Svein Skjei

14

Hva kan vitenskapen vite?

Publisert: 22. des 2012

Jeg regner meg som ateist og jeg har tro på at vitenskapen vil kunne gi oss mange gode svar. Men det betyr ikke nødvendigvis at dagens vitenskap vil kunne besvare alle spørsmål (og definitivt ikke at vitenskapen KAN svare på alt; jeg ser ofte påstander om at vitenskapen kan gi svar på alt, men er usikker på om det som egentlig menes er at vitenskapen en gang VIL KUNNE gi svar. Det er jo en viss forskjell, ikke sant?). Det betyr heller ikke at vi, menneskeheten, vil kunne finne svar på alt i løpet av den tiden vi som art har igjen. Å tallfeste en sannsynlighet for at menneskeheten vil kunne finne svar på ALT lar seg selvsagt ikke gjøre fordi vi vet ikke hva ALT er, ei heller hvor lenge menneskeheten vil eksistere. Men om vi forsøker å tenke oss mennesker og menneskeheten inn i hva vi vet om verden i dag, må vi vel erkjenne at vi er ganske små både i tid og rom, så en tro på at vi vil kunne finne alle svar er kanskje litt optimistisk? Dette er ting vi vet lite om. Men det kan synes som mange faktisk mener at dagens vitenskap kan svare på alt, det virker som om enkelte mener at vi nærmest har svar på alt og at mennesket har potensiale til å bli allvitende. Et slikt syn vil jeg tro bygger på uvitenhet om hva vi faktisk vet og ikke vet. Kanskje er en slik holdning den største bremseklossen som fremtidens vitenskap vil måtte slite med.

I 1894 uttalte fysikeren og senere vinner av Nobelprisen,Albert Michelson: «Selv om det aldri er trygt å si at fysikkens fremtid ikke har noen overraskelser som til og med er mer oppsiktsvekkende enn fortidens, virker det sannsynlig at de fleste av de underliggende hovedprinsippene allerede er vel etablert, og at videre fremskritt i hovedsak må søkes i en streng anvendelse av disse prinsippene på alle forekommende fenomener. Det er her vitenskapen å måle viser sin betydning – hvor kvantitative resultater er mer ønskelige enn kvalitativt arbeid. En fremstående fysiker har bemerket at fremtidens sannheter i fysikken må søkes i sjette desimal». Et par tiår etter skjedde som kjent et «paradigmeskifte» ved relativitetsteorien og kvantefysikken.

Flere vitenskapsorganisasjoner og seriøse vitenskapelige tidsskrifter har laget oversikter over problemområder innen dagens vitenskaper, ting som vitenskapen leter etter svar på. Innen mange av disse områdene er vi på sporet av svar, eller vi har gode teorier som kanskje ikke kan utprøves grunnet teknologisk utvikling o.a. Se fx Science liste over «So much more to know», John Baez - University of California «Open questions in physics» eller fra New Scientist «13 things that do not make sense». Mange av disse spørsmålene er vi sikkert i nærheten av å finne svar på, mens andre nok er adskillig lengre borte.

Områder som jeg personlig synes er spesielt interessante er de som omhandler fysikk, og særlig knyttet til kosmologi og til kvantefysikken.

Mange tror at Big Bang teorien er fullstendig og at den er tilfredsstillende forklart i alle henseende. Det er den teorien som har klart størst tilslutning fra dagens vitenskaper, men det finnes problemer også knyttet til den. Horisont problemet, universets flathet og problemet med magnetisk mono-pol, er de som oftest nevnes. En variant av teorien om en kosmisk inflasjonsfase løser noen av problemene i forbindelse med Big Bang, men skaper også nye. Ett av dem er fininnstillingsproblemet (fine tuning), som krever en ekstrem fininnstilling av startbetingelsene for den ekspansjonen som skjedde under inflasjonsfasen. Mørk materie og mørk energi er andre områder hvor vi ikke vet svar. Standardmodellen i partikkelfysikk beskriver kun 5% av det synlige universet vårt.

Et annet område hvor fysikerne ikke forstår de observasjonene de gjør er innen kvantefysikken. Særlig er det det som kalles sammenfiltring, quantum entanglement, som skaper hodebry. Dette er spørsmål som har forundret fysikerne i over 80 år, men fremdeles kan vi ikke si at vi er nærmere et svar. Mange kjenner sitatene fra Einstein om «spokhafte fernwirkung» og at han liker å tro at månen er der selv om vi ikke ser på den. I kvantefysikken vises til reality og locality (svært enkelt sagt:non-locality i kvantefysikken viser til at fx partikkelpar som adskilles påvirkes av hverandre over store avstander og raskere enn lysets hastighet;non-reality i kvantefysikken viser til at virkeligheten skapes av observasjon ved at observasjon kollapser bølgefunksjonen (Schrödingerligningen) og gjør at fx en partikkel inntar en fast tilstand).

Alle som er interessert i partikkelfysikk kjenner til de eksperimentene som er gjort etter John Stewart Bell kom med sine «inequalities» hvor kvantefysikkens «mystikk» kunne utprøves, og de eksperimentene som ble gjort bl.a av Alain Aspect på 80-tallet, men kanskje ikke så mange er kjent med nye eksperimenter som ikke bare bekrefter funnene fra tidligere, men faktisk gjør situasjonen enda mer uforståelig. Forsøk gjort i 2007 viser at vi verken kan ha locality eller reality.

Jakten på en teori om alt har pågått en stund, en Theory of Everything (ToE) som skal forene en Grand Unified Theory (GUT) med gravitasjonen. Mange, blant dem Steven Hawking, har hatt tro på M-teorien som en kandidat. M-teorien er pr i dag en teori som litt enkelt sagt forener diverse strengeteorier, og som bl.a opererer med totalt 11 dimensjoner, dvs 7 i tillegg til tre rom- og en tidsdimensjon som vi kjenner i dag. Ingen har så langt kunnet påvise noen nye dimensjoner. Mange mener også at denne ToE avhenger av en form for supersymmetri som nyere forsøk antyder kanskje ikke finnes.

Et annet felt som nå har kommet særlig i vitenskapsfilosofenes søkelys er mulige pre-big bang scenarier. Steven Hawking kom i sin siste bok med utsagn om filosofiens død, noe som åpenbart provoserte en del filosofer (se linken).

Noen av disse problemområdene reiser også spørsmål om vitenskapens evne til å kunne verifisere eller falsifisere teorier. Det er vanskelig å se hvordan fx pre-big bang teorier engang skal kunne testes rent matematisk all den tid vi kun kan spekulere i hvilke premisser som skal legges til grunn.

Men igjen, de problemene som er nevnt her er kjente problemer. Det som vitenskapshistorien har fortalt oss er at ny viten gjerne åpenbarer nye problemområder. Filosofen Arne Næss har sagt at «Arealet av det vi vet er forsvinnende lite i forhold til arealet av det vi ikke vet. Det er enorme områder der vi ikke engang kan formulere vår uvitenhet. Det er et fremskritt hver gang man kan si: Her er noe vi ikke vet noe om. Altså når uvitenheten lar seg presist formulere». Næss skal også ha sagt at «Kunnskapen gir lys, men med økt lys ser vi også økt mørke».Dette er områder det i dag er meningsløst å spekulere i. Vi aner ikke hvilke spørsmål som kan stilles.

Og det er vel også tillatt å spørre hva vi mennesker vil være i stand til å kunne vite. Hvor sannsynlig er det at vi er de mest intelligente vesener som universet kan frembringe? Hvor sannsynlig kan det være at mennesket skal kunne bli allvitende? Selvsagt kan vi ikke tallfeste denne sannsynligheten, men det er jo lov å spekulere. Ikke særlig sannsynlig etter mine begreper (ta en kikk på denne fine videoen, det tar kun 6 minutter).

Jeg tar med et lite sitat til slutt fra kvantefysikeren Niels Bohr: «I fysikken, hvor vi dog har med så langt simplere forhold at gøre enn i psykologien, belæres vi jo atter og atter om, at vor opgave ikke er at trænge ind i tingenes væsen, hvad vi heller slet ikke ved, hvad ville sige, men blot at udvikle de begreber, der tillader os på frugtbar måde at tale med hverandre om forteelserne i naturen».

Om vi som har tillit til vitenskapen som et verktøy som hjelper oss i vår forståelse av verden ikke kan vise en smule ydmykhet i forhold til hva vi som mennesker vet og vil kunne vite, er vi like «religiøse» som enhver gudstilbeder.

La meg for ordens skyld legge til helt til slutt at jeg har ikke gjort forsøk på å forklare noen av problemene over, jeg viser kun til at de eksisterer som problemområder; om det skulle være en og annen feil i mine fremstillinger må disse gjerne rettes på :-)

God Jul!

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #101

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3182 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Svein Skjei. Gå til den siterte teksten.

Jeg jobber energisk med å svekke min. Det er nok en grunnleggende pessimisme som ligger under er jeg redd. Kanskje ikke så mye å gjøre med. Du har nevnt røde piller? :-)

personlig foretrekker jeg de blå pillene, smaker mye bedre, og ser så pene farger etterpå %-)

for min del handler det ikke bare om skepsis, men også hva som er rimelig, funksjonelt,  litt om tidligere erfaringer og veldig treg tenking, det siste er jeg ekspert på.

Kommentar #102

Thomas Haugen

0 innlegg  29 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Det var i utgangspunktet ment til han andre Svein, han Nyborg:)

 

Men jeg synes du har mye godt og si, og en fin måte å debattere på (til eksempel for enkelte andre her inne), så jeg har ingen problemer med at det komplimentet også går til deg:)

Kommentar #103

Svein Skjei

14 innlegg  925 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Thomas Haugen. Gå til den siterte teksten.

Det var i utgangspunktet ment til han andre Svein, han Nyborg:)

He, he, hadde en mistanke om det ja - jeg har også sansen for enkelte av Svein N's innspill, men av og til blir han litt for svevende for min verden :)

Kommentar #104

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Summen

Publisert over 6 år siden
Thomas Haugen. Gå til den siterte teksten.
Det var i utgangspunktet ment til han andre Svein, han Nyborg:)

Kanskje summen av alt det lille hver enkelt av oss ser vil danne en større virkelighet om vi kobler :-)

Kommentar #105

Svein Skjei

14 innlegg  925 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Det er det da heller ingen som gjør?

Det jeg siktet til her var først og fremst det kosmologiske antropiske prinsippet og grunnlaget for dette.

Hvorvidt vi har lært «mye» etter Einstein kan selvsagt diskuteres (jeg snakker primært om fysikk og spesielt kvanteteori). Det vi har lært om universet er lite annet enn følger av relativitetsteorien. Fremdeles kan vi ikke svare på det grunnleggende spørsmålet som opptok Einstein de siste 20 år av hans liv. Det som er gjort i ettertid bekrefter kun Bohrs tolkning av kvantefysikken, ingen ting tyder foreløpig på at det finnes slike skjulte variable som Einstein hevdet måtte finnes.

Ut over dette er det de siste par tiår brukt utrolig mye hjernekraft på diverse strengeteorier, men det eneste de har gitt oss er avansert matematikk og ideer om skjulte dimensjoner. Ikke en eneste testbar forutsigelse er produsert. Vi aner ikke om vi er på vei mot et riktig svar. Mange, fx fysikeren Lee Smolin, mener at det ikke vil kunne føre til noe.

Large Hadron Collider har sannsynligvis gitt oss Higgs-bosonet, men ut over dette virker det som mange er litt skuffet. Mange hadde nok håpet at LHC også skulle gi indikasjoner på ny fysikk, slik som fx supersymmetri. Selvsagt kan det skje, men hittil er det lite som tyder på at det vil. Hvorvidt LHC vil kunne finne svar på hva mørk materie er, er usikkert.

Et problem for partikkelfysikken er at om vi skal kunne finne partikler på et enda lavere nivå kreves så enorme energimengder at det ikke vil være fysisk eller økonomisk mulig, som du også er inne på, å konstruere slike partikkelakselleratorer. Den økonomiske stagnasjonen kan hindre videre fremskritt. De rikeste landene vil kanskje måtte prioritere helt andre ting en kostbart utstyr for utforsking av universet og dets byggeklosser.

Så spørsmålet er om vi bør være optimister eller pessimister. Svaret er ikke gitt. Selv er jeg realist. Men jeg tror ikke dagens fysikk vil finne særlig nye svar. Jeg tror at en «ny fysikk», særlig mht kvantemekanikken, vil måtte finnes.

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
25 dager siden / 8356 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
26 dager siden / 6312 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 6037 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
20 dager siden / 3363 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
15 dager siden / 2637 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
23 dager siden / 2164 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
11 dager siden / 1973 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
9 dager siden / 1730 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
13 dager siden / 1713 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
9 dager siden / 1567 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere