Verdidebatt

Norsk kultur

I disse dager hvor redaktører og rikssynsere over det ganske land kappes om å forklare oss hvor umulig det er å definere norsk kultur, eller om det lar seg definere, hvor omskiftelig det er, så kunne jeg tenke meg å likevel gjøre et forsøk.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg tror at den beste måten å gå frem på, for å finne det mest verdifulle og umistelige i norsk kultur er å tenke på hvilket samfunn du kunne ønske at dine barn og barnebarn vokser opp i. La oss si at utgangspunktet er at *alt* er forandret. Hva ville jeg da ha savnet mest?

17. mai, bunad og folkemusikk kan utgå. Det ikke *strengt* nødvendig. Jo, det er flott med barnetog, men jeg er sikker på at mine barnebarn kan leve fint uten. Svenske barn vokser jo tross alt opp i et velfungerende samfunn de også. Mine barn og barnebarn emigrere til Sverige og vokse opp der, uten at jeg vil bekymre meg det minste. Altså kan jeg fastslå at det ikke er noe av det spesialnorske jeg virkelig vil verne om. Verken pinnekjøtt eller Ibsen eller det norske språket er i og for seg avgjørende for det gode liv.

Det som derimot jeg verdsetter høyt er det egalitære samfunnet. Det at det er relativt kort vei fra bunn til topp. Det at vi forsøker å lage et sikkerhetsnett som favner alle (selv om vi aldri lykkes helt). Med et ord er dette likeverd. Det er noe flott og umistelig. Jeg ønsker meg ikke et amerikansk samfunn, selv om jeg er fullt klar over at det går fint an å leve der også!

Ærlighet og tillit mellom folk er noe annet som jeg verdsetter. Jeg liker å være litt naiv! Jeg synes det er fantastisk når man kan stole på en ukjent; at lommeboka blir levert tilbake etter at man har mistet den. Norge er ikke perfekt i så henseende, men vi har høyere grad av tillit til hverandre enn i de fleste andre land.

For å ikke gjøre dette for langt, så vil jeg nevne en siste ting: Arbeidsomhet og nøysomhet. Nøysomhet kan kanskje virke som en vits, men jeg tror fortsatt nordmenn lever etter prinsippet å sette tæring etter næring. Arbeidsomheten er under press, men det har iallefall kjennetegnet nordmenn som har overlevd her i steinrøysa.

Kan jeg få dette oppfylt for et fremtidig samfunn, så vil jeg si at det er godt nok. Alt det andre kan man endre på. Jeg tror nok dessverre at nettopp dennne kulturen ikke nødvendigvis vil overleve. Den er under press både gjennom innvandring, kommersialisering, ugudelighet, relativisme, invidualisme og en rekke andre sterke trender. Hva som skal til for å snu disse trendene er ikke godt å si og jeg mener det er berettiget å være bekymret.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt