Verdidebatt

Uten julens mysterium ingen frelse

"Caro cardo salutis – kjøttet er det frelsen 'henger' på" , sa den kristne teologen Tertullian (160- ca. 220). Underforstått, uten julens mysterium, at Gud ble menneske i Jesus Kristus, ville det ikke vært noen frelse.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Noen ganger sier vi mennesker at vi har tenkt på noen, men de færreste av oss vet oss elsket fordi noen har tenkt på oss. De fleste av oss vet oss elsket nettopp fordi vi har kjent kjærligheten som kropp, berøring, tilstedeværelse. Slik sett er kjærligheten alltid en erfarbar størrelse, den skriver seg inni våre liv – hud mot hud. Den møter oss gjennom andre mennesker, gjennom hånden som varsomt stryker, øyet som ser, ordene vi bruker for å gi kjærligheten et språk. Kjærligheten er total, ønsker å favne alt, derfor krever den krever at mennesket tar i bruk alle sine sanser dersom det skal elske helt og fullt. Og omvendt, om mennesket skal vite seg elsket må alle våre sanser berøres, må kjærligheten bli til en erfaring som sitter i det dypeste av oss. Kjærligheten søker ikke bare om få ta litt av oss i eie, men alt vi bærer på og har.

Guds kjærlighets språk er kroppens språk. Guds kjærlighet er naken hud, som møter oss gjennom et lite barn, nyfødt, sårbart. Det er dette frelsen “henger” på - Gud har i sannhet blitt menneske. Den guddommelige kjærligheten er ikke en ide eller tanke, men en kjærlighet som ikler seg kjøtt og blod.

Gjennom nesten 1700 år har den kristne kirken feiret julehøytiden. Foranledningen til julefeiringen finner vi blant annet hos de kristne i Alexandria i Egypt tidlig på 300-tallet. Der fantes det nemlig noen gnostisk inspirerte kristne som tolket Jesu dåp som en hendelse der mennesket Jesus ble til gudemennesket Jesus. Dåpen var “adopsjon” fra Guds side og forstått som fødselsdagen til gudemennesket Jesus. Dermed oppstod det etter hvert et behov for å feire Jesu fødsel som en understrekning av et uoppgivelig faktum – nemlig at kjøttet er det frelsen “henger” på. Jesus ble ikke til et gudemenneske gjennom dåpen, men var sann Gud og sant menneske fra fødselen av, ja faktisk fra unnfangelsen av.

Det er denne forståelsen som skjuler seg bak de noe misvisende ordene “jomfrufødsel”. Jesu unnfangelse og fødsel handler om to ting “hvem” Jesus er og “hvordan” Gud frelser – i siste instans dreier det seg om hvordan kjærligheten ytrer seg. Hvordan vet vi mennesker oss elsket, hva er overhodet kjærlighet for noe? Julens mysterium går til det dypeste av våre erfaringer av kjærlighet, både den vi gir og den vi får motta. Det store spørsmålet handler om hvorvidt kjærligheten, den menneskelige så vel som den guddommelige, først og fremst en ide, en kjærlighet som nøyer seg med tanken.  Inkarnasjonen og julefeiringen dreier det seg at  kjærligheten må være en erfarbar størrelse, ikledd kropp formidlet gjennom kropp! Barnet i krybben innbyr til undring og forundring, og spør oss om hvordan vi mennesker vet oss elsket, med hodet eller kroppen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt