Atle Sommerfeldt

29

Frikirkelederes uforståelige allianse

For meg er det derfor uforståelig at frikirkelederne har alliert seg så konsekvent og tungt med Human-Etisk Forbund i alle vesentlige religionspolitiske saker de siste tiårene.

Publisert: 15. jan 2013

Stålsett-utvalget og den påfølgende debatt har gjort det nødvendig med en åpen og direkte samtale mellom kirkene i Norge om hvilken strategi vi skal velge i møte med den økende pluralismen.

I det 21. århundre må den felleskirkelige hovedsaken i Norge være hvordan vi skal videreutvikle religionen og kristendommens plass i dette samfunnet, slik det for eksempel uttrykkes i formålsparagrafen til Norges Kristne Råd. Målet må være at den rollen kristendommen har i folket i dag, videreføres. Det første vi da må gjøre er å forsterke det vi er best på og fremsnakke hverandre i norsk offentlighet.

Svekke kristendommen. De religionspolitiske frikirkelederne synes derimot å være langt mer opptatt av forrige århundres samfunnssituasjon og debatter, da det var viktig å sikre religionsfrihet og anerkjennelse av frikirkene og andre religioner som legitime aktører i det norske samfunn. Mange av oss har fra ulike lederposisjoner i Den norske kirke bidratt aktivt til at dette i dag er virkeligheten.

For meg er det derfor uforståelig at frikirkelederne har alliert seg så konsekvent og tungt med Human-Etisk Forbund i alle vesentlige religionspolitiske saker de siste tiårene. Fortsetter dette vil de bidra til å svekke kirkenes og kristendommens stilling i Norge, og være med på å legitimere forestillingen om at det er ønskelig med et religionsfritt offentlig rom.

Tilsløre. Kjernen i dette er to forhold. For det første synes det som en ikke aksepterer at noen har større oppslutning enn andre, og at det må få konsekvenser for hvordan prinsippet om likebehandling skal gjennomføres. Likebehandling betyr ikke likhet, og likhet er ikke det samme som religionsfrihet. En kan ikke komme utenom at noen faktisk er minoriteter.

Fra jeg var med å ansette den første generalsekretæren i Norges Kristne Råd, har jeg forsvart at deltagelse i Rådsmøtet og styremedlemskap ikke reelt vektes etter medlemstall eller antall menigheter. Jeg har også vært enig i at Den norske kirke ikke kan ha mer enn 1/3 av stemmeberettigede medlemmer i Rådsmøtet og at ingen kan ha mer enn 6 stemmer. Dette kan imidlertid ha bidratt til å tilsløre den kirkelige virkelighet på en måte som er strategisk uheldig for å oppnå Rådets formål.

Nedsnakkes. For det andre – og det er det økumenisk alvorlige – nedsnakkes Den norske kirkes medlemmer og ansatte konsekvent og gjennomført. Sakramentsforvaltningen underkjennes, gravferdsforvaltningen anerkjennes ikke og medlemmenes tilhørighet benektes. Det er vanskelig å se at dette er i samsvar med Norges Kristne Råds dokument «Takt og tone for samarbeidet». Men det er tydelig at det gir anerkjennelse i Human-Etisk Forbund.

Denne debatten har sitt utgangspunkt i mitt forsvar for at Den norske kirke, i likhet med de andre nordiske folkekirkene, bør fortsette å ha ansvar for gravferdsforvaltningen i Norge. Stålsettutvalget foreslår nemlig at kommunene skal fratas retten til å velge Den norske kirkes fellesråd som gravferdsforvalter. I begrunnelsen heter det at det er vanskelig for folk å henvende seg til et kirkelig kontor, selv om selvfølgelig selve seremoniene og stell av gravplassen gjennomføres i tråd med den døde/de pårørendes ønsker. Det er altså full likebehandling. Er det virkelig slik at et medlem av en frikirke synes det er like vanskelig å snakke med en person ansatt i Den norske kirke i forbindelse med et dødsfall som Human-Etisk Forbund argumenterer for?

Offerreotorikk. I et økumenisk samarbeid, slik Norges Kristne Råd regulerer dette, er det full anledning til å utrykke uenighet med hverandre. Det må også gjelde valg av religionspolitisk strategi og alliansebygging. Offerretorikkens maktspråk er lite tjenlig i så henseende.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Ja, noen bruker hele livet på hevn

Publisert rundt 7 år siden

når de føler seg urettferdig behandlet som barn.

Finnes der en venn som Jesus?

Kommentar #2

Oddbjørn Johannessen

191 innlegg  13478 kommentarer

Uforståelig allianse?

Publisert rundt 7 år siden
Atle Sommerfeldt. Gå til den siterte teksten.
For meg er det derfor uforståelig at frikirkelederne har alliert seg så konsekvent og tungt med Human-Etisk Forbund i alle vesentlige religionspolitiske saker de siste tiårene. Fortsetter dette vil de bidra til å svekke kirkenes og kristendommens stilling i Norge, og være med på å legitimere forestillingen om at det er ønskelig med et religionsfritt offentlig rom.

Hvorfor er dette uforståelig?  Jeg synes frikirkelederne her viser en evne til prinsipiell tenkning som mange i Dnk mangler.  De tenker i denne sammenheng ikke taktisk, og det synes jeg de skal ha honnør for.

Kommentar #3

Levi Fragell

100 innlegg  1166 kommentarer

Spennvidde

Publisert rundt 7 år siden

Norge har fått en vilter biskop i Atle Sommerfeldt. Deltager i karismatiske Oase-stevner i det ene øyeblikk - forsvarer av Majoritetskirkens hegemonier det neste. Holder strikken?

Kommentar #4

Levi Fragell

100 innlegg  1166 kommentarer

Vi er frikirkene takk skyldig!

Publisert rundt 7 år siden

HEFs medlem i Stålsett-utvalget, Bente Sandvig, kommenterer Atle Sommerfeldts utspill på www.fritanke.no med bl.a. følgende:

"Han beskylder intet mindre enn hele frikirkeligheten for å ha inngått en vanhellig allianse med Human-Etisk Forbund i (ånds-)kampen om å avkristne Norge. En rørende tiltro til innflytelsen fra de ondsinnede sekulære over flyktige, frikirkelige sinn – og en fabelaktig manglende historisk innsikt: lenge var nettopp frikirkeligheten nær sagt alene om kampen for religionsfriheten her til lands. Om lag hundre år senere kom Human-Etisk Forbund til, og vi erkjenner at vi er de som gikk foran stor takk skyldig. Vi finner ofte sammen i prinsipielt og praktisk forsvar av retten til livssynsfrihet og til ikke å bli diskriminert av en stat som historisk har vært tett bundet til majoritetens tro og tradisjon."

Kommentar #5

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Ok

Publisert rundt 7 år siden

Her faller min kompetanse ut. Interne stridigheter og krumspring har ødelagt mange. Juks, revirkamp, byråkratisering og forringelse av kirkeånden ?

Jesus fortjener bedre.

Kommentar #6

Lars Gule

96 innlegg  3888 kommentarer

Prinsippløsheten er vanhellig

Publisert rundt 7 år siden

Sommerfeldt representerer den interessante retningen i Den norske kirke som på den ene siden er progressiv i forhold til en del (ganske sentrale) teologiske og politiske spørsmål. Samtidig hører han til dem som ikke har noe i mot at staten holder seg med en statskirke. Det henger vel sammen med at en del av de progressive posisjonene Sommerfeldt og hans meningsfeller står for, ville hatt svært trange kår i Dnk dersom ikke staten hadde bidratt med utnevnelse av prester og biskoper med slike synspunkter.

Dermed har man gjort seg avhengig av statens hjelp i det som burde være en indre kirkelig kamp. Det er ikke bare uakseptabelt. Det er skammelig. Rent prinsipielt. For jeg har stor sympati for de posisjonene staten har hjulpet fram.

Men jeg vet også at staten ikke er noen entydig og konsekvent støttespiller for bare de progressive posisjonene i Dnk. Den samme staten har også utnevnt konservative (til dels reaksjonære) biskoper gjennom de siste 100 år. Det er selvsagt like skammelig, og ikke bare prinsipielt - men ekstra ille fordi slike utnevnelser strider mot statens egne forpliktelser til likestilling av kvinner og homofile. Det betyr at staten har holdt seg med en kirke den har tillatt å opptre i strid med statens forpliktelser.

Det er alvorlig. Og kan bare avhjelpes med en fullstendig avvikling av båndene mellom stat og kirke. Og en likestilling med andre tros- og livssynssamfunn. Når det gjelder det prinsipielle spiller ikke størrelsen noen som helst rolle.

Dessverre er det grunn til å tro at Sommerfeldt også argumenterer for fortsatte privilegier for Den norske kirke fordi han vet at uten slike privilegier, vil oppslutningen om kirken hans synke. Bli veldig tydelig. Det er forståelig. Men akk så prinsippløst.

Det er derfor ikke alliansen mellom frikirker og Human-Etisk Forbund som er vanhellig. Det er biskop Sommerfeldts svik mot de grunnleggende prinsippene han sier han er talsperson for når han kjemper for progressive posisjoner innad i kirken, som er vanhellig. Og trist. Som all opportunistisk omgang med verdier og prinsipper er det.

Lars Gule

Kommentar #7

Erik Andreassen

10 innlegg  22 kommentarer

Hvorfor viktig at kirken eier gravferdsordning?

Publisert rundt 7 år siden

Da jeg leste dette i Vårt Land i dag, tenkte jeg, "håper ikke det er meg han referer til her, for da tillegger han meg mye jeg ikke mener." Men ser at Vårt Land tydeligvis har gjort den koblingen siden et bilde av meg utgjør "illustrasjonsbilde" på det frikirkelige...

Nå skal vi treffes til kaffe på torsdag, Sommerfeldt, det ser jeg frem til. Det er mange ting jeg har lyst til å kommentere her, og spennende ting i det du skriver her som vi da kan snakke om. Men jeg lar være kommentere dette nå, slik at vi ikke "skriver oss ferdige" på forhånd.

Men en ting jeg gjerne skulle visst, som ikke er så interessant å prate om på torsdag, er dette: Hvorfor er det viktig for Sommerfeldt at DNK beholder gravferdsordningen? Jeg kan ikke huske å ha sett noen argumenter, utover at det også er slik i Sverige og Danmark.

Selvfølgelig er det ikke noe problem for oss frikirkelige "å snakke med en person ansatt i Den norske kirke i forbindelse med et dødsfall". (For meg er det ikke viktig at det IKKE er DNK som forvalter dette og jeg er generelt lite opptatt av "religionspolitikk".)

Men er det et problem for folk i DNK å snakke med en kommunalt ansatt om det samme? Hvorfor er det viktig for DNK å beholde graverferdsordningen slik den er? Om man ikke ser på det historiske, men skal finne gode argumenter for veien videre?

(Jeg registrerer at biskopen har moderert seg fra "vanhellig" til "uforståelig". Det syns jeg er fint.)

Kommentar #8

Kjellrun Marie Sonefeldt

227 innlegg  1504 kommentarer

Fremtidsvyer.

Publisert rundt 7 år siden

Aftenposten(nettavisen) i dag den 15.januar skriver : "Minoriteter i flertall ved 54 Osloskoler" ,og videre at 16 grunnskoler er nesten rene minoritetsskoler. Osloskolen har omlag 56.500 elever i grunnskolen.  13 000 barn tilhører språklige minoriteter og 62 % av disse elevene får særskilt norskopplæring.   Det er ikke oppgitt hvor stor andel er muslimer.

Det  får meg til å tenke på et gammelt ordtak om at Gud ikke angriper forfra, men bakfra. Vesten har i stor grad gitt avkall på kristendommen,og Den Høyeste svarer med innvandring av muslimer. Vi får en innvandrer for hver abort,hørte jeg noen si for 30 år siden,da abortallet og innvandrertallet pr. år var noen lunde likt. 

Paulus skriver i Romerbrevet,kap3.v.29: "Eller er kanskje Gud bare jødenes Gud? Er han ikke Gud også for de andre folk? Jo,også for dem,så sant som at Gud er en`."

Bør  ikke  kirkeledere og frikirkeledere heller samle seg og spørre om det er teologisk mulig med plattform som vi kan leve sammen i fred på. Vi bekjenner jo samme Gud.  Det eneste jeg vet om er at muslimene tar avstand fra tre-enighetslæren,som var en redningsplanke for kirken da den be vedtatt på Kirkemøtet i Nikea i år 325. Forstår jeg det rett,så ble den en buffer mot mangt som ville legge en hånd på rattet vedrørende utviklingen i kirken,bla. gnostikerne. Forstår jeg det også rett,så oppfatter muslimene tre-enighetslæren som blasfemisk,og det kan være dødsstraff for blasfemi.  Tre-enightslæren er et vakkert kunsterisk bilde,som hadde sin misjon.  Men Paulus som tidligere sitert fra Romerbrevet omtaler Gud som en`;det var hans barnelærdom fra jødene,som han ikke vek fra.  I 1.brev til Timoteus kap2.v.5 markerer han det også: "For det er en` Gud og en mellommann mellom Gud og mennesker: mennesket Kristus Jesus,som ga seg selv som løsepenge for alle."

Frigjøringstiden fra kristendommen har mye ekkelt og sorg i kjølvannet. Vi har rundt 100 000 alkoholikere; det er ikke alle som synes det er stas med å sette bort 1åringen sin til fremmede for å gå på jobb grunnet boligutgiftene. Jeg kunne ramse opp videre sørgelige følger for frafall fra kristendommen.  Jeg regner med at krF og muslimer vil stå sammen om felles verdier etter hvert som muslimene kommer i politisk funksjon. Jeg ønsker dem velkommen.

Jeg generaliserer,men vi vet jo at det er flere retninger innenfor Islam utover sunni-og shia. Urix presenterte nylig aleiene,og det er  kjent at den syriske presidenten Assad er alawitt; og de ,forstår jeg det rett,har en teologi som gjør det mulig å leve i fred med de kristne.

 

 

 

Kommentar #9

Johannes Morken

438 innlegg  937 kommentarer

Sandvigs kommentar

Publisert rundt 7 år siden
Levi Fragell. Gå til den siterte teksten.
HEFs medlem i Stålsett-utvalget, Bente Sandvig, kommenterer Atle Sommerfeldts utspill på www.fritanke.no med bl.a. følgende:

Dei som vil lese og kommentere Bente Sandvigs innlegg, kan gjere det også her på forumet.

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat2/thread352760/#post_352760

Kommentar #10

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Hva ønsker du Atle S.

Publisert rundt 7 år siden

Hvordan ser den ideelle posisjon ut for deg. Du sier litt om hva du ikke liker av utvikling men lite om hvordan du ser for deg at ting bør være.

At det blir færre troende i dette landet er vel en kjennsgjerning. Det spennende hadde vært om man fra kirkelig hold fikk en helt klar og konsis tale om hvordan man ser for seg å snu denne trenden.

Hva man mener at er det ideelle. Er det mer penger fra staten. Mer krisendom inn i Nrk eller i våre skoler. Er det konge og regjering i hyppig kirkegang. Hva ser dere for dere.

Fortsetter utviklingen treffer man før eller senere det punktet hvor størrelsen kristne blir såvidt liten at spørsmålet om finansiering tvinger seg frem. Slik man nå går frem er det vel egentlig en langsom prosess mot selvfinansiering man muligens ser for seg. Behold det som det er så lenge som mulig.

Men den organiserte kirke som den tidligere statskirken er har vel egentlig veldig lite med tro og de troende å gjøre.

Kommentar #11

Atle Sommerfeldt

29 innlegg  6 kommentarer

Ulike prinsipper

Publisert rundt 7 år siden

Herrene Gule og Fragell fremstiller som vanlig sin egen interessekamp som den eneste posisjonen som er prinsippfast. Svært forutsigbart siden dette mantra har preget debatten de siste 20 årene. I motsetning til dem forholder jeg meg til den nye grunnloven, mener den er fullt ut innenfor med prinsippet om religionsfrihet og likebehandler alle tros og livssyn. Ellers er det alltid interesant å lese andres analyse av motivene en selv har for sine posisjoner. Spesielt prinsipielle er de to herrenes analyse av undertegnedes standpunkter imidlertid ikke. Forøvrig illustrerer innleggene deres mitt hovedpoeng.

Kommentar #12

Kjellrun Marie Sonefeldt

227 innlegg  1504 kommentarer

NRKmenigheten.

Publisert rundt 7 år siden

Repl.til Lars Randby.       Finnes det noen oversikt over hvor mange det er, har lest at det dreier seg om hundretusener,  som  hører  NRK1 -gudstjenesten kl.11 på søndagene?   Jeg er overbevist om at det finnes mange personlige kristne som ikke  tilkjennegir det,men som finner sin menighetstilknytning til "radiomenigheten".

Kommentar #13

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Atle Sommerfeldt. Gå til den siterte teksten.
Herrene Gule og Fragell fremstiller som vanlig sin egen interessekamp som den eneste posisjonen som er prinsippfast

Forskjellen på din og Gule/Fragells interessekamp er at din intressekamp tilgodeser din gruppe, Gule og Fragells tilgodeser alle grupper likt. At du angriper Eirik fordi han faktisk er rettferdig og ikke ser at du kommer uheldig ut blir litt uforståelig. Hvilken moral vil du kristendommen skal knyttes til?

Kommentar #14

Oddbjørn Johannessen

191 innlegg  13478 kommentarer

Om prinsipper og interessekamp

Publisert rundt 7 år siden

Interessekampen er det vel først og fremst biskop Sommerfeldt som står for her?  "Herrene Gule og Fragell", samt frikirkelederne (representert ved pastorene Andreassen og Løyning), er enige i denne saken med utgangspunkt i at de deler et rettferdighetsprinsipp. 

Kommentar #15

Levi Fragell

100 innlegg  1166 kommentarer

Mantra?

Publisert rundt 7 år siden

Jeg synes også at biskopen skyter et stykke fra blinken med denne kommentaren. Jeg har riktignok gjennom asdskillig mer enn "20 år" arbeidet for et skille mellom stat og kirke, og i dette tilfelle gir jeg min honnør til Stålsett-utvalget for å bringe en påfallende likeverd-krenkelse et stykke mot opphør. At store deler av kristenfolket går i bresjen for det samme, skjer så vidt jeg forstår utifra en rettferdstenkning som også har tatt næring av Hans Nielsen Hauges kamp for livssynsdemokratiet i Norge. Jeg synes biskopenes bidrag i dette tilfelle er påfallende, både i form og innhold.

Kommentar #16

Levi Fragell

100 innlegg  1166 kommentarer

Ikke flertall

Publisert rundt 7 år siden

Biskopen i siste setning skulle vært i entall.  Kollegiet er stort sett mer nyansert enn sin kollega.

Kommentar #17

Leif Halvard Silli

69 innlegg  589 kommentarer

Tankevekkjar frå Sommerfeldt

Publisert rundt 7 år siden
Atle Sommerfeldt. Gå til den siterte teksten.
For meg er det derfor uforståelig at frikirkelederne har alliert seg så konsekvent og tungt med Human-Etisk Forbund i alle vesentlige religionspolitiske saker de siste tiårene. Fortsetter dette vil de bidra til å svekke kirkenes og kristendommens stilling i Norge, og være med på å legitimere forestillingen om at det er ønskelig med et religionsfritt offentlig rom.

(Dei som vil vita kvar eg står i kyrkjelandskapet, kan lesa profilsida mi.)

Eg veit ikkje kven som er «verst» når det gjeld det å lata vera å ta med heile kristen-Noreg i «taktikken»  — om det er Den norske kyrkja eller andre kyrkjesamfunn i Noreg. Men eg synest Sommerfeldt reiser eit vesentleg spørsmål. Og noko av det som gjer Sommerfeldt tankevekkjande er det at han tilhøyrer majoritetskyrkja men likevel etterlyser stød og samtenkjing frå dei andre kyrkjene. Men eit spørsmål som melder seg er dette: I kva grad etterlyser Sommerfeldt hjelp til å halda Dnk i ein dominerande posisjon (utifrå ein tankegong om at dette er best for minoritetane)? Og i kva grad kjenner han på at det hadde verkelegt hjelpt å få hjelp frå «småkyrkjene» i landet?

Sommerveldt viser til Noregs Kristne Råd. Og eg undrar: I kva grad har alle ikkje-statskyrkjemedlemer i dette rådet samarbeidd med HEF? Har t.d. dei romerskt-katolske og greskt-ortodokse medlemene i rådet like tett samarbeid med HEF?

Dei sistnemnde medlemene er ofte majoritetskyrkjer andre stader enn i Noreg. Dermed tenkjer dei gjerne taktisk på ein annan måte: Dei krev (truleg) ikkje slikt av Den norske kyrkja som dei sjølve har vanskar med at minoritetskyrkjer krev der dei sjølve er majoritetskyrkjer. Atter andre — serleg ulike slag ortodokse kyrkjer i landet — har etter mi vurdering ikkje nok rotfeste her i landet i til at ein har syn for å kjempa for rettane sine på same måte som «dei som kjenner si dissentarhistorie» gjer.

Sommerfeldt har ein annan stad snakka om «dei som trur mest og best». Han slit med slike folk inne i Den norske kyrkja. Men i dei andre kyrkjene finna han det i si reine form — verkar det som. Og ja, eg trur at både når det gjeld protestantiske og ikkje-protetstantiske medlemer i til dømes Noregs Kristne Råd, vil det ofte vera meir konservativitet en det som — i stor grad gjennom statleg styreing — har vorte gjengs i Dnk.

Og her ser eg eit problem i Sommerfeldt si tilnærming. Rettare sagt: Eg ser ein (mogeleg) mangel på konsekvens når det gjeld det med framsnakking, som han er so oppteken av. For dei som trur mest og best er sjølvsagt konservative på det etiske området. Eg kjenner ikkje Sommerfeldts syn på dette i noko større grad (eg er litt på utsida), men ein kan få inntrykk av at han høyrer til den delen av Den norske kyrkja som når det gjeld de etiske, er ganske so samde med HEF.

For mange kristne utanfor Den norske kyrkja, framstår kjønnsnøytraliteten til ekteskapslova som sjølve definisjonen på eit «religionsfritt offentlig rom». Og når då Den norske kyrkja er mildt sagt uklår på dette området, kan ein kanskje lett tenkja at ein like godt kan snakka med HEF?

I den grad Stålsett-utvalet kan få Den norske kyrkja til å byrja å sjå seg om etter støttespelarar, so er det positivt i seg sjøv. Dei andre kyrkjene bør fylgja med og gripa høvet dersom det er slik at Dnk no er meir mottakelege … Men kva det vil seia å tenkja taktisk i dagens stode, krev etter mitt syn både intern og offentleg debatt i alle dei ulike norske kyrkjesamfunna.

Kommentar #18

Lars Gule

96 innlegg  3888 kommentarer

En begrunnelse takk!

Publisert rundt 7 år siden
Atle Sommerfeldt. Gå til den siterte teksten.
Herrene Gule og Fragell fremstiller som vanlig sin egen interessekamp som den eneste posisjonen som er prinsippfast. Svært forutsigbart siden dette mantra har preget debatten de siste 20 årene. I motsetning til dem forholder jeg meg til den nye grunnloven, mener den er fullt ut innenfor med prinsippet om religionsfrihet og likebehandler alle tros og livssyn. Ellers er det alltid interesant å lese andres analyse av motivene en selv har for sine posisjoner. Spesielt prinsipielle er de to herrenes analyse av undertegnedes standpunkter imidlertid ikke. Forøvrig illustrerer innleggene deres mitt hovedpoeng.

Små stater i verden har størst interesse av en solid og prinsippfast folkerett. Dette hindrer nemlig stor stater fra å overkjøre de små. Det er minoritetene som har størst interesse av menneskerettighetene, for å beskyttes mot flertalls og staters overgrep.

Det er dette særdeles viktige poenget Sommerfeldt overser, eller ikke vil forholde seg til. Det er kanskje ikke så rart. Han representerer nemlig ikke bare et (stadig mindre) flertall, men også staten. Og flertall og stater har alltid forsøkt å begrunne og legitimere sin overkjøring av minoriteter.

Og hvis det var slik at det var noe suspekt ved den "egne interessekampen" HEF (og frikirker og en del andre) har ført de siste 20 år, må det vel være en enkel sak for Sommerfeldt å vise hvorfor den IKKE er prinsippfast. Hvor er den utilslørte egeninteressen til et humanistisk mindretall i å kreve et reelt skille mellom stat og kirke? Hvor er den skamløse egeninteressen i å kreve avvikling av en gravferdsordning som innebærer at ikke-troende må gravlegges formell regi av et trossamfunn de ikke vi ha med å gjøre - ja, kanskje har meldt seg ut av etter opprivende erfaringer og tunge overveielser?

Kort sagt: Hvordan vil Sommerfeldt begrunne at kamp mot et trossamfunns privilegier, er en (som han impliserer) egoistisk interessekamp?

Lars Gule

PS: Ikke kom med henvisninger til tradisjon, det er et tomt og meningsløst argument - som vil treffe Sommerfeldt som en boomerang.

Kommentar #19

Andreas Kjernald

0 innlegg  27 kommentarer

...och så det där med Jesus

Publisert rundt 7 år siden
Kjellrun Marie Sonefeldt. Gå til den siterte teksten.
Det eneste jeg vet om er at muslimene tar avstand fra tre-enighetslæren,som var en redningsplanke for kirken da den be vedtatt på Kirkemøtet i Nikea i år 325.

Jag uppskattar ditt inlägg och vill bara kort poängtera att muslimer, många är vänner till mig, tar avstand fra mye mer än tre-enighetsläran och lägger till en hel del till kristendomen. Den mest centrala skillnaden mellan Islam och Kristendomen är hur man ser på Jesus. 

Inom kristendomen är Jesus Gud. Han dog och uppstod från graven för vår skull i Anden kraft. 

Inom Islam är Jesus en profet som inte dog på ett kors.

Som Paulus sa: "And if Christ has not been raised, your faith is futile and you are still in your sins. Then those also who have fallen asleep in Christ have perished. If in Christ we have hope in this life only, we are of all people most to be pitied."

Dessa två, för att inte nämna Paulus varning om "ett annat evangelium...även om en ängel från himlen skulle komma med det" i Galaterbrevet. 


Kommentar #20

Jarle Veland

13 innlegg  92 kommentarer

Katten ut av sekken

Publisert nesten 7 år siden
Lars Gule fra humanetikere forbund skriver: " Kort sagt: Hvordan vil Sommerfeldt begrunne at kamp mot et trossamfunns privilegier, er en (som han impliserer) egoistisk interessekamp?" Så er katten ute av sekken. HEF ser det altså som sin oppgave å bekjempe privilegier, de er altså en kamporganisasjon. Det er rene ord for pengene og jeg takker for at det klarlegges. Selv ser jeg min tjeneste som prest mer som å utføre en tjeneste for folk i vårt land. Jeg stiller opp for folk i forbindelse med dødsfall og kriser i sammenhenger hvor mange trekker seg unna. Jeg inviterer til gudstjenester, også skoler til jul. Og det i et land hvor et stort flertall ønsker å feire jul og også velger å døpe sine barn. I et demokrati må man følge flertallets ønsker og samtidig ta hensyn til mindretallet uten å innføre mindretallsdiktatur. Så lenge mennesker ønsker mine tjenester vil jeg stille opp, og jeg vil gjerne også ta initiativ til folks beste som når jeg startet ten-sing kor, sorggrupper for etterlatte ved selvmord, ledet førstelinjetenesten for pårørende og etterlatte ved Sleipner-ulykken, eller arbeider for bedre trafikksikkerhet. At jeg som prest i den norske kirke står i en spesiell posisjon til å gå inn i slike ting ser HEF som å utøve et privilegium, og som noe de vil bekjempe. Jeg ser det som en anledning til å tjene folk når de ønsker det. Stålsett-utvalget har levert en prinsipiell utredning, og på mange måter synes det å ha skjedd mye på premissene til HEF. Det vi trenger nå er en debatt om hvor skjæringspunktet går mellom idealer og den nedarvede virkelighet vi lever i. Ingen ville i dag innføre at kirken skulle ha ansvar for gravferdsforvaltningen om et ikke var slik fra før. Men hva er flertallets ønsker i dag? Det må jeg bøye meg for, selv om jeg personlig like gjerne ser at det overføres et kommunalt organ eller til et eget selskap slik det skjer i Bergen. Og ønsker folk å vies i en kirke ønsker jeg fortsatt anledning til å kunne svare ja til det. Jarle Veland,sogneprest.

Mest leste siste måned

Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
24 dager siden / 1680 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
4 dager siden / 1477 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
24 dager siden / 1165 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
20 dager siden / 1151 visninger
White Christmas
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 1074 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
14 dager siden / 820 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 2 måneder siden / 800 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere