Verdidebatt

Ateistisk og human-etisk barnemishandling

I dag skal jeg et øyeblikk leke ateistisk evolusjonist. Og fremføre argumenter de gjerne ikke vil forholde seg til – argumenter man kan utlede av deres tenkning.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

*

Dette er tidligere gitt utTroende.no, 22. desember 2012.

*

1. Fordi guds-, åndetro og evighetstro finnes i all hovedsak uavhengig av kultur og tidsepoke, så må dette være en overlevelsesmekanisme evolusjonen har gitt oss.

For ateistiske evolusjonister finnes det ikke noen bedre forklaring, logisk sett. De har gjerne to valg:

  • Enten er det miljøet,
  • eller så er det gener…

…som gir troen på en gud. Vi kristne tror imidlertid på mer mellom himmel og jord, og er overbeviste om at det kan være mer enn egen og andres materie, eller materie generelt, som preger oss. Det finnes en åndelig virklighet.

Evolusjonistene må altså logisk sett skylde gudstro på gener fordi kulturene med gudstro kan være så langt fra hverandre at de ikke er påvirket av hverandre. De er altså ikke miljøpåvirket av andre kulturer til å ha gudstro, åndetro eller evighetstro. Da må denne troen komme annet sted ifra. Og da har de kun gener å skylde på.

Da fortsetter jeg spillet med:

2. Tar man evolusjonens overlevelsesstrategier fra mennesket, så risikerer vi at mennesket ikke takler livet, men blir skadet fysisk eller psykisk.

De evolusjonistiske ateistene argumenterer ofte for å ta gudstroen fra barn. Dermed fjerner de en overlevelsesmekanisme fra barna, en «livsstyrke» som de selv skal komme frem til at finnes, om de forholder seg ærlig til egen tenkning. Uten denne overlevelsesmekanismen får mange barn angst for døden.

Sett fra en evolusjonistisk synsvinkel så har mange ateister, humanister og irrasjonelle evolusjonister holdninger som er skadelig for barn. Når barn ikke kan vegre seg mot frykten for døden, skades en del av dem og får alvorlig nedsatt livskvalitet, søvnmangel, angst etc.

Den norske irrasjonelle ateisme og humanisme – inkludert human-etisk forbund – er en fare for barns helse. Manglende gudstro er for mange et alvorlig handicap som hindrer dem i leve livet fullt ut, eller til å være rustet til livets harde virkelighet.

Jeg skriver ikke dette for å provosere, men vet jo at en del ateister blir provosert av slikt. Det er imidlertid nødvendig å få det fram at mange barn har et stort behov for å vite at døden ikke er siste stopp, men at kjærligheten finnes også på den andre siden. Det gjelder i møte med sykdom og død hos sine nærmeste. Ikke minst gjelder det overfor tanken på egen død.

Døden truer selvoppholdelsesdriften. Den trusselen trenger vi å kunne beskytte oss mot.

To av Bibelens mest velkjente vers:

For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. 17 Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. 18 Trøst da hverandre med disse ord!

De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem; men disiplene ville vise dem bort. 14 Da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: «La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.

Det finnes en himmel, og så lenge man er barn, er man på vei dit.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt