Verdidebatt

Testspørsmål

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For litt siden hadde jeg inne et innlegg der jeg stilte kristne, muslimer og andre et testspørsmål.        Bakgrunnen var at at en mor satt på en kafe og drakk alkohol, "sløret i blikket" med et lite barn krypende på gulvet uten tilsyn.  Den som observerte dette, en kjent profilert muslim, skrytte av at han hadde gitt denne moren en skikkelig og indignert moralpreken.

Mitt ærend var å spørre hva andre ville ha gjort i en slik situasjon, eller kanskje rettere, mente de burde ha gjort.  Særlig var jeg spent på de kristnes svar i dette. Spørsmålet var kanskje litt "rart" som en sa. Men slik skal testspørsmål av og til være. Jeg regner nemlig med at alle ville vi ha svart like positivt som den "barmhjertige samaritan", om vi hadde funnet noen i såret tilstand på gaten eller i grøfta.                                                                                                                     Spørsmålet er bare om hvor sterke signaler fra et medmenneske som skal til før moralisten i oss slipper taket, og "samaritanen" i oss våkner.

Resultatet var skuffende. Vi kunne jo tenke oss for.eks. at "sløret i blikket" ikke var slør, men tårer, hva da ?   Ikke en kristen tok opp denne muligheten og drøftet den, enda jeg la opp til dette.                                                                                                                            En av de "gudløse" gav meg skjennepreken fordi jeg forsøkte å sette muslimer opp mot kristne.  Ellers var det mange innfallsvinkler som ikke hadde noe med selve poenget å gjøre.  Slikt er jo ikke uvanlig, så det tar jeg ikke med her. Men det ble hvertfall to kristnes svar som egentlig var vanskelig å forstå meningen i, annet enn at den ene gjerne ville ha inn flere muslimer for å demme opp for alkoholbruken her i landet.

Men det mest skuffende var at det var ingen som gadd filosofere rundt dette engang. På forunderlig vis havnet dette innlegget fort opp på plassen for "lesertips".  Da tenkte jeg at nå er det godt synlig. og mange vil godkjenne dette som "bra" og betimelig spørsmål. Men dengang ei, kollonnen for gode innlegg nådde ikke denne saken  opp til - alt ble forbigått i stillhet.  Bare en, og han er agnostiker, var ærlig nok til å innrømme at han ikke visste hva han ville gjort. Og der står jeg selv også - selv jeg som har hatt tredjeparten av mitt arbeisdsliv innenfor rusomsorgen på gateplan.                                                                                                                       Jeppe på Bjergets berømte hjertesukk om at "alle sier (og ser) at Jeppe drikker - men ingen spør (eller vil lytte) hvorfor". burde først og fremst kalle på barmhjertighet, og ikke på moralpreken. Noen trenger det også, men, det går å holde disse saker fra hverandre ?

Jeg tør nesten ikke stille flere spørsmål, og særlig ikke jeg som av en blogger på en annen tråd her har fått på meg at jeg er en " som tråkker på dem som ligger nede".  Jeg vet kanskje ikke hva jeg ville ha gjort i ovennevnte tilfelle, men jeg vet definitivt hva jeg burde ha gjort.

Jeg vet ikke hva Muhammed, utstyrt med sitt sverd ville ha gjort.  Men jeg vet definitivt hva Jesus ville ha gjort, og gjør fortsatt.

Matt 11:28
 28 Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!

Er vi som kristne, barmhjertighetens og nestekjærlighetens budbærere, eller er vi først og fremst moralister ?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt