Religionspolitisk kortslutning

Mindre enn et år etter at Stortinget enstemmig vedtok at grunnlovens paragraf 2 skulle slå fast at samfunnet bygger på den kristne kulturarv, foreslår regjeringens tros- og livssynsutvalg å fjerne denne verdireferansen fra grunnloven. Det skjer med stemmene til SV og Senterpartiets kirkepolitikere som selv var med på kirkeforliket.

Hva er begrunnelsen? «Det har vært en utvikling», sier Rolf Reikvam (SV). «Vi må haste videre. Det handler om likebehandling», hevder Rune Skjælaaen (Sp). Skolens kristne formålsparagraf skal fjernes med samme begrunnelse: likebehandling.

Logisk brist. Dette er en kortslutning: Forestillingen om at vi må nøytralisere samfunnets forhold til sin egen kulturarv for å ivareta enkeltmenneskers rett til trosfrihet. Dette er sekulær aktivisme - ikke et forsøk på en samlende nasjonal politikk. Uten tydelige fellesverdier, for Norges del basert på vår kristne og humanistiske kulturarv, risikerer vi et verdivakuum med feilslått integrering og etablering av parallellsamfunn.

Utvalget vil fjerne kirkens rolle ved nasjonale markeringer, kort tid etter at kirken viste sin styrke som en samlende institusjon i forbindelse med terrorangrepet 22. juli. Oslo domkirke ble nasjonens sørgeplass, med minnemarkeringer og et spontant «hav» av blomster, lys og hilsener utenfor kirken. Det var verdig, åpent og inkluderende. Det viste kirkens relevans i et mangfoldig Norge.

Kirken bør fratas vigselsretten, mener utvalget, selv om dagens ordning fungerer godt. Hvorfor skal personer som ønsker å gifte seg i kirken måtte stille opp på Tinghuset? De som ønsker det må kunne få en større ramme for ekteskapet sitt enn et dommerbord. Forslaget vil dessuten skape mer statlig byråkrati. Derfor bør forslaget avvises.

Ansettelsesfriheten. Utvalget vil nekte statsstøtte til barne- og ungdomsorganisasjoner som sier nei til kvinnelige eller homofile ledere. Det bryter mot den samvittighetsfriheten som utvalget skulle verne om. KrF mener at staten ikke skal basere støtten på krav om politisk korrekte holdninger, men på arbeidet som utføres.

Det er positivt at utvalget slår fast at religionsutøvelse har en plass i det offentlige rom. Det vil nok høste motbør fra sekulære krefter. Utvalgets forslag om hijab i politiuniformen er imidlertid uklokt, fordi politiyrket er en spesiell tjeneste som stiller særlige krav til upartiskhet og uniformslikhet.

Kristendommens kraft. Norge og Europa ble ikke dannet i et verdinøytralt vakuum. Kristendommen har blitt misbrukt til å rettferdiggjøre overgrep og utbygging, men det kan ikke dermed underslås at kristne verdier bidro til at Europa fikk reformasjon og opplysningstid, kamp mot slaveri og fremvekst av demokrati og menneskerettigheter.

I Norge bidro kristendommen til sosial utjevning og rettsvern. De første kristne lovene ga alle nyfødte barn rett til å leve, flerkoneri opphørte og treller fikk frihet. Kirken bygde de første sykehusene i Norge, og konfirmasjonen ga folk flest lese- og skriveferdigheter, selve grunnlaget for økonomisk og sosial utvikling.

Vi har all grunn til bygge videre på denne stolte arven. Det er KrFs holdning. Nå må de andre partiene avklare sine syn.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LANDS PAPIRUTGAVE LØRDAG 12.0.12012