Thorbjørn Egners kardemommelov har blitt kalt reaksjonær. Men den er et godt innspill i debatten Jon Hustad startet i Aftenposten om norsk kultur og innvandring.

Hustads poeng var at kulturelle særtrekk får konsekvenser for økonomien. Og han har fått mye pepper for å henvise til taxi-svindelsaken. Men den er svært relevant på grunn av dens enorme omfang, helt ulikt det man tidligere har sett.

Totalt 2500 sjåfører var innblandet. Tre av fire svindlere var pakistanernordmenn. Altså var en stor del av det pakistansknorske miljøet i Oslo berørt. Det ble unndratt 625 millioner kroner fra beskatning. Godt over 100 millioner kroner ble feilaktig utbetalt i trygd til sjåførene som kjørte svart.

Tallene er hentet fra boka Svindel uten grenser. Tre navngitte toppbyråkrater, fra hhv. Nav, Skatteetaten og Oslo Kommune, blir sitert på at innvandrerbefolkningen ser ut til å ha et annet forhold til trygdesvindel og svart arbeid, i den samme i boka. Og da bygger de på sin samlede erfaring i jobben, ikke på denne saken alene.

Det samsvarer med flere anonyme og sentralt plasserte kilder i NAV jeg har hatt kontakt med. De er sjokkert over viljen til å snyte staten hos nyankomne innvandrere. De har ingen annen forklaring enn det de kaller “kultur”

I Storbritannia er det ti ganger flere korrupsjonsanklager mot politimenn med muslimsk-asiatisk bakgrunn enn blant dem med etnisk britisk bakgrunn. Det forklares i rapporten (som er omstridt) med press fra storfamilien på den enkelte politimann. Altså, en del av familiekulturen.

Som Eirik Vinje skrev i Aftenposten: I klansamfunn i Asia og Afrika tar man vare på familien, mens man har null tillit til staten. Ofte har man god grunn til å anse staten som en fiende. I Norge er det nærmest omvendt. Staten er den som aldri svikter oss, mens familien kan det være så som så med.

Det nye i Norge er to demografiske forhold: Det første er at innvandrerbefolkingen er mye større enn det vi har opplevd i tidligere tider (se grafen under, der grønn farge er  innvandrere fra Asia og Afrika og deres barn). Det andre er at de som kommer er fattigere enn majoritetsbefokningen, ikke rikere, slik f.eks. hanseatene var. Alle som forteller oss at “det har alltid vært innvandring til Norge og hanseatene beriket oss jo” , de overser helt fundamentale fakta om innvandrere i forhold til totalbefolkningen.

Det tredje nye, som ikke er demografi men statsfinanser, er at vi har en velferdsstat som bygger på livslang botid og at folk selv gjør sitt beste for å unngå trygd. Miksen av disse tre kan bli ødeleggende for velferdsstaten.

Det hadde vært rart hvis overgangen fra et land der all trygghet ligger i familie og klan, til et land der all trygghet ligger i staten, foregår uten friksjon. Følgende avsnitt i boka Svindel uten grenser, der en pakistansknorsk jente blir intervjuet, gjør inntrykk:

Etter å ha lest om taxi-svindelen forsto Shazia hvorfor foreldrenes hus var så lite, sammenliknet med de andre norsk-pakistanernes hus i Pakistan. Faren hadde flere jobber samtidig for å kunne forsørge seg selv, sine slektninger i hjemlandet og samtidig klare å spare til husbygging. Foreldrene var nesten aldri hjemme, de bare jobbet. De betalte sin skatt, og de misbrukte ikke trygdesystemet. Og endte med det minste huset.

Her er vi ved kjernen. Første- og annengenerasjon må oppleve at de blirbelønnet for å jobbe hardt og ikke snyte staten. I taxi-svindelsaken, som altså omfattet et stort miljø, skjedde det motsatte. Den norske velferdsstaten var vid åpen for dem som ønsket å utnytte den. Norsk kultur viste sine svakheter i møte med den pakistanske.

Tall om annengenerasjons pakistanernordmenn er oppmuntrende, de er høyt utdannet, arbeidssomme og lovlydige. Det hjelper bare så lite at èn etnisk gruppe lykkes i å knekke kodene, når det stadig kommer nye grupper innvandrere. De fleste innvandrerne kommer nå fra Øst-Europa, der tilliten til staten også er så som så. De fleste nyankomne fra 3. verden kommer nå fra Afrika, fra land med utpreget klankultur og en ikke-fungerene stat, slik denne SSB-statistikken viser.

Hva skal vi gjøre? Regjeringen Stoltenberg skal ha ros for å ha satt ned Brochmann-utvalget, som forsøkte å svare. Men det er blitt merkelig stille om utvalgets dystre data etterpå. Christian Tybring Gjedde og Hadia Tajik snakker om pølser i lompe og pinnekjøtt. Er hele befolkningen blitt så dårlig i matte at vi ikke klarer å diskutere det som er viktig? Hustads utgangspunkt var jo nettopp kulturens konsekvenser for økonomien. Det klarer visst ingen å følge opp.

Shazia, jenta som ble sitert i boka om taxisvindelen er nå journalist i VG. Der har hun blant annet annet skrevet en rekke svært gode artikler om innvandring og integrering. Hun har vist oss at det også er positive sider ved at innvandrere samler seg i Groruddalen. Poenget er at hvis innvandrere fra samme land flytter nær hverandre er ikke det så farlig, ja, det er også mange fordeler med det, så lenge folk holder seg til samfunnskontrakten. Og i Groruddalen har kriminaliteten sunket, samtidig som innvandrerandelen har økt. I tillegg er det rimelig å anta at det sparer staten for masse penger at storfamilien bor fysisk nær hverandre, slik at folk kan hjelpe hverandre i hverdagen.

Desto viktigere er det å formulere samfunnskontrakten presist. At folk må bli en del av “den norske kulturen” er både uklart og storforlangende. Sin kultur må folk velge selv, så lenge de forsørger seg selv og er lovlydige. 

Men gjør de det? Problemene med sysselsetting hos første generasjon innvandrere fra tredje verden ser ut til å være enorme. Det hjelper ikke at annengenerasjon blir leger og jurister, når det stadig kommer store mengder nye innvandrere. I Danmark var det de dramatiske tallene for sysselsetting blant ikke-vestlige innvandrere som førte til tilstrammingen i familegjenforenings-reglene (se grafen over og billedteksten under den).

Tall fra Frisch-senteret i Norge viser at første generasjons innvandrere fra tredje verden bare er i arbeid ti-femten år, også de som var arbeidsinnvandrere. Foreløpig vet vi lite om hvordan nyinnvandrede østeuropeerne vil tilpasse seg over tid. I Brochmann-utvalget antydes det at vi kan risikere samme korte yrkeskarriere hos dem, samtidig som deres eksport av trygd kan bli et økende problem.

Blant mine bekjente er det de “gammeldagse” personlige kristne og de mer sekulært orienterte muslimer som gjør det best hvis suksess måles i skikkelighet, edruskap (!), arbeidssomhet og dermed samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Deres kulturbakgrunn er altså svært ulik, men begge grupper overoppfyller samfunnskontrakten.

Man kan ikke gjøre noe med andres kultur. Men man kan gjøre noe med sin egen. Det er i møte mellom norsk kultur og klan-kultur at trygdebruken går over stag. I USA får man trygd bare noen få måneder etter ankomst, etter det er det brått slutt. Somaliere i USA klarer seg mye bedre der enn i Norge, slik Gerhard Helskog forklarte i sin bok om innvandring. Problemet i norskkultur er i så fall at vi ikke klarer å si nei til trygd selv om folk er fullt arbeidsføre.

Kom deg i arbeid og vær lovlydig. Noe mer kan vi virkelig ikke forlange av folk. Om man spiser pølse med lompe på 17. mai eller halalkjøtt? Det er ikke viktig. Thorbjørn Egner formulerte det presist i Kardemomme-loven.

PS: Den første foilen er hentet fra Brochmannutvalgets presentasjon. Den andre er ikke på nett, den ble presentert på NHO-konferansen 2011 av professor ved Rockwool Fondens Forskningsenhed i Danmark. 

Innlegget ble først publisert på min egen blogg - med grafer og en rekke illustrasjoner.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Elin Ørjasæter. Gå til den siterte teksten.
Man kan ikke gjøre noe med andres kultur. Men man kan gjøre noe med sin egen. Det er i møte mellom norsk kultur og klan-kultur at trygdebruken går over stag. I USA får man trygd bare noen få måneder etter ankomst, etter det er det brått slutt.

Noe sier meg at vi i Norge aldri vil ha guts til å føre en velferdspolitikk som integrering i seg.  Vi vil aldri våge at tenke tankene helt ut - det blir på kammerset og lagt i en skuff - og hvor skal en våge å ta noen grep? - noe sier meg at den eller de som for alvor tar noen utspill vil få ord som "apartheid" i retur.

BT hadde for ca et år siden en artikkel om at Bergen bystyre har vedtatt å bruke statens veiledende satser fra årsskiftet. Det gir romsligere satser for familier med mange barn.

Beregninger viser at en fembarnsfamilie i Bergen som mottar sosialhjelp får kontantytelser som tilsvarer en brutto årsinntekt mellom 700.000 og 800.000 kroner. Det er på linje med den samlede inntekten til en tredel av husholdningene i Norge i 2009.

I Oslo er systemet annerledes. Der blir størrelsen på sosialhjelpsbeløpet behovsprøvd når det er flere enn tre barn i familien som får sosialhjelp.

Jostein Hestnes som leder sosialetaten I Bergen kommune, bekrefter at summen av månedlige stønadssatser for store barnefamilier kan tilsvare det to foreldre tjener i lavinntektsyrker.

- Fra Nav har vi fått innspill på at de nye satsene medfører at dette nå kan bli mer utfordrende i forhold til de store barnefamiliene, sier han.

Hestnes understreker at arbeid skal være førstevalg til selvforsørgelse for alle.  Tja; ikke helt innlysende det, kanskje - mer parkert hjemme og med på ting og tang for å tilfredsstille systemet - ikke reelt komme i arbeid, som for denne gruppen helt klart vil innebære et inn-tektstap.

I nabokommunen Os har et annet system enn Bergen. I Os blir barnetrygden samordnet med sosialhjelpen, i Bergen blir den uavkortet holdt utenfor.

En aleneforsørger i Os med tre-fire barn kan få utbetalt omkring 23.000 kroner i måneden. Omkring 10.000 kroner av dette beløpet går med til å dekke boutgifter og strøm, som kommunen betaler. Det betyr 13.000 kroner til andre utgifter. Barnerike familier på sosialhjelp kan komme nesten like godt ut økonomisk som lønnsmottakere i full jobb.

- Jeg tror ikke dette er noe stort problem. Det gjelder en svært liten gruppe.

Det sier professor i sosialmedisin, Steinar Westin. Han mener at dette er en gammel diskusjon, kanskje mest knyttet til innvandrermiljøer på Oslo Øst, og er redd for at en ny debatt om for høye sosialhjelpssatser kan komme til å ramme den store gruppen av fattige barn i Norge.

- Barn som lever under fattige forhold, gjerne med en aleneforsørger, er et gigantisk, ofte godt skjult og lite kjent fenomen. Denne gruppen har jeg stor sympati for. De betaler en høy pris som det er, også helsemessig, for sin fattigdom. Det vet jeg mye om, også fordi jeg praktiserer som fastlege, sier han.

-  Å legge om sosialhjelpssatsene ved for eksempel å senke barnesatsene vil først og fremst gå ut over dem som er fattige fra før. Å ta fra denne gruppen for å fjerne «toppene» på statistikken vil være en svært dårlig idé. Jeg er mer opptatt av denne problemstillingen enn å lete etter de ekstreme utslagene som det umulig kan være så mange av, sier han.

Sosialytelse i Bergen for en fembarnsfamilie var for et år siden noen kroner i underkant av kr. 45.000 netto i måneden.  Det tilsvarer en arbeidsinntekt noe i underkant av kr. 700.000 - så - det er vel ikke for ingenting at det å ha familier med barn i størrelsesorden godt over 5 er langt fra sjelden på våre kanter av landet.

Hva . Bergen - med å legge en brems på 3 barn, som Oslo?  Våre velferdsordninger - slik de foreligger nå - gir liten eller ingen motivasjon til den integering som er nødvendig hvis vi anser at det er det ordinære samfunnsansvar og -forpliktelser som skal tillegges våre nye landsmenn.

1 liker  
Kommentar #2

Christian de Jong Øien

0 innlegg  96 kommentarer

Jeg legger merke til tallene

Publisert over 7 år siden

dere presenterer. Og jeg minnes en artikkel SSB publiserte i fjor hvor overskriften leste: "Innvandrere lønner seg ikke". Leste man litt nøyere stod det faktisk at ingen i dette landet lønner seg. I løpet av et liv får en gjennomsnittsnordmann mer igjen fra staten enn han bidro med. Det eneste som lønnet seg var østeuropeisk arbeidsinnvandring, men også det bare på kort sikt. For med en gang de får rettigheter som nordmenn, lønner de seg ikke lenger. 

For meg vitner dette om en usunn kultur hos nordmenn også. Jeg er imidlertid ikke særlig bekymret. Den norske økonomien økte med 2.8% i fjor, men bnp per capita gikk ned med 0.8%. Jeg er fortsatt ubekymret. Jeg innser at det ikke kan fortsette slik som det er i dag. Innvandringen begrenser seg selv og hvis andre generasjon adopterer "våre" holdninger, så vil det stabilisere seg. Det sier seg selv at innvandringen ikke bare kommer til å fortsette i det uendelige, derfor ser jeg på det som et midlertidig problem. 

Det betyr ikke at jeg tror det ikke går an å ha bedre integrering eller at vi ikke trenger holdningskampanjer. Men det betyr at jeg ikke vil angripe våre gode velferdsordninger. Kall meg naiv, men jeg tror at vi lærer dem tillit til staten bedre, hvis vi ikke gjør staten mistenksomme.

Kommentar #3

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Publisert over 7 år siden

 

Det sier seg selv at innvandringen ikke bare kommer til å fortsette i det uendelige,

Det er ikke snakk om innvandring,  men om flyktning-og asylpolitikk. Innvandring kan på en måte reguleres, men det kan ikke flyktning- og asylpolitikken.  Som vi daglig ser, krig og djevelskap eskalerer, behovet for å gi folk beskyttelse kan vi ikke gjøre noe med. Om 100 år er vi selv et U-land. Og innbyggerne har neppe noe sted å flykte til.

1 liker  
Kommentar #4

Tor-Andre Kongelf

4 innlegg  400 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Christian de Jong Øien. Gå til den siterte teksten.
Innvandringen begrenser seg selv og hvis andre generasjon adopterer "våre" holdninger, så vil det stabilisere seg. Det sier seg selv at innvandringen ikke bare kommer til å fortsette i det uendelige, derfor ser jeg på det som et midlertidig problem. 

Finnes det et eksmepel i Europa hvor masseinnvandring fra ikke-vestlige land stabiliserer seg av seg selv? Norge (og andre Europeiske land) opplever nå den største folkevandringen  i historien.

Hva med Rotterdam f.eks 60% med ikke-vestlig bakgrunn.

Så må man også tenke på at ikke-vestlige har en helt annen fødselsrate enn etniske nordmenn.

Man ser også at enkelte innvandrergrupperinger så er 2. generasjons innvandrere mer anti-Norge enn sine foreldre.

Hvor kommer denne optimismen den fra? Kan du begrunne den bedre?

Kommentar #5

Dag Myhre

5 innlegg  43 kommentarer

nasjonal identitet

Publisert over 7 år siden

Nasjonal identitet.

Vi nordmenn har forvaltet og ønsker å bringer videre en eldgammel kultur.

Vi kan føre våre aner og forfedre tilbake mange generasjoner i dette landet.

Vi har blitt formet av landet, dets daler og høye fjell, fjorder og vidder og den kamp for tilværelsen som var mulig her.

Vår samhørighet med Norges tusenårige historie ligger som arvesølv i våre gener. 

Vi har også blitt formet av samspillet mellom tanker og verdier fra Europa, Amerika og resten av den vestlige sivilisasjon, som vi er en del av.

Dette er vår arv. Det er det vi skal bringe videre til fremtidige generasjoner. 

Samtidig er vi ikke mange. Det er flere husløse i Shanghai enn det er mennesker i Norge.

Når vi tar inn nye flyktninger, asylsøkere og innvandrere til landet vårt, så er det fordi nestekjærlighet er en del av denne kulturen.

Men synes du ikke det er rettferdig, at de som vi gir husly og asyl og nye muligheter i vårt land også skal vise takknemlighet og respekt for den kulturen som har ønsket dem velkommen?

Skulle vi ikke kunne kreve av våre nye landsmenn at de forsikrer oss om at de vil respektere og sette først, de verdier og den kultur som gjelder i deres nye fedreland selv, om disse skulle komme i konflikt med den kulturen de hadde med seg fra sine opprinnelser.

For er det ikke nettopp denne kulturen, som er grunnlaget for den velstanden og tryggheten som de søker? 

Og er ikke denne kulturelle arven og de verdiene ,som landet Norge alltid har representert, egentlig essensen i det å være norsk?

Når blir vi norske? spør mange innvandrere.

Ja i det multikulturelle nye Norge kan vi ikke lenger tviholde på etnisitet, hudfarge og blå øyne. Vi kan heller ikke kreve at man kan føre sine aner tilbake til vikingtiden.

Men noe mer enn et papir med borgerskap må vi da likevel kunne kreve?

Det gjelder som alltid før, at for å bli godtatt i et nytt miljø, må du vise en åpen interesse for å tilegne deg språk, skikker og verdier som gjelder i det miljøet. 

Du må kanskje studere klassiske forfattere, historie, levesett og tradisjoner for bedre å kunne forstå nordmenns tenkesett og kultur. 

Det kan ikke være riktig at det er vi, som har åpnet landegrensene for innvandrere fra mange forskjellige kulturer og religioner, som skal behøve å studere deres skikker og holdninger.

De er tvert i mot innvandrerne som skal studere oss og prøve, etter beste evne å tilpasse seg.

Alle religioner kan påvirkes. Kristendommen, som er et grunnlag for vår moral og etikk, har blitt påvirket av opplysningstid og human-etiske utfordringer gjennom historien.

Også andre religioner må ha samme tilpasningsevne.

FrP ønsker alle innvandrergrupper og asylsøkere med lovlig opphold i landet, velkommen og vil arbeide for en vellykket tilpasning og integrering til norske forhold.

For at dette skal lykkes for de som allerede er i Norge, må vi begrense ytterligere tilstrømning til landet.

I praksis er det ingen grenser for hvor mange som vil hit om de kan. Vi kan derfor ikke bare vurdere behov om asyl og familiegjenforening, men må også se på hva vårt velferdssamfunn og vår kultur kan tåle.

Dag Myhre, Stortingskandidat. Oslo FrP

2 liker  
Kommentar #6

Unn Elisabeth Aarø

8 innlegg  369 kommentarer

Nisi nei

Publisert over 3 år siden

ikke 100 år heller 20 eller 10-kanskje tidligere.Og Norge er jo egentlig veldig u-land i utgangspunktet, men det vil jo bli verre.

1 liker  

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
rundt 1 måned siden / 2536 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
19 dager siden / 1135 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 787 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
12 dager siden / 640 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
18 dager siden / 597 visninger
Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
3 dager siden / 553 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
10 dager siden / 477 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere