Ufine angrep på Tybring-Gjedde og Hustad - og en utfordring til flerkulturens forsvarere

Mange kritikere har vært saklige i denne debatten. Og jeg synes i grunn at Hadia Tajik selv har svart godt, om enn noe belærende.

Overraskende mange har likevel antydet at Tybring-Gjedde hadde en skjult agenda siden han stilte det famøse spørsmålet til muslimen Tajik (men da overser man glatt at han stilte spørsmålet også til den kritthvite, ikke-muslimske ministeren Inga Marte Thorkildsen). Det faller dermed på sin egen urimelighet. Dessuten: Tajik er en intelligent, tøff dame med ministerpost, og skal ikke "beskyttes" på denne måten. Hun klarer seg utmerket selv, og trenger ikke at noen spiller ut muslimkortet på hennes vegne.

De verste er likevel de som går til personangrep, trekker rasismekortet raskere enn sin egen skygge og bedriver bedriten stråmannsargumentasjon.

Erling Borgen er full av selvrettferdig harme og vet godt at han i meningseliten representerer Sannheten og dermed kan tillate seg hva som helst – og jammen meg får han det ikke på trykk i Dagsavisen. I en kronikk skriver han at Tybring-Gjedde og Jon Hustad representerer “et ekkelt gufs fra fortiden” – og alle som er kjent med elementær hitling vet hva han sikter til.

Han sier videre at “Hustad og Tybring-Gjedde har full rett til å slåss for en ny lov som skal nekte muslimer adgang til riket. Slike grep har jo vært gjennomført tidligere i vårt samfunn.”

Ingen av de to har tatt til orde for noe slikt. Det er stråmannsargumentasjon på tenåringsnivå. Men Dagsavisen trykker det hele – og gir det dermed legitimitet. Premisset er lagt: Tybring-Gjedde og Hustad er rasister og vil stenge landet for muslimer. Dermed kan argumentasjonen begynne. Ingenting er så enkelt som å argumentere mot en rasist, om enn aldri så fiktiv.

Runar Døving er ikke noe bedre. Han overser totalt retorikkens viktigste grunnlag, kunnskap og logiske argumenter, og tyr i stedet til en overdose patos. I Aftenposten skriver han “den sutrende frå­den” står ut av “kjeften” på Hustad – og at “de grå massene bak ham går i hane­marsj”. Personangrep og hitling, ingen logisk argumentasjon. Og mannen er professor!

Det går fint an å argumentere rasjonelt mot Hustad og Tybring-Gjedde. Og man må gjerne harselere litt med lutefisk, bunad og folkedans. Mange har gjort det. Og det er moro det. Men man skal ikke avfeie folks bekymringer for fremtiden som reaksjonære og grumsete.

Jeg er selv bekymret. Med fare for å stemples som det ene og det andre: Selv om de fleste innvandrere er hyggelige folk, er det mange negative sider ved innvandring.

Dette er virkeligheten: De som raner deg i parken, står bak overfallsvoldtekter, som trekker kniv i gjengoppgjør på Oslo S, de som driver trafficking og narkotikahandel, som rundstjeler eldre i hjemmene sine, som gjør innbrudd i huset ditt, som stjeler lommeboken din på T-banen, de tilhører normalt ikke majoritetskulturen. Noen av dem gjør det, men de aller fleste har en annen kulturell bakgrunn. Selv om meningseliten ikke vil erkjenne det.

Det er mange forklaringer på hvorfor det er slik, noen vil sikkert snakke om fattigdom og utenforskap og Schengen-avtalen som åpner grensene for EØS-borgere, men i denne sammenhengen er det irrelevant. For hendelser som dette skaper uansett frykt og usikkerhet, og det skal man ikke latterliggjøre. Denne fremtidspessimismen bygger på nåtidige hendelser, og er alt annet enn irrasjonell.

Det er nok mange her på Verdidebatt som har lyst til å møte dette innlegget med rasende stråmannsargumentasjon, personangrep og rasismeanklager. Det kan jeg gjøre lite med. Men jeg har en utfordring til forsvarerne av en liberal innvandringspolitikk og det flerkulturelle samfunnet:

Mange hevder at det er berikende for Norge med innvandring. Det kan godt hende. Men jeg ønsker meg konkrete eksempler. Hvilke verdier, handlemåter og tankesett fra andre kulturer veier opp for de negative sidene ved innvandringen som jeg listet opp over?

Tar dere utfordringen? Jeg skal møte eksemplene deres med et åpent sinn.