Verdidebatt

Giske burde gå av

Han hevder å representere staten, men hans handlinger går lenger. Formodentlig tror statsråden at han er staten. I kontrollkomiteen nekter han å svare på spørsmål som ikke passer ham

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Trond Giske forsøker å forvandle avsløringen av hans flørting med korrupsjon til en diskusjon om statlig eierskap, eierdialog og lederutvikling. 

Det ble en lang høring i løpet av gårsdagen. To valgkomiteer, tre styreledere, fem økter fra 11.30 til godt ut på kvelden. I løpet av dagen fikk man høre mye.

Høringen presenterte et helhetlig narrativ, selv om mange av de tilstedeværende forståelig nok var forsiktige med å uttale seg, ettersom de er tvunget samarbeide med Giskes Nærings- og Handelsdepartement også i fremtiden.

Ingen av de oppmøtte, og det kan gjentas, ingen, av de høyt kvalifiserte lederne fra noen av de mest prestisjetunge selskaper i Norge, som leverte sitt vitnemål til kontrollkomiteen onsdag, hadde opplevd lignende fra eierskapets side som i møte med Trond Giske og hans departement.

Ved siden av ham selv ved høringsbordet under dagens avsluttende seanse sitter en tydelig oppskaket Mette I. Wikborg, statens representant i Telenors nominasjonskomité. Det var tidligere i høringen blitt kjent at det var hun som spilte inn Tore O. Sandviks navn i prosessen om ny Telenor direktør. Sandvik har vært en av Giskes nærmeste venner siden tidlige AUF dager.

Wikborg får ikke lov å svare på spørsmål om ikke Giske først gir henne eksplisitt tillatelse. Giske holder tak i mikrofonen når hun snakker, klar til å avbryte.

Både Telenor-saken, Entra-saken og utnevnelsen av Roald Flåthen til fullt betalt vara-medlem i Kongsberggruppens styre bærer trekk av de samme metoder.

Om man tillegger Trond Giske og departementet den aller beste hensikt, kan man kanskje skylde det hele på dårlig planlegging og en manglende forståelse for de gjeldende regler og protokoller, noe som burde være lite sannsynlig all den tilgang man har på erfarne byråkrater og juridiske rådgivere.

Er man derimot mer kynisk innstilt tegnes et klinkende klart bilde av manipulering og intrikate spill basert på partibøker og gammelt kameratskap. Alle vitnemålene peker i denne retning.

I Telenor hadde man vært igjennom over en ni måneder lang prosess og i 23 møter gått igjennom 70 kandidater til nytt styremedlem – Så kom innstillingen av Giskes venn,Tore O. Sandvik, sammen med et knippe nye kriterier. To uker etter at prosessen var avsluttet.

Valgkomiteen kom frem til at Sandvik ikke var i nærheten av å ha kompetanse til en slik posisjon -- de konkluderte også med at hans forhold til Giske er for nært, de sa nei.

Da skiftet Giske taktikk, han krever at styret isteden innsetter Halvard Bakke, også en nær venn – og enda en som har partiboken i orden. Bakke var tidligere kulturminister for Arbeiderpartiet, og satt som styreleder i NRK, en stilling han var utpekt til av ingen andre enn Giske selv. Nominasjonskomiteen godtar til sist motvillig Giskes kandidat denne gangen.

Historien ender imidlertid ikke her. Giske makter å tvinge styret til å gi Tore O. Sandviks en plass i Telenors bedriftsforsamling, et organ som blant andre oppgaver har å overse styrets virksomhet.

I stedet for å ha en ny venn i Telenors ledelse, endte styrets innledende motvilje med at Trond Giske nå har to.

Jusprofessor Beate Sjåfjell forteller til TV2 at det minner om korrupsjon. – Giske skal tenke på landets beste i forvaltningen av statseide bedrifter, ikke på hva som er best for sin egen omgangskrets, sier hun.

Styret i Entra kom frem til at Giskes gode venn Rune Olsø ikke var kvalifisert til stillingen som ny Entra direktør. Så da byttet man like gjerne ut styret, i dette som kanskje er den mest graverende av sakene som var oppe til høring.

Rune Olsø har vært leder i Trondheim Arbeiderparti og har vært en nær venn av Giske siden 1989. Han har virket som fungerende direktør i Entra siden Kyrre Olaf Johansen gikk av i april.

Under gårsdagens høring kom det frem at en styremøteprotokoll er forfalsket, den som dokumenterte kupp-forsøket 7. mai hvor Ketil Fjerdingen blant andre forsøkte å få innsatt Rune Olsø som fast Entra direktør gjennom et benkeforslag. Forslaget som da ble nedstemt.

Investor Ketil Fjerdingen skal også være en nær venn av Olsø, som skal ha hjulpet ham med å få gjennomført et hotellprosjekt i Trondheim da han var politiker der i følge NA24.

- I den nye versjonen av protokollen er referatet på benkeforslaget om ansettelsen av Rune Olsø borte, sier daværende styreleder Grace Reksten Skaugen. Hun kan også fortelle at hun aldri før har opplevd at man forsøker å innsette en direktør i et milliardforetak uanmeldt på et styremøte, uten en prosess som involverer andre kandidater.

Den 14. mai må Reksten gå som styreleder sammen med to andre medlemmer. Det var Trond Giske som tok denne beslutningen under selskapets generalforsamling. Først etter dette erklærer han seg inhabil grunnet hans vennskap med Olsø.

Den 26. september blir Olsø endelig utnevnt av den nye styresammensetningen med 4 mot 3 stemmer, med en lønn på 4,2 millioner.

Ifølge den nye styrelederen Siri Hatlen ble styreprotokollen sendt fra Reksten Skaugen til administrasjonen i Entra. Der satt finansdirektør Anne Harris og ingen andre enn Rune Olsø.

Reksten er i høringen også sterkt kritisk til opptreden fra elementer i Entra styret som gir utrykk for at de har støtte fra Nærings- og Handelsdepartementet. Elementer som kan forstås til å være Kjetil Fjerdingen og hans støttespillere, uten at hun selv nevner navn.

I ettertid har Olsø trukket seg fra stillingen, dog med 4 millioner kroner i etterlønn. Bård Vegard Solhjell som setteråd tok beslutningen om å kaste Ida Helliesen, Kjetil Fjerdingen og Ottar B. Guttelvik fra styret til Entra.

I tillegg tok man på gårsdagens høring for seg opprettelsen av en ekstra-ordinær vara-plass i styret til våpenprodusenten Kongsberg gruppen, som ble opprettet for LO-leder Roar Flåthen, i en periode hvor det ikke var planer om å gjøre noen skifter i styret.

Denne saken er mindre graverende, selv om den riktignok demonstrerer en politisering av næringslivet som burde anses som suspekt, i det minste.

En slik politisering har man også sett i fortiden, fra høyresiden. Selv om Klassekampens overskrift fra gårsdagen om at høyresiden har utnevnt flere partimedlemmer til høye  posisjoner enn Arbeiderpartiet, har vist seg å være feil.

Forskjellen mellom denne saken og de andre to er at her er det tydeligvis Arbeiderpartiet som har dratt fordel, og Roald Flåten gjennom sin forbindelse til partiet, ikke Giske personlig og hans omgangskrets. Det er problematisk det som hender, men det er ikke ekstraordinært.

Man demonstrerer imidlertid nøyaktig de samme taktikker som man så både i Telenor og i Entra, fra Giskes departement. Protokoller blir tilsidesatt, og tidspress som politisk press lagt på valgkomiteen i det man forsøker å tvinge sin kandidat inn i selskapet mot ledelsens ønske.

Leder av valgkomiteen Sverre Valvik kunne svare på spørsmål fra kontrollkomiteens leder Anders Amundsen at han; - aldri hadde opplevd lignende. - at en avgjørelse om utskifte i styresammensetningen tidligst ville gjøres neste år ved generalforsamlingen, under normale omstendigheter.

Amundsen stilte også spørsmål ved om hvordan Flåthen, nå som vara-representant i styret kunne tjene det dobbelte av den han gjorde da han tidligere satt som fullt styremedlem i det samme selskapet.

Martin Kolberg og SVs Hallgeir Langeland hevder med tungen rett i munnen at det verste som har hendt her er at innstillingene til nyansettelser kom et lite grann for sent. Trond Giske brukte sin taletid i kontrollkomiteen til å snakke om nasjonalt eierskap. Lignende toner ble slått an av statsminister Jens Stoltenberg i etterkant av høringen.

Dette er intet mindre enn bortsnakking, om ikke direkte løgn. At man med fordel bør ha partibøkene i orden om man vil lykkes i norsk statseid næringsliv er kanskje en kjent og dessverre implisitt godkjent sak, men dette tilfellet handler om mer enn Arbeiderpartiet.

Høringen demonstrerer ulempen ved å ha et politisert næringsliv -- man burde ta en bredere debatt -- men det er ikke kjernen.

Ved kjernen av saken står en politiker, Trond Giske, som misbruker sin stilling for og oppnå personlige fordeler til en grad som ikke kun burde spå hans ende i rikspolitikken nå som den er kjent, men som også kanskje burde medføre kriminelt ansvar.

Gårsdagens høring burde ikke spå slutten på denne saken, men begynnelsen. Anders Amundsen som leder av Kontrollkomiteen burde ha vett og mot nok til å ta den videre.

Hjemmeside: KonservativtSamfunn.com

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt