Sissel Rogne

1

Jul for alle

«Julesangboka vår er ment som en inkluderende invitasjon til sang og hygge der alle kan være med – uten å støte noen.» sier forlagssjef i Humanist forlag, Bente Pihlstrøm, som ikke skjønner reaksjonene på omskrivingen av «Deilig er jorden»

Publisert: 19. des 2012

Tradisjoner og kulturarv.

For meg handler det ikke om at en omskriving av en av våre mest kjære julesanger er truende. Det handler om å la «Deilig er jorden» få være nettopp det den er, en del av oppveksten, noe kjent og gjenkjennbart. Det er flott at det skrives verdslige julesanger, men hvorfor ikke lage helt nye? Teksten i denne sangen er jo vakker, og hadde gått rett hjem hos mange dersom den ikke var en kopi, en omskriving av det kjente. Som tidligere humanetiker syns jeg allikevel det blir feil å avkristne de tradisjonelle julesangene. Det riktige vil være å lage nye.

 Det er lov å tenke selv.

 Jeg har vært medlem av Human Etisk Forbund og engasjert i lokallaget. Jeg meldte meg inn i den tro at humanetikere er åpne og inkluderende, og at de fremmer troen på mennesket og det åpne sinn.  Vendepunktet ble kampanjen «ingen liker å bli lurt.» «Evnen til å tenke selv og være kritisk er det beste middelet mot å bli lurt. Den evnen er vi sikre på at du har», sier de, og det er nettopp der jeg faller av. Hvis Human Etisk Forbund mener at folk evner å tenke selv, så skurrer det for meg at de skal kjøre en kampanje for å fremme nettopp dette. Hvis jeg sier jeg har troen på mennesket og dets evne til kritisk tenkning, så trenger jeg ikke å fortelle dem hva de skal være kritiske til.

Kunnskap gir valgmuligheter.

 I vårt hus hører vi på julesanger hele adventstiden, det er blitt en del av vår tradisjon. Og vi hører på både tradisjonelle sanger med kristent budskap like gjerne som mer moderne, verdslige sanger. Mine to barn har vokst opp med et uproblematisk forhold til religioner, de har deltatt på noen juleavslutninger i kirken, og noen avslutninger på skolen uten religiøst innhold, og har ikke tatt skade av noe av delene. De har tilegnet seg en kjennskap til innholdet i juleevangeliet, og kan sette pris på at mye av den kristne delen av kulturarven vår er hyggelig, selv om de ikke er religiøse.

 Jeg mener at kjennskap til vår historie og kulturarv, samt kunnskap om de forskjellige religionene er med på at den enkelte står bedre rustet til å ta sine egne valg senere i livet. Hvis humanetikere eller mennesker fra andre trossamfunn nekter seg selv og sine barn å lytte til sanger med kristent budskap eller tilegne seg kunnskap om kristendommen, så forstår jeg ikke hvordan de skal ha kunnskap nok til å ta avstand fra den?

Skremselspropaganda eller åpenhet?

 Hvorfor ikke ha et avslappet forhold til andres tro og religion? Akkurat som vi burde være åpne for andres bakgrunn og kultur. Som foreldre burde vi avmystifisere andre kulturer, andre religioner og andre tankesett ved å lære om dem. Dermed bidrar vi til å skape et felleskap og det å ha toleranse for hverandre. Jeg mener det blir feil å skape en urealistisk frykt, noe som lett blir situasjonen dersom vi skal nekte ungene våre å delta på en juleavslutning i kirken, eller nekte dem å høre de tradisjonelle julesangene med kristent budskap. Skal vi også holde dem unna naboens unger fordi de er muslimer?

Åpenhet og nysgjerrighet er positivt for utviklingen, så la nå mennesket få bruke sin evne til kritisk tenkning. Jeg velger å ha troen på mennesket, valgfriheten og fornuften.

Deilig er jorden!

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere